Etter den nye pakt — tusenårsriket
Kapittel 14
Etter den nye pakt — tusenårsriket
1, 2. a) Hvem kan de millioner som nå blir velsignet ved hjelp av den nye pakt, sammenlignes med? b) Hva sa Han som fastsatte betingelsene for den nye pakt?
MILLIONER av mennesker over hele jorden har allerede fått del i store velsignelser gjennom den nye pakt, selv om de ikke er tatt inn i den. De kan sammenlignes med de ikke-israelittiske innflytterne som bodde i Israel på den tiden da den mosaiske lovpakt fremdeles gjaldt. (2. Mosebok 20: 10) Hvordan er så det stadig økende antall mennesker som er knyttet til resten av åndelige israelitter i vår tid, blitt velsignet?
2 I profetien i Jeremia 31: 31—34 sa Han som fastsatte betingelsene for den nye pakt: «Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.»
3. a) I hvilken form ble loven i den mosaiske pakt gitt Israel? b) Hvor lot Gud den nye pakts lov bli nedskrevet før nedskrivingen av de kristne greske skrifter ble påbegynt?
3 Når det gjaldt lovpakten, hadde Jehova Gud gjennom profeten Moses gitt det kjødelige Israel «det håndskrevne dokument . . . som bestod av forordninger». (Kolosserne 2: 14, NW) Hva så med den nye pakts lov? Denne paktens mellommann skulle ikke innskrive denne loven på stein eller nedskrive den i form av et håndskrift. Han etterlot seg ikke noen egne skrifter. Ved å studere de inspirerte kristne greske skrifter får vi vite hva den nye pakts lov er. (2. Timoteus 3: 16) Men allerede før omkring år 41 e.Kr., da nedskrivingen av de greske skrifter ble påbegynt, begynte Jehova Gud å skrive den nye pakts lov. Når? På pinsedagen i år 33. Hvor? Nøyaktig der hvor han lang tid i forveien hadde lovt å skrive den: «Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerter.» — Hebreerne 8: 10.
4. Hvilke gode virkninger ville det ha at Gud lot sine lovbud bli skrevet i sine tjeneres hjerte og lagt i deres sinn?
4 Ettersom disse lovbudene ble skrevet i hjertet, var det mindre trolig at de som adlød dem, ville slutte å elske dem. Når de ble lagt «i deres sinn», var det mindre trolig at de ville glemme dem. De som holder disse lovbudene, gjør derfor ordene i Salme 119: 97 til sine: «Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunner jeg på den.» Av hele sitt hjerte elsker de Jehovas lovbud, som han har gitt gjennom sin Mellommann, Jesus Kristus. De har det rette motiv når de bestemmer seg for å holde disse dyrebare lovbudene. Dette gjelder både den «lille hjord», som er tatt inn i den nye pakt, og den ’store skare’ av «andre sauer», som ikke er tatt inn i den nye pakt, men som er underlagt den. — Jevnfør 1. Johannes 5: 3; Johannes 14: 15.
Stridsspørsmålet om Riket i forgrunnen!
5. Hva forutsa mellommannen for den nye pakt i Matteus 24: 12—14?
5 De som holder den nye pakts lovbud, våger ikke å gi etter for det som Mellommannen, Jesus Kristus, forutsa skulle være en del av «tegnet . . . på avslutningen på tingenes ordning»: «Fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst. Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matteus 24: 3, 12—14, vers 3 fra NW.
6. a) Var Matteus 24: 14 bare en profeti? b) Hvem har oppfattet dette skriftstedet som noe mer enn en profeti, og hva må vi si om deres utholdenhet?
6 Denne siste uttalelsen, at det skulle avlegges et verdensomfattende vitnesbyrd om Guds rike, var ikke bare en forutsigelse. Det var en befaling til de disiplene som levde i «avslutningen på tingenes ordning». Det var en rettledning som viste hva de skulle gjøre fram til enden på en tingenes ordning som skulle være preget av mangel på kjærlighet og av generell lovløshet, ikke bare av ringeakt for Guds lov. Hvem i vår tid er det som viser seg å være sanne kristne, som oppfatter Jesu Kristi ord som en befaling til dem? De historiske kjensgjerninger siden 1919 svarer: Jehovas vitner! Deres bibelske undervisningsarbeid og deres forkynnelse av Guds rike savner sidestykke, og de har holdt ut i dette arbeidet de siste 67 årene. For hvert år som går, får arbeidet større omfang, og det vitnesbyrdet som blir avlagt, blir stadig kraftigere.
