Lojalitet overfor Guds synlige organisasjon i vår tid
Kapittel 18
Lojalitet overfor Guds synlige organisasjon i vår tid
1, 2. Hvordan skal vi forstå Salme 50: 5?
I SALME 16: 10 (NW) står det: «Du skal ikke forlate min sjel i sheol. Du vil ikke tillate at din lojale ser graven.» Og i Salme 50: 5 (NW) står det: «Samle til meg mine lojale, de som slutter min pakt på grunnlag av offer.» Er det de som slutter Jehovas pakt, som skaffer til veie ’offeret’? Nei, disse lojale frembærer ikke seg selv som et «offer» ved å gi avkall på sitt kjødelige legeme for å inngå en overenskomst med Gud.
2 Hvordan blir så denne pakten sluttet? Den blir sluttet på grunnlag av det «offer» som ble frembåret av den «lojale» hvis sjel ikke ble forlatt i sheol, men som ble oppreist fra de døde. Apostelen Peter anvendte ordene i Salme 16: 10 på Jesus Kristus og sa så: «Derfor så han [David] inn i fremtiden og talte om at Messias skulle oppstå. Han er det som ikke ble i dødsriket, og det er hans legeme som ikke skulle gå til grunne. Gud oppreiste denne Jesus.» — Apostlenes gjerninger 2: 25, 27, 31, 32.
3. Hvem er de som blir samlet i samsvar med befalingen i Salme 50: 5, og hvorfor bør de bli ansporet til å være lojale mot Gud?
3 Denne oppstandne Jesus er mellommannen for den nye pakt, og det er på grunnlag av hans offer at den nye pakt blir gjort gyldig. (Hebreerne 9: 15, 17) Hvem er så de som ifølge befalingen i Salme 50: 5 blir samlet? Det er Jesu disipler, som er tatt inn i den nye pakt på grunnlag av hans offer. Den takknemlighet de føler overfor Jehova for at han har tilveiebrakt dette uforlignelige offer, bør anspore dem til å være lojale mot ham.
4, 5. a) Hva oppnådde Satan Djevelen under den første verdenskrig i sine bestrebelser for å ødelegge Jehovas synlige organisasjon? b) Hvor ble Selskapets hovedkontor flyttet, og hvorfor? c) Hva følte den lojale salvede rest da den så hvor handlingslammet Guds organisasjon var blitt, som en moderne parallell til Salme 137: 1?
4 Da Jehovas rike ble opprettet i himmelen i 1914, gav nasjonene uttrykk for sin motstand mot dette riket ved å delta i den første verdenskrig, og Gud tillot det. (Salme 2: 1, 2) Satan Djevelen forsøkte å benytte seg av denne verdenskonflikten for å ødelegge den synlige delen av Jehovas organisasjon. Det lyktes ham å få presidenten for Selskapet Vakttårnet og sju andre representanter for Selskapet innsatt i det føderale fengsel i Atlanta i Georgia.
5 På grunn av forfølgelsen ble Selskapets hovedkontor i Brooklyn i New York flyttet til en bygning som ble leid i Pittsburgh i Pennsylvania. Dette ble gjort for å sikre at The Watch Tower (Vakttårnet) fortsatt skulle komme ut. Man regnet med at de trofaste om kort tid skulle oppnå himmelsk herlighet. Men de som tilhørte den salvede rest, hadde lyst til å gråte når de så hvor undertrykt og handlingslammet Jehovas organisasjon var. — Salme 137: 1.
Lojalitet i fengsel
6—8. Hvordan gav J. F. Rutherford uttrykk for sin lojalitet overfor Jehovas organisasjon mens han satt i fengsel?
6 Selskapet Vakttårnets president, J. F. Rutherford, gav uttrykk for sin lojalitet overfor Jehovas organisasjon mens han satt i fengsel. Den 25. desember 1918 skrev han et spesielt brev til J. A. Bohnet, en betrodd medtjener for Jehova. Brevet var adressert til Bohnet ved Selskapets kontor i Pittsburgh. Rutherford skrev:
7 «Fordi jeg nektet å inngå kompromiss med Babylon, men trofast forsøkte å tjene min Herre, sitter jeg i fengsel, og det er jeg takknemlig for. . . . Jeg ville i høyeste grad foretrekke Hans godkjennelse og velvilje og være i fengsel framfor å inngå kompromiss med eller gi etter for Dyret og være fri og få bifallsytringer fra hele verden. Det er en velsignet og behagelig opplevelse å lide på grunn av min trofaste tjeneste for Herren. I Riket skal vi sette Faderens velvilje høyere enn alt annet. Dette bør være det viktigste for ethvert Guds barn. Vi lengter etter den forening som vil gjøre oss til ett der. Jeg er lykkelig, men jeg lengter etter å se dere alle igjen. Stevnet og årsmøtet nærmer seg. Måtte Kristi ånd fylle hjertet til alle de tilstedeværende . . .
8 Det er fremdeles mye som må gjøres. Det vil være en stor gunst å få delta. Bare de som elsker Ham over alt annet, er trofaste og vil få del i denne heder. . . . Før den glederike dagen må det avlegges et kraftig vitnesbyrd. . . . Tidligere metoder og midler oppfyller ikke kravene, men Herren vil på sin egen gode måte skaffe til veie det som er nødvendig. . . . Jeg er glad for at det ble forbeholdt oss og ikke bror Russell å komme i fengsel. Aldri før har jeg så inderlig hatet urettferdighet og elsket rettferdighet og lengtet etter å hjelpe andre. . . . Sions seier er nær.»
Guds organisasjon — deres «største glede»
9. Hvilken holdning, som salmisten gav uttrykk for, viste de fengslede representantene for Selskapet at de også hadde?
9 Selv om Jehovas tjenere ble stemplet som illojale forrædere og upatriotiske mennesker av verden, fornektet de ikke Jehovas organisasjon. De nektet å inngå kompromiss under det press de på den måten ble utsatt for. De ville heller miste evnen til å bruke høyre hånd eller bli stumme enn å glemme Guds organisasjon og ikke lenger la den være deres «største glede». — Salme 137: 5, 6.
10, 11. a) Hva bad den lojale salvede rest om, og hvilke ord om Edom gjorde de til sine? b) Hva hadde det lykkes Jehovas synlige organisasjons fiender å gjøre, men hva hadde de aldri ventet?
10 Jehovas fiender gledet seg skadefro over aksjonen mot de jordiske representantene for hans universelle organisasjon. Men Jehovas tjenere bad om at hans hevnens dag måtte komme på grunn av alle disse krenkelsene som hans organisasjon ble utsatt for. De gjorde salmistens ord om det gamle Edom til sine: «[Jehova], kom Jerusalems ulykkesdag i hu, og Edoms sønner som sa: ’Riv ned! Ja, riv ned til grunnen!’» (Salme 137: 7; Galaterne 4: 26) Å ja, Jehovas kjærlighet til sin hustru-lignende organisasjon er for stor til at han kan glemme det de som tilhører Djevelens organisasjon, sier og gjør mot de lojale i hans jordiske organisasjon.
11 Etter alle ytre tegn å dømme hadde Babylon den stores politiske sympatisører klart å rive Jehovas synlige organisasjon «ned til grunnen». De gjorde ikke regning med at den skulle komme til å reise seg fra støvet og bli til den verdensomfattende organisasjon som den er i dag.
Hevnerens lykke
12. a) Hvem var det som befridde Jehovas folk fra det gamle Babylon, og hvem siktes det til i Salme 137: 8, 9? b) Hva forutsier disse versene om ham som skal hevne Guds jordiske organisasjon?
12 Jehova brukte perserkongen Kyros til å befri sitt folk fra den gamle verdensmakten Babylon. Men de siste ordene i Salme 137 får ikke sin fulle anvendelse på Kyros. Det siktes her til Babylon den store, den falske religions verdensrike: «Babels datter, du som er herjet, sæl [lykkelig, NW] er den som gir deg gjengjeld for det du har gjort mot oss. Sæl [lykkelig, NW] er den som tar dine småbarn og knuser dem mot berget!» — Salme 137: 8, 9.
13, 14. Hvorfor kan det ikke være de politiske makter som ødelegger Babylon den store, som blir omtalt som den ’lykkelige’ i Salme 137: 8, 9?
13 Hvem skulle denne ’lykkelige’ hevneren være? Siktes det til de symbolske «ti horn» som befinner seg på hodet til det «dyret» som det gamle, skjøgelignende religiøse system i så lang tid har ridd på med pomp og prakt? Nei, for de politiske elementer som ødelegger den falske religions verdensrike, gjør ikke det for å bane vei for den rene tilbedelse, tilbedelsen av den sanne Gud. De gjør det ikke for å bringe ære til Bibelens Gud. Hvordan kunne de da være den ’lykkelige’ person som salmisten omtalte?
14 Verdens politiske makter utfører ikke dette antireligiøse arbeidet av kjærlighet til dem som tilber Jehova. Hvorfor ikke? Fordi Jehovas vitner utgjør en hindring for at de kan skape en fullstendig gudløs verden. De politiske makter er derfor bare de redskaper som vitnenes Gud benytter seg av for å gjennomføre sin hensikt. — Åpenbaringen 17: 17.
15. Hvem er det som ansporer de politiske makter, og ved hjelp av hvem?
15 Selv om disse politiske maktene blir brukt direkte til å tilintetgjøre den falske religions verdensrike, er det egentlig Jehova Gud som ansporer dem. Hvordan det? Han bruker sin regjerende Sønn, den større Kyros, Jesus Kristus. Kongen Jesus Kristus er den ’lykkelige’ personen som salmisten skrev om.
16. Hvordan tilintetgjør Jehova Babylons «småbarn»?
16 Jehova vil beskytte sine lojale, men han vil, i billedlig forstand, ta hvert eneste av det skjøgelignende systems religiøse «småbarn» og knuse dem mot det som reiser seg som et stort ’berg’ — Jehova Guds urokkelige rike med Jesus Kristus som konge.
17. a) Hva skulle Jesus rope ut etter at han var blitt salvet med Guds ånd, ifølge Jesaja 61: 1, 2? b) Hvordan blir dette utropt i dag?
17 Da Jesus var på jorden, ble han salvet med Guds hellige ånd for at han skulle «rope ut et nådens år fra [Jehova]» og også «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud». (Jesaja 61: 1, 2; Lukas 4: 16—21) Nå i de «siste dager» for denne tingenes ordning lar Jehova sine trofaste tjenere utrope «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud» over hele den bebodde jord som en advarsel til alle nasjoner. En stadig voksende ’stor skare’ av Jesu Kristi sauelignende disipler, som er beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—17, har sluttet seg til den salvede rest i dette arbeidet.
18. Hva gleder Guds lojale tjenere seg over?
18 Alle disse, både den salvede rest og den ’store skare’, har adlydt den befalingen som ble gitt av en engel i Åpenbaringen 18: 4. De har dratt bort fra Babylon den store. Hvorfor er det så viktig å gjøre det? Fordi det er nødvendig å flykte ut fra Babylon den store før hennes religiøse «småbarn» blir knust og ødelagt ved hjelp av «dyret» og dets «ti horn» like før Harmageddon. Disse lojale vil kunne glede seg sammen med den større Kyros, Jesus Kristus. Sammen med en stor skare i himmelen vil de si: «Halleluja [pris Jah, dere folk, NW]! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin utukt.» — Åpenbaringen 19: 1, 2; jevnfør Jeremia 51: 8—11.
19. Hvilken lykke erfarer den lojale salvede rest nå, og hvilken større lykke vil den få oppleve?
19 Siden 1919 har Jehova gjort «store ting» for sitt folk. (Salme 126: 1—3) Hans makt som befrier er blitt understreket og viser at han er «den trofaste Gud», og den befridde salvede rest gleder seg over det. (5. Mosebok 7: 9) Den er svært lykkelig allerede nå, men den vil få oppleve en enda større lykke. Den større Kyros, den regjerende konge, Jesus Kristus, vil være lykkelig når han knuser alle den djevelske organisasjons «småbarn», og den salvede rest vil også være lykkelig.
20. Hvilke andre får del i den salvede rests lykke, og hvordan?
20 Millioner som før har vært fanger i Babylon den store, er allerede blitt hjulpet til å flykte fra denne dødsdømte religiøse organisasjonen før den blir ødelagt. Den ’store skare’ av «andre sauer» er et bevis for det. De utgjør nå over tre millioner verden over, og det er ikke fastsatt noe tall for hvor mange som ennå skal bli reddet fra ødeleggelsen av den falske religions verdensrike. I lojalitet mot Jehovas organisasjon har de en andel i den salvede rests lykke ved sammen med den å forkynne om Jehovas «dag med gjengjeld og straff» for den religiøse Babylon den store.
21. Hvilken holdning bør vi ha til Babylon den store og til dens fanger?
21 Vi må derfor ikke inngå noe som helst kompromiss med den falske religions verdensrike. Vi må ikke vende tilbake til det nå i de siste dager. La oss fortsette å hjelpe så mange som mulig av dem som er fanger i Babylon den store, til å forlate dette dødsdømte systemet før den større Kyros seirer over det.
[Studiespørsmål]
