De som vil overleve, må ikke være «av verden»
Kapittel 11
De som vil overleve, må ikke være «av verden»
1, 2. a) Hva sa Jesus om hvordan hans disipler skulle stille seg til verden? b) Hva innebærer dette ikke, og hvorfor ikke?
VI ER alle «i verden», det vil si, vi lever i menneskeverdenen. Jesus Kristus sa imidlertid at hans etterfølgere ikke måtte være «av verden». (Johannes 17: 11, 14) Hva mente han med dette? Hvis vi håper på å få være blant dem som får overleve og komme inn i Guds nye ordning, må vi få forståelse av det.
2 At vi ikke skal være «av verden», betyr ikke at vi skal isolere oss og unngå andre mennesker. Det betyr ikke at vi skal leve som eremitter eller gå i kloster eller dra til et avsidesliggende sted. Nei, tvert imot. Natten før Jesus døde, ba han for sine disipler, idet han sa til sin Far: «Jeg ber ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» — Johannes 17: 15, 16.
3, 4. a) Når er det nødvendig for de kristne å ha kontakt med mennesker i verden? b) Men hva må de unngå?
3 Jesu disipler skulle ikke unngå folk, men de ble tvert imot ’utsendt til verden’ for å kunngjøre sannheten. (Johannes 17: 18) De skulle være «verdens lys» ved å la sannhetens lys skinne for menneskene, slik at disse kunne se hvilken god virkning Guds sannhet har på folks liv. — Matteus 5: 14—16.
4 De kristne kommer nødvendigvis i kontakt med mange mennesker når de arbeider for å kunne underholde seg selv og sin familie, og når de forkynner det gode budskap om Guds rike. Som apostelen Paulus viser, ventes det derfor ikke at de i bokstavelig forstand skal «gå ut av verden». De kan ikke fullstendig slutte å «ha omgang» med mennesker i verden. Men de både kan og må forhindre at de selv og den kristne menighet blir besmittet av den urette handlemåte som de fleste mennesker følger. — 1 Korintierne 5: 9—11.
5. Hvordan viser tilfellet med Noah og hans familie at det er nødvendig å holde seg atskilt fra verden?
5 De må derfor være lik Noah og hans familie. På Noahs tid hadde «alt kjød . . . fordervet sin ferd på jorden». (1 Mosebok 6: 12) Men Noah og hans familie var annerledes. Ved at Noah unnlot å følge resten av menneskeheten i dens ugudelige ferd og forkynte rettferdighet, «fordømte han verden», idet han viste at det ikke fantes noen unnskyldning for at den handlet i strid med Guds vilje. (Hebreerne 11: 7; 2 Peter 2: 5) Av den grunn overlevde han og hans familie da den verdensomfattende vannflommen utslettet de ugudelige. Noah og hans familie var «i verden», men de var likevel ikke «av verden». — 1 Mosebok 6: 9—13; 7: 1; Matteus 24: 38, 39.
HVA ER DEN RETTE KJÆRLIGHET TIL MENNESKENE I VERDEN?
6. Er det riktig å vise noen form for kjærlighet til menneskene i verden?
6 Er det at en slutter å være «av verden», ensbetydende med at en blir en menneskehater? Nei, på ingen måte. En bør tvert imot etterligne Jehova Gud. I Johannes 3: 16 sier Jesus Kristus: «Så har Gud elsket verden [av mennesker] at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Vi bør følge det eksempel Gud har satt ved å vise godhet og ha medfølelse med alle slags mennesker. — Matteus 5: 44—48.
7, 8. a) Hva sa apostelen Johannes om det å elske verden? b) Hva betyr dette, og hvordan framgår dette av det Johannes videre sier?
7 Men sier ikke apostelen Johannes: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham»? Hvorfor sa apostelen dette når det er slik at Gud elsket verden? — 1 Johannes 2: 15.
8 Bibelen viser at Gud elsket verden i den forstand at han hadde kjærlighet til de mennesker den består av, mennesker som befant seg i en ufullkommen, døende tilstand og trengte hjelp, enten de verdsatte det eller ikke. Men han elsket ikke de dårlige egenskaper som de hadde, og som kom til uttrykk i urette ønsker. Han elsket heller ikke de ugudelige gjerninger som de gjorde. Apostelen Johannes advarte mot å elske menneskeverdenens urette ønsker og gjerninger ved å si: «For alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1 Johannes 2: 15—17.
