Kapittel 9

Guds pakt med sin «venn» er allerede til gagn for millioner

1, 2. a) Hvilket vennskapelig forhold er allerede til gagn for millioner? b) Hvordan gikk det til at Abraham ble Guds venn?

FOR over 1950 år siden sa en som var hele menneskehetens venn: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» (Johannes 15: 13) Han som sa dette, Jesus, var en etterkommer av en mann som den høyeste i universet, Jehova Gud, kalte sin venn. Vennskapsforholdet mellom to så ulike personer er allerede til gagn for millioner.

² Hvem var den mannen i gammel tid som utrettet så mye til gagn for oss på grunn av sitt vennskap med Gud? Det var Abraham, en etterkommer av Sem, som var en av dem som overlevde den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid. Abraham kom i et personlig forhold til Gud og la en sann venns egenskaper for dagen. Ansporet av kjærlighet og tro handlet Abraham i overensstemmelse med Guds vilje. Bibelskribenten Jakob sier derfor: «Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt ’Guds venn’.» — Jakob 2: 23.

3, 4. a) Hva er det som viser hvor høyt Jehova verdsatte Abrahams tro og hans tillit til ham? b) Med hvilke ord avsluttet Jehova sin uttalelse i Jesaja 41: 8?

 ³ Denne troens og handlingens mann kom fra byen Ur i Kaldea, og han var den første som ble kalt hebreer. (1. Mosebok 14: 13) Denne benevnelsen ble senere brukt om hans etterkommere, Israels folk. (Filipperne 3: 5) Ettersom Jehova gjorde Abraham til sin venn, gjorde han ham også til sin fortrolige i noen spørsmål. Det fremgår av det som står i 1. Mosebok 18: 17—19.

⁴ Dette viser hvor høyt Jehova Gud verdsatte Abrahams tro og den tillit Abraham hadde til ham, en tro og tillit som førte til at han var urokkelig i sin lydighet mot Jehova. Uten å behøve å skamme seg eller unnskylde seg kunne Jehova si til Israels nasjon: «Israel, du min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, du ætling av Abraham, min venn!» — Jesaja 41: 8.

Abrahamspakten trer i kraft

5, 6. a) Hvilken pakt inngikk Jehova med sin venn Abraham? b) Hvordan var situasjonen da Gud gav sin venn løftet om en «ætt»?

⁵ Et eksempel på hvor langt de båndene som binder en til en kjærlig venn, kan få en til å gå, har vi i at universets Overherre, Jehova, inngikk en pakt med mennesket Abraham. I 1. Mosebok 15: 18 leser vi: «Den dagen sluttet [Jehova] en pakt med Abram [Abraham] og sa: ’Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat.’»

⁶ Eufrat var den elven som Abraham og hans familie krysset for å komme inn i det lovte land.  På det tidspunkt var Abraham barnløs, trass i at han var blitt 75 år, og hans kone hadde kommet over den alderen da kvinner kan få barn. (1. Mosebok 12: 1—5) Slik var situasjonen da Gud sa til den lydige Abraham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli.» — 1. Mosebok 15: 2—5.

7. a) Hva kalles denne pakten? b) Hvilket år trådte den i kraft, og i forbindelse med hvilken begivenhet i Abrahams liv? c) Hvor mange år gikk det før lovpakten ble inngått med Israels nasjon?

⁷ Den pakten som Jehova inngikk med sin «venn», kaller vi Abrahamspakten. Abrahamspakten trådte i kraft i 1943 f.Kr., da Abraham oppfylte de kravene Gud hadde stilt i pakten, og krysset Eufrat på vei til det lovte land. Det året ble Jehova Gud forpliktet til å velsigne den barnløse Abraham med en «ætt». Den loven som hørte med til den pakten som ble inngått med Israels nasjon ved Sinai-fjellet, ble til 430 år senere, i 1513 f.Kr. — 1. Mosebok 12: 1—7; 2. Mosebok 24: 3—8.

Lovpakten blir lagt til Abrahamspakten

8. a) Hva var formålet med lovpakten? b) Satte lovpakten Abrahamspakten ut av kraft?

⁸ På det tidspunkt var Abrahams etterkommere gjennom hans sønn Isak blitt et fritt folk. Israels folk var blitt utfridd av Egypt og var blitt ført til Sinai-fjellet i Arabia. Gjennom mellommannen Moses var de der blitt tatt inn i lovpakten med Jehova Gud. Hva var egentlig formålet med lovpakten, når israelittene var kjødelige  etterkommere av Jehovas «venn», Abraham? Den skulle tjene som en beskyttelse for Jehovas utvalgte folk. Lovpakten opphevet ikke Abrahamspakten, men den viste at Israels folk hadde gjort seg skyldig i brudd på Guds fullkomne lov. — Galaterne 3: 19—23.

9, 10. a) Hvilken holdning hadde de fleste av Abrahams etterkommere til den «ætt» som alle nasjoner skulle velsigne seg ved hjelp av? b) Har det vist seg å være en fornuftig holdning?

⁹ Israelittene ble billedlig talt «barn» av lovpakten. De mente at ettersom de var Abrahams kjødelige etterkommere, ble de automatisk den «ætt» som alle nasjoner skulle velsigne seg ved hjelp av. Har det vist seg å være tilfellet? Nei! I dag, nesten 3500 år senere, ser vi riktignok den uavhengige, verdslige republikken Israel, men den kjemper for å overleve blant mange fiendtligsinnete nasjoner.

¹⁰ Hvis noen i vår tid omvender seg til jødedommen og tror at de dermed blir en del av Abrahams «ætt», som skal velsigne resten av menneskeheten, er det følgelig ikke i samsvar med den måten Jehova Gud har ordnet det hele på. Hva er det så som har skjedd?

11. Hvordan forklarte apostelen Paulus det som skjedde med Abrahams kjødelige etterkommere?

¹¹ Apostelen Paulus forklarer dette: «Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen [Hagar] og en med den frie kvinnen [Sara]. Trellkvinnens sønn ble født etter naturens vanlige orden, den frie kvinnens sønn ble født etter Guds løfte. I dette ligger en dypere mening. De to kvinnene står for to pakter. Den  ene, Hagar, er pakten fra fjellet Sinai; hennes barn fødes til trelldom. Navnet Hagar står for fjellet Sinai i Arabia, og Hagar svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» — Galaterne 4: 22—26.

12. Hvem var tjenestepiken Hagar et bilde på?

¹² Det Jerusalem som trellkvinnen Hagar svarte til, var jordisk. Det var kjødelige jøder som bodde der. På Jesu Kristi tid var det hovedstaden for Israels nasjon og var underlagt lovpakten. (Matteus 23: 37, 38) Så lenge lovpakten, som var blitt inngått med Moses som mellommann, fremdeles stod ved makt, utgjorde det kjødelige Israel den synlige delen av Jehovas organisasjon. Det kunne derfor bli billedlig fremstilt ved en kvinne, ved Hagar, Saras tjenestepike.

Abrahamspaktens sanne barn

13. a) Hvem var Abrahams hustru, Sara, et bilde på? b) Hvorfor kan det sies at «det Jerusalem som er der oppe», er «fritt»?

¹³ «Det Jerusalem som er der oppe», var på den annen side Jehovas usynlige, himmelske organisasjon. Den kunne også bli fremstilt ved en kvinne, ved Sara, Abrahams hustru. Lovpakten ble ikke inngått med denne organisasjonen, så «det Jerusalem som er der oppe», var fritt, i likhet med Sara. Det er denne organisasjonen som frembringer den lovte «ætt», og det var derfor apostelen Paulus kunne kalle den «vår mor».

14. Gjelder Abrahamspakten «det Jerusalem som er der oppe»? Hva kan derfor Jesu åndsavlede disipler kalles?

 ¹⁴ Abrahamspakten gjelder derfor den større Abrahams symbolske hustru, Jehovas universelle organisasjon i himmelen. Jesu Kristi åndsavlede disipler, deriblant apostelen Paulus, er følgelig barn av Abrahamspakten. Paulus resonnerer på den måten når han videre sier:

15. Hva sa Paulus i Galaterne 4: 26—31 om Abrahamspaktens «barn»?

¹⁵ «For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke hadde veer. For hun som lever alene, har flere barn enn hun som har mann. Og dere, brødre, er barn i kraft av løftet slik som Isak. Men han som var født på vanlig måte, forfulgte den gang ham som var født i kraft av Ånden, og slik er det også i dag. Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen.» — Galaterne 4: 26—31; Jesaja 54: 1.

16. Hva forutsa dette symbolske dramaet i gammel tid om lovpakten, og hva ble tilbake?

¹⁶ Dette symbolske drama i gammel tid forutsa således at Jehova Gud, den større Abraham, skulle oppheve lovpakten, som skulle bli inngått med Israel ved Sinai-fjellet. På denne måten skulle det som ble lagt til Abrahamspakten (lovpakten), trekkes fra eller tas bort. Det som ble tilbake, var Abrahamspakten med dens løfte om en «ætt» som alle jordens slekter skulle velsigne seg ved hjelp av.

17. a) Hvor lenge skulle lovpakten stå ved makt? b) Hva er det som viser at Jesus Kristus var Abrahams viktigste etterkommer? c) Hva var nødvendig for at Jesus skulle bli den som i første rekke skulle formidle velsignelser til alle jordens slekter?

 ¹⁷ Lovpakten, som ble lagt til, skulle fortsette å stå ved makt til den lovte «ætt» kom. Det viste seg å være Jesus Kristus. Ved et guddommelig mirakel ble han født som en kjødelig etterkommer av Abraham. Han ble patriarkens viktigste etterkommer. Han var ikke bare Abrahams kjødelige etterkommer, men også Guds Sønn. Han var følgelig et fullkomment menneske. Han var «hellig, god og ren, skilt ut fra syndere». (Hebreerne 7: 26) Men for å bli den som i første rekke skulle formidle velsignelser til alle jordens slekter, måtte han ofre sitt fullkomne menneskeliv og anvende verdien av det til gagn for hele menneskeheten. Ved å følge en slik selvoppofrende handlemåte kunne han tjene som Jehovas Øversteprest og frembære et offer som oppfylte alle Guds krav.

Lovpakten naglet til Jesu torturpæl

18. a) Hvem ble verdien av gjenløsningsofferet først anvendt til gagn for, og hvorfor? b) Hva kom Jesus under for deres skyld?

¹⁸ Dette gjenløsningsofferets verdi måtte først frembæres til gagn for den jødiske nasjon, som Jesus var blitt et medlem av da han på mirakuløst vis ble født av jomfruen Maria. Dette var av den største betydning, for jødene var i dobbelt forstand underlagt en fordømmelse til døden. Hvordan det? For det første fordi de var synderen Adams etterkommere, og for det annet fordi  de på grunn av sin ufullkommenhet ikke hadde levd i samsvar med den lovpakten de hadde inngått med Gud. Men Jesus kom under forbannelse for deres skyld. I og med at han led døden ved å bli naglet til en torturpæl, kunne han fjerne den forbannelsen som hvilte over «de bortkomne sauene i Israels folk». I år 33 ble lovpakten naglet til Jesu torturpæl, og den jødiske sauekve under den midlertidige lovpakten ble lukket, avskaffet. — Matteus 15: 24; Galaterne 3: 10—13; Kolosserne 2: 14, NW.

19. a) Hvilken ny sauekve måtte åpnes, og hvem skulle være i den? b) Hva ble derfor de som ble ført inn i den nye sauekveen?

¹⁹ Det ble derfor nødvendig å åpne en ny sauekve for de åndelige sauene til den oppstandne Jesus Kristus, den gode hyrde. Den selvoppofrende gode hyrde er også den symbolske døren  inn til denne nye sauekveen. (Johannes 10: 7) De som blir ført inn i denne nye sauekveen under den gode hyrde, blir åndsavlede barn av den større Abraham og dermed en del av hans «ætt». (Romerne 2: 28, 29) I overensstemmelse med dette har en rest av denne åndelige «ætt» nå i de siste dager tjent til velsignelse for stadig flere millioner mennesker i over 200 land.

[Studiespørsmål]

[Bilde på sidene 80 og 81]

Den mosaiske lovpakt, som ble inngått ved Sinai-fjellet, fikk sin ende da den ble naglet til torturpælen med Jesus