Den ’store skare’ går på «veien» til Guds organisasjon
Kapittel 16
Den ’store skare’ går på «veien» til Guds organisasjon
1, 2. Når får Jesaja, kapittel 35, en åndelig oppfyllelse, og hvilken beskrivelse finner vi i de to første versene?
MANGE av trekkene ved profetien i Jesaja 35 blir oppfylt nå, før Babylon den store blir ødelagt. Men under ’Fredsfyrstens’ tusenårige styre kommer de til å få en bokstavelig oppfyllelse på menneskeheten. Det som vil ha blitt gjennomført i åndelig forstand, vil også bli gjennomført i bokstavelig forstand. Den større, åndelige oppfyllelse av denne profetien finner sted nå, i og med at Guds tjenere er blitt gjenreist etter fangenskapet under Babylon den store. Profeten Jesaja beskrev dette med disse vakre ordene:
2 «Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja rope av fryd. Libanons herlighet får den i gave, Karmels og Sarons prakt. Folket skal få se [Jehovas] herlighet.» — Jesaja 35: 1, 2.
3. Hvor var det et øde land i det sjette århundre før Kristus, og hvordan kunne det glede seg?
3 Hvor var det ørkenen, villmarken og ødemarken lå? I det sjette århundre før Kristus var det i Juda rikes område. I 537 f.Kr. hadde dette landet ligget øde og vært uten innbyggere i 70 år. Men hvordan kunne en ørken glede seg? Det ville bli nødvendig at de som før hadde bodd der, flyttet tilbake dit. Landet skulle opphøyes fra sin fornedrede tilstand og få samme verdighet som Libanons høye og imponerende fjell.
En symbolsk Edens hage blir frembrakt
4, 5. a) Når i nyere tid fant en lignende forvandling sted, og hvordan? b) Hva ble resultatet av at den salvede rest ble gjenreist? c) Hvordan beskrev Jesaja 35: 5—7 de salvedes nye åndelige tilstand?
4 Det at et land ble forvandlet fra en tilstand hvor Gud åpenbart hadde forlatt det, til en tilstand hvor det igjen var åpenbart at det hadde hans gunst, svarer i vår tid i åndelig forstand til noe som begynte å skje i 1919. Jehovas gjenreiste folk var fast besluttet på å dra full nytte av den fredsperioden som da hadde begynt. Den større Kyros, Jesus Kristus, og hans Far, Jehova Gud, gav den utfridde rest av åndelige israelitter i oppdrag å utføre et storslått arbeid. Dette arbeidet svarte til det at den hjemvendte rest av israelitter gjenoppbygde Jehovas tempel i 537 f.Kr. Gjenoppbyggingsarbeidet etter 1919 førte til at det ble frembrakt en symbolsk Edens hage.
5 Dette var blitt forutsagt ved det som videre står i Jesaja 35: «Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper. Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder. Sjakalenes mark blir en hvileplass, hvor gresset gror mellom rør og siv.» — Jesaja 35: 5—7.
6. Hva har det at det fortsatt finnes et motbilledlig Edom, ikke kunnet forhindre, og hvem er det i vår tid som roper av jubel sammen med den gjenreiste rest?
6 Det at det finnes et motbilledlig Edom i vår tid, har ikke forhindret at det åndelige Israel er blitt gjenreist til en paradisisk tilstand som en oppfyllelse av Jesaja, kapittel 35. Vår tids edomitter har derfor ingen grunn til å glede seg, slik den gjenreiste rest av det åndelige Israel gjør, sammen med den stadig større ’store skare’. Den ’store skare’ bidrar i høy grad til at det åndelige paradis som Jehovas vitner i vår tid befinner seg i, blir bevart.
7. Hva hadde de salvede ikke sett med forstandens øyne før 1914, men hva skjedde?
7 Før «folkeslagenes tid» utløp, hadde de åndelige israelitter ikke fått sin forstands øyne åpnet, så de kunne se at en rest av dem fremdeles skulle befinne seg her på jorden når alle de vanskelighetene som skulle begynne i 1914, nådde sin avslutning. De var heller ikke klar over at de og den ’store skare’ av «andre sauer» skulle få det privilegium å avlegge et verdensomfattende vitnesbyrd om at Guds messianske rike var opprettet. I 1919 ble derfor den salvede rests i åndelig forstand blinde øyne åpnet, og for et syn av den nærmeste framtid disse åpnede øyne fikk se!
8. Hvilken virkning hadde de to stevnene i Cedar Point i Ohio på de salvedes åndelige ører og tunge?
8 På stevnene i Cedar Point i Ohio i 1919 og 1922 fikk de salvede en viss antydning om hvilket arbeid som lå foran dem. De var fast besluttet på å påta seg det oppdraget de fikk. Deres åndelige ører ble lukket opp, så de hørte det oppildnende budskapet om Guds rike og forstod hvor viktig det var å forkynne det. Det var som om de som en hjort gjorde et stort sprang ut i tjenesten for å forkynne om dette lenge ventede rike. Med sin tunge, som hittil hadde vært stum, jublet de over at det messianske rike hadde tatt makten i himmelen. — Åpenbaringen 14: 1—6.
9. Hvordan var det i åndelig forstand som om kilder brøt fram i ørkenen?
9 Ja, det var som om kilder hadde brutt fram i et åndelig område som før hadde vært tørt og øde, slik at alt nå så grønt og frodig ut — alt lå til rette for størst mulig produktivitet. Det var ikke rart at Jehovas gjenreiste folk jublet av glede og følte seg styrket som en hjort, som med letthet klatrer opp i høyden. Sannhetens vann, den sannhet at Guds rike var blitt opprettet med Jesus Kristus som konge i 1914, vellet fram med tiltagende styrke og hadde en svært forfriskende virkning. — Jesaja 44: 1—4.
«Den hellige vei»
10, 11. a) Hva betydde denne forfriskende forandringen? b) Hvilken vei fulgte de salvede til det åndelige paradis, og hvordan beskriver Jesaja 35: 8, 9 den?
10 Hva betyr alt dette som vi nå har nevnt? Det viser for det første at den salvede rest og senere den ’store skare’ av «andre sauer» har dratt bort fra Babylon den store og er blitt gjort til vitner for Guds rike. Men hvilken vei skulle de følge for igjen å oppnå Guds gunst og komme inn i dette åndelige paradis? Det var som om en stor og bred vei skulle bli åpnet for dem, slik at store skarer israelitter med pionerånd kunne marsjere i forening tilbake til sitt gudgitte hjemland. Jesajas fengslende profeti viser det:
11 «Det skal visselig være en vei der, ja, en vei, og den hellige vei skal den kalles. Den urene skal ikke gå på den. Og den skal være for den som går på veien, og ingen dårer skal streife om på den. Der skal ingen løver ferdes og ingen rovdyr sette sin fot.» — Jesaja 35: 8, 9, vers 8 fra NW.
12. Ble det automatisk åpnet en «vei» for de salvede etter den første verdenskrig? Hva var det som fant sted den fjerde dagen i 1919?
12 En slik «vei» ble ikke automatisk åpnet da den første verdenskrig var slutt. Åtte medlemmer av staben ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor satt fremdeles i fengsel, og forkynnelsesarbeidet hadde fått et alvorlig tilbakeslag. På Selskapet Vakttårnets årsmøte i Pittsburgh i Pennsylvania 4. januar 1919 ble J. F. Rutherford, Selskapets president, gjenvalgt, trass i at han fremdeles satt i fengsel. Årsmøtets deltagere var forvisset om at han var en uskyldig tjener for den høyeste Gud.
13, 14. Hvilke begivenheter i 1919 viste at det var blitt åpnet en symbolsk vei for de salvede, og hvem gikk på denne veien?
13 Den 25. mars 1919 ble han og hans sju medfanger løslatt og senere fullstendig renvasket. The Watch Tower for 15. september 1919, side 283, kom med den oppmuntrende opplysning at Selskapets kontorer den 1. oktober samme år skulle flyttes fra Pittsburgh og tilbake til Brooklyn Betel, i 124 Columbia Heights. Fra og med 15. desember 1919 ble The Watch Tower, som kom ut to ganger i måneden, igjen utgitt i Brooklyn i New York.
14 Det var derfor i 1919 at en symbolsk «vei» ble åpnet for Guds lykkelige tjenere. Det var de som ønsket å være hellige i Jehovas øyne, som vandret på denne «veien», «den hellige vei». De som ikke hadde et rett, rent motiv, begynte aldri å gå på den symbolske «hellige vei» og ble ikke gjenreist til Guds gunst.
15. Hva utgjør et synlig bevis for at den ’store skare’ har begynt å gå på den symbolske veien?
15 Den 1. juni 1935, på stevnet i Washington, D.C., ble 840 av den ’store skare’ døpt i vann som et synlig bevis for at de hadde begynt å gå på «veien». Siden har stadig flere millioner av dem sluttet seg til de stadig færre medlemmene av den salvede rest og begynt å gå på denne «veien». De gleder seg over det fellesskapet de har når de nå vandrer fredelig sammen på «veien», og de er fast bestemt på at de med den allmektige Guds hjelp ikke skal la noe få ødelegge deres enhet.
16. Hvordan kan det i symbolsk forstand sies at det ikke ferdes løver eller andre rovdyr på denne veien?
16 Det skulle billedlig talt ikke ferdes noen løver eller andre rovdyr på denne veien. Det betyr at det ikke var noe som skulle skremme eller hindre den salvede rest og den ’store skare’. De begynte tillitsfullt å gå på den vei som deres befrier, den større Kyros, nå åpnet for dem, med Sion som mål.
17. a) Er «veien» fremdeles åpen nå når vi har kommet så langt inn i «avslutningen på tingenes ordning»? b) Hvem begynner å gå på «den hellige vei», og hvordan gjør de det?
17 I dag, langt inne i «avslutningen på tingenes ordning», er denne gudgitte veien fremdeles åpen. Store skarer mennesker som har den rette verdsettelse, handler i overensstemmelse med opplysningen om at Babylon den store har falt etter et voldsomt angrep fra den større Kyros, Jesus Kristus. De flykter fra Babylon, begynner å gå på «den hellige vei» og kommer til det åndelige paradis. — Jeremia 50: 8.
18. Hvordan beskriver det siste verset i Jesaja 35 den situasjonen Jehovas trofaste vitner befinner seg i, og hvem takker vi for at denne profetien er blitt oppfylt?
18 De oppnår en ubeskrivelig fryd og glede. Som det siste verset i Jesaja, kapittel 35, uttrykker det: «De som [Jehova] har løst ut, vender nå tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme.» Deres «sorg og sukk» over at de en gang ikke var i harmoni med Jehova Gud, har ’rømt’ siden 1919. Siden har det ikke vært «sorg og sukk» blant Jehovas trofaste, lykkelige vitner. La oss takke Jehova, den Gud som forkynner sannheten, for at han på denne måten har oppfylt den strålende profetien i Jesaja, kapittel 35!
[Studiespørsmål]