7, 8. a) Hva prøvde Satan å gjøre med dem som er tatt inn i den nye pakt, under den første verdenskrig? b) Hvordan kom stridsspørsmålet om Riket i forgrunnen i tiden etter den første verdenskrig?
7 Satan Djevelen prøvde å stanse denne storslåtte bibelske undervisningskampanjen ved å forsøke å utslette den lille resten av åndelige israelitter under den første verdenskrig. Det klarte han ikke! Så snart de salvede var blitt gjenopplivet fra en dødlignende tilstand sommeren 1919, holdt de sitt første stevne etter krigen i Cedar Point i Ohio i september det året. På det andre stevnet som ble holdt i Cedar Point, i september 1922, kom stridsspørsmålet om Riket i forgrunnen. Den fjerde stevnedagen, som ble kalt «Dagen», avsluttet Selskapet Vakttårnets president sitt fengslende foredrag med følgende høydepunkt:
8 «Så tilbake til slagmarken, dere den høyeste Guds sønner! Vær iført deres rustning! Vær edrue, vær årvåkne, vær virksomme, vær modige! Vær trofaste og sanndrue vitner om Herren! Gå fremad i kampen, inntil de siste rester av Babylon er ødelagt! Forkynn budskapet vidt og bredt! Verden skal vite at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er kongers konge og herrers herre. Vi lever nå i verdens mest betydningsfulle tid. Se! Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!»
Større kunnskap om Jehova
9. a) Hvilket standpunkt må folk ta, i betraktning av de vitnesbyrd som foreligger? b) Hvilken kunnskap får de som stiller seg på Guds rikes side?
9 Det har nå gått over 70 år siden Kristus ble innsatt på tronen i Guds rike i 1914. Siden da har vitnesbyrdene om at Guds rettferdige regjering har tatt makten, tårnet seg opp. Menneskene må ta et standpunkt i forbindelse med stridsspørsmålet om Guds rike. Enten er de for Riket, eller så er de mot det. Og de som tar standpunkt for Guds regjering, får del i oppfyllelsen av disse viktige ordene vedrørende den nye pakt: «Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: ’Kjenn [Jehova]!’ For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier [Jehova].» — Jeremia 31: 34.
10. a) Under hvilket navn begynte resten av de åndelige israelitter å ta imot de «andre sauer»? b) Hvilken kunnskap har de «andre sauer» tilegnet seg?
10 I 1935 begynte resten av de åndelige israelitter å ønske den gode hyrdes «andre sauer» velkommen i den ’ene hjord’ under Jesus Kristus. De er alle Jehovas vitner. Disse «andre sauer», som begynte å bli en ’stor skare’ som det ikke var noe forutbestemt tall på, påtok seg da sammen med den åndsavlede rest å ’følge Guds bud og holde fast ved vitnesbyrdet om Jesus’. (Åpenbaringen 7: 9—17; 12: 17) Helt fra begynnelsen av, helt siden 1935, har således disse «andre sauer» lært Jehova å kjenne, «både små og store».
11. På hvilken måte er de kristnes kunnskap om Jehova annerledes og bedre enn den kunnskap jødene hadde under lovpakten?
11 Men på hvilken måte er de kristnes kunnskap om Jehova annerledes og bedre enn den kunnskap jødene hadde under den gamle, mosaiske lovpakt? Han som opprettet den nye pakt, sier: «For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.» (Jeremia 31: 34; Hebreerne 8: 12) Det kommer av at den nye pakt er basert på et bedre offer ved hjelp av en bedre mellommann. (Hebreerne 8: 6; 9: 11, 12, 22, 23) Den bedre mellommannens bedre offer trenger ikke å bli frembåret flere ganger, slik som ofrene under den gamle, mosaiske lovpakt, som ble frembåret på den årlige soningsdagen. (Hebreerne 10: 15—18) I betraktning av alt dette må vi si at den kunnskap om Jehova som de som er tatt inn i eller er underlagt den nye pakt, har fått, virkelig er bedre, mer berikende, mer nyansert og mer fullstendig enn den kunnskap om Gud som jødene hadde under lovpakten.
12. Hvilken stilling har Jehova framfor alt overfor dem som er tatt inn i den nye pakt, og dem som er underlagt den?
12 Jehova Gud, paktens Opphavsmann, er framfor alt Konge over dem som han tar inn i den nye pakt, og over dem som han legger under den. (Matteus 5: 34, 35; Jeremia 10: 7) Hele 1850 år før Jesus ble innsatt som konge i himmelen i 1914, omtalte apostelen Paulus Jehova som konge over dem som holder den nye pakts lovbud: «Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.» — 1. Timoteus 1: 17.
Det tusenårige rike etter «den store trengsel»
13. a) Når og under hvilke forhold vil den ’store skare’ i fullt mål få del i den nye pakts velsignelser? b) Hvilket storslagent formål med den nye pakt vil da være oppnådd?
13 Den ’store skare’ av «andre sauer», som ikke er tatt inn i den nye pakt, men som er underlagt den, ser fram til å overleve «den store trengsel». Når denne dødsdømte tingenes ordning er tilintetgjort, vil de i 1000 år kunne glede seg over det styre som Jesus Kristus og hans medarvinger skal utøve over den rensede jord. (Åpenbaringen 7: 9—14) Da vil formålet med den nye pakt ha blitt oppnådd, nemlig å frembringe «et folk som er Guds eiendom», og som blir arvinger til Guds himmelske rike. (1. Peter 2: 9; Apostlenes gjerninger 15: 14, EN) Ved hjelp av Guds rike kommer den ’store skare’ av overlevende «andre sauer» til å få del i velsignelser i fullt mål. Satan Djevelen og hans usynlige organisasjon av demoner vil ha blitt kastet i avgrunnen og vil ikke ha noen mulighet for å skape vanskeligheter. — Åpenbaringen 21: 1—4; 20: 1—3.
14. Hvilke gode forberedelser vil den overlevende ’store skare’ ha gjort?
14 Den overlevende ’store skare’ av «andre sauer» vil være godt forberedt med tanke på livet i den nye tingenes ordning. I likhet med resten av de åndelige israelitter vil de ha lært Gud å kjenne, «både små og store». (Jeremia 31: 34) Den regjerende kongen sa en gang i bønn til Gud: «Dette betyr evig liv, at de tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3, NW) Denne alminnelig utbredte kunnskap om Jehova Gud vil tjene til evig frelse, ikke bare for det «kjød» som vil bli frelst gjennom «den store trengsel», men også for de milliarder av døde som vil høre kongens røst og komme fram fra gravene. De som kommer fram i oppstandelsen, vil få all den kunnskap om Jehova som de trenger. — Matteus 24: 21, 22, EN; Johannes 5: 28, 29; Åpenbaringen 20: 11—15.
15. Hvorfor kommer det at formålet med den nye pakt blir oppnådd, ikke til å føre til noe tap for den ’store skare’ av «andre sauer»?
15 Det at formålet med Guds nye pakt blir gjennomført på denne måten, vil ikke føre til noe tap for den «store skare» av sauelignende mennesker som overlever ødeleggelsen av denne dødsdømte tingenes ordning. Nei, det vil snarere bane veien for enda større velsignelser her på den rensede jord som de vil få ta i eie, og som de vil få være med på å begynne å omdanne til et paradis. (Matteus 25: 34; Lukas 23: 43, NW) Om kort tid kommer de som ødelegger jorden, til å være borte, «men de som håper på Jehova, er de som skal ta jorden i eie. . . . de ydmyke skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred». (Salme 37: 9—11, NW) Alle vil da hylle Jehovas tusenårige rike under ’Fredsfyrsten’, det rike som kommer når formålet med den nye pakt er blitt oppnådd!
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 119]
Det gode budskap om Guds rike skal forkynnes over hele jorden før denne ordning ender