9, 10. a) Hvordan kan det sies at disse lyster eller ønsker er «av verden»? b) Hvilken virkning har disse ønsker hatt på menneskeheten?
9 Ja, kjødets lyst og øynenes lyst og ønsket om å bli opphøyd ’var av verden’ — disse ønsker oppsto hos menneskenes første foreldre og tilskyndte dem til å gjøre opprør. (1 Mosebok 3: 1—6, 17) Et urett ønske tilskyndte dem til å trakte etter å bli uavhengig av Gud, slik at de kunne dyrke sine selviske interesser, som var i strid med hans vilje. Som følge av at de lot seg lede av disse selviske ønsker, brøt de Guds lov.
10 Tenk over hva du ser omkring deg i vår tid. Er det ikke slik at de fleste mennesker i dag forsøker å tilfredsstille kjødets og øynenes lyst og trakter etter «storaktighet i levnet»? Er det ikke disse ting som de fleste menneskers forhåpninger og interesser dreier seg om, og som er bestemmende for hvordan de handler og opptrer overfor hverandre? Jo, og dette har ført til at de bryter Guds lover. På grunn av dette er menneskenes historie en eneste lang beretning om stridigheter og kriger, umoral og forbrytelser, pengebegjær og undertrykkelse, stolte ambisjoner og bestrebelser for å oppnå berømmelse og makt.
11. Hvorfor er derfor ikke Guds kjærlighet til verden i strid med det apostelen Johannes sier?
11 Vi forstår derfor at det er forskjell på å elske verden slik som Gud gjorde, og å elske dens urette ønsker og handlinger, noe apostelen fordømmer. Gud viste sin kjærlighet til verden av mennesker i den hensikt å åpne muligheten for menneskene til å bli befridd for disse syndige ønsker og deres dårlige følger, døden innbefattet. Det kostet ham mye å vise en slik kjærlighet, for han ga sin egen Sønn som et offer for å gjenløse menneskeheten. Men Bibelen sier at «Guds vrede blir over» alle som forkaster dette offer og med overlegg fortsetter å følge en ulydig handlemåte. — Johannes 3: 16, 36; Romerne 5: 6—8.
12. Hvordan kan vi finne ut hvorvidt den kjærlighet vi har til mennesker i verden, behager Gud eller ikke?
12 Hvordan forholder det seg så med oss? Elsker vi menneskene i verden fordi vi er oppriktig interessert i dem som våre medmennesker, mennesker som trenger hjelp for å kunne finne veien til livet og oppnå Guds gunst? Eller elsker vi de ting som hindrer dem i å bli Guds tjenere — den uavhengige handlemåte de følger når de bryter Guds lover for å tilfredsstille sine selviske, kjødelige lyster og selv oppnå berømmelse og ære i stedet for å ære Gud? Hvis vi føler oss tiltrukket av slike mennesker og liker å være sammen med dem fordi de har disse dårlige egenskapene, da elsker vi verden på den måten som apostelen advarte mot.
13. Hvordan kan kjærlighet til verden hindre en i å tjene Gud?
13 Fordi mange mennesker på Jesu tid elsket verdens urette veier, unnlot de å stille seg på Jesu side og bli hans disipler. De ønsket ikke å bli upopulære og bli utstøtt av de sosiale og religiøse kretser de vanket i. De var mer interessert i å bli æret av mennesker enn i å bli godkjent av Gud. (Johannes 12: 42, 43) Noen ga almisser og utførte andre religiøse handlinger — først og fremst fordi de ønsket å bli sett opp til av mennesker, ja, av verden. (Matteus 6: 1—6; 23: 5—7; Markus 12: 38—40) Ser vi ikke at folk i vår tid, til og med mange mennesker i kristenheten, elsker verdens urette veier på samme måte? Bibelen viser imidlertid at en ikke vil få overleve hvis en følger en slik kurs.
MOTSTÅ «DENNE VERDENS FYRSTE»
14. Hvem ble Jesus fristet av da han var på jorden, og hva ble utfallet?
14 Guds egen Sønn ble også utsatt for slike fristelser. Det ble gjort forsøk på å vekke kjødets og øynenes selviske lyst hos ham og få ham til å imponere folk — å bli lik verden. Han ble endog tilbudt herredømme over alle denne verdens riker og deres herlighet. Han avslo bestemt å ta imot dette tilbudet. Han visste hvordan han kunne vise kjærlighet til verden på en måte som var i samsvar med hans Fars vilje. Men hvem var det som forsøkte å vekke selviskhet hos ham? Det var han som først trakk Jehova Guds overherredømmes rettmessighet i tvil, den samme som fikk våre første foreldre til å gjøre opprør mot sin Skaper, nemlig Satan Djevelen. (Lukas 4: 5—8) Det er viktig at vi er klar over dette. Hvorfor?
15. Vis ut fra Bibelen hvem «denne verdens fyrste» er.
15 Fordi det viser at Guds motstander er den usynlige hersker over verden av mennesker i sin alminnelighet, dens riker og herredømmer innbefattet. Jesus omtalte denne fremste motstander av Gud som «denne verdens fyrste». (Johannes 12: 31; 14: 30; 2 Korintierne 4: 4) Apostelen Paulus sa også at «ondskapens ånde-hær», som er underlagt Satan, består av usynlige ’makter, myndigheter og verdens herrer i dette mørke’, som de kristne må beskytte seg mot ved å ta på en åndelig rustning. — Efeserne 6: 10—13.
16. Hvor stor del av verden er blitt forført av Satan og er i hans vold?
16 Det er bare et fåtall som ikke er blitt underlagt denne usynlige fyrste og hans makter. Men «verden», det vil si menneskeheten i sin alminnelighet, «er i den ondes vold». Ved sin demoniske innflytelse ’forfører han hele jorderike’, herskerne på jorden innbefattet, og leder dem til å følge en kurs som fører til et sammenstøt med Gud og hans rike ved Kristus Jesus. — 1 Johannes 5: 19, LB; Åpenbaringen 12: 9; 16: 13, 14; 19: 11—18.
17. a) Hvordan viser den «ånd» som verden legger for dagen, hvem det er som leder menneskeheten? b) Vil vi behage Skaperen hvis vi legger en slik ånd for dagen?
17 Er det vanskelig å tro dette? Men viser ikke de fleste mennesker i denne verden tydelig at de har den «ånd» — den framherskende innstilling og drivkraft — som kjennetegner Guds motstander, og gjør de ikke hans gjerninger? Overalt i verden forekommer det løgn, bedrag, hat, voldshandlinger og mord, gjerninger som ifølge Bibelen blir begått av dem som «er av djevelen», det vil si av dem som har ham som sin åndelige «far». (Efeserne 2: 2, 3; Johannes 8: 44; 1 Johannes 3: 8—12) Denne ånd, verdens ånd, kommer så visst ikke fra vår kjærlige Skaper.
18. Hvordan viser vårt valg av styre hvorvidt vi er underlagt «denne verdens fyrste» eller ikke?
18 Ser vi ikke også at folk flest stoler på at menneskers planer og prosjekter skal bringe fred og sikkerhet på jorden? Hvor mange av dem du kjenner, er det som virkelig tror at det er Gud og hans Sønns rike som skal løse problemene her på jorden, og ikke menneskelige, politiske systemer? Jesus sa imidlertid: «Mitt rike er ikke av denne verden.» Hans rike har ikke sin opprinnelse i denne verden, for det er ikke mennesker som gir det myndighet, oppretter det eller sørger for at det fortsetter å ha makten. Det er Gud som har frambrakt dette riket. (Johannes 18: 36; Esaias 9: 6, 7) For å kunne være blant dem som har håp om å få overleve når dette rike går til handling mot alle sine motstandere, må vi derfor erkjenne det faktum at Satan behersker denne verden og dens systemer. Vi må ta avstand fra verden ved å ta standpunkt for Jehovas rettferdige regjering med Kristus Jesus som konge. — Matteus 6: 10, 24, 31—33.
19. Hvordan viste de første kristne at de ikke var «av verden»?
19 Historien viser at de første kristne, som hadde respekt for myndighetene og var lovlydige borgere, var fast bestemt på ikke å være «av verden», selv om dette førte til at de ble utsatt for voldsom forfølgelse. Vi kan lese slike uttalelser som denne:
«Urkristendommen ble lite forstått og ble betraktet med liten velvilje av dem som regjerte den hedenske verden. . . . De kristne nektet å påta seg visse plikter som hvilte på romerske borgere. . . . De ville ikke ha politiske stillinger.» — On the Road to Civilization, A World History av Heckel og Sigman, sidene 237, 238.
«De nektet å ta noen aktiv del i samfunnets administrasjon eller i rikets militære forsvar. . . . de kristne kunne ikke uten å svikte en hellig plikt inneha stillinger som soldater, dommere eller herskere.» — History of Christianity av Edward Gibbon, sidene 162, 163.
«Origenes [som levde i det annet og tredje århundre av vår tidsregning] . . . sier at ’den kristne kirke kan ikke innlate seg på krig mot noen nasjon. De kristne har lært av sin Leder at de er fredens barn’. Det var mange kristne på den tiden som led martyrdøden fordi de nektet militærtjeneste. Den 12. mars 295 ble Maximilian, sønnen til en berømt romersk veteran, innkalt til tjeneste i den romerske hær, og han nektet, idet han ganske enkelt sa: ’Jeg er en kristen.’» — H. Ingli James, sitert i Treasury of the Christian World, redigert av A. Gordon Nasby, side 369.
20. Hva holder Jehovas tjenere seg borte fra for at de ikke skal bli underlagt «denne verdens fyrste»?
20 Som følge av at Jehovas tjenere ikke blander seg inn i denne verdens anliggender, bidrar de ikke til dens stridigheter, dens splittende nasjonalisme eller rasisme eller dens sosiale konflikter. Den innstilling de har som følge av at de lar seg lede av Gud, bidrar til å skape fred og sikkerhet blant alle slags mennesker. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) De som overlever den «store trengsel», vil i virkeligheten komme fra «alle ætter og stammer og folk og tunger». — Åpenbaringen 7: 9, 14.
VERDENS VENNER ELLER GUDS VENNER?
21. Hvorfor kan en som følger Bibelen, ikke vente å bli elsket av verden?
21 Jesus sa til sine disipler: «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder. . . . Har de forfulgt meg, så skal de også forfølge eder.» (Johannes 15: 19, 20) Den eneste måte å bli verdens venn på er i virkeligheten å bli lik den, dele dens ønsker, ambisjoner og fordommer, beundre dens tenkning og filosofi og følge dens skikker og handlemåte. Men de som støtter denne verden, liker ikke at deres feil blir avslørt, eller å bli advart mot de farer deres handlemåte skaper. Av den grunn vil en som følger Bibelen, lever etter dens lære og forsvarer den, rett og slett ikke kunne unngå å bli hatet av verden. — Johannes 17: 14; 2 Timoteus 3: 12.
22. Hvilket valg må hver enkelt av oss treffe med hensyn til vennskap?
22 Bibelen viser derfor at vi må treffe et valg. I Jakob 4: 4 leser vi: «Vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» Gud stiller visse betingelser med tanke på vennskap, og de er ikke i samsvar med de betingelser som denne verden av syndige mennesker stiller. — Salme 15: 1—5.
23. a) Hva vil vise at en er en verdens venn? b) Hvordan kan vi vise at vi er Guds venner?
23 Vårt vennskap med Gud, som fører til at vi får overleve og komme inn i hans nye ordning, er ikke basert på at vi tilhører eller ikke tilhører visse organisasjoner i denne verden. Hvis vi legger verdens ånd for dagen og har et verdslig livssyn, viser vi at vi er verdens venner, og ikke Guds venner. Verdens ånd frambringer «kjødets gjerninger», slike ting som «utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt». Bibelen sier rett ut at «de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike». Hvis vi er Guds venner, vil vi derimot ha hans ånd og frambringe dens frukter, som er «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet». — Galaterne 5: 19—23.
24. a) Hvorfor er det uforstandig å etterligne mennesker som verden ærer? b) Hvordan kan vår holdning til materielle ting vise hvilket vennskap vi virkelig søker?
24 Hvilken ånd legger så vi for dagen? Svaret vil hjelpe oss til å finne ut hvem vi er venner av. Ettersom vi lever i denne onde verden og blir utsatt for dens innflytelse, bør vi ikke bli forbauset hvis vi finner ut at det er nødvendig for oss å foreta visse forandringer i vårt liv for å kunne behage Gud. Verdslige mennesker ærer og hedrer for eksempel mennesker som lar seg lede av sin ærgjerrighet og oppnår rikdom, makt eller berømmelse. Folk gjør slike verdslige helter og idoler til sine forbilder og etterligner deres talemåte, oppførsel, utseende og klesdrakt. Ønsker du å bli betraktet som en som beundrer slike mennesker? Det de har oppnådd, er det stikk motsatte av hva Guds Ord oppfordrer oss til å gjøre til vårt mål i livet. Bibelen oppfordrer oss til å trakte etter åndelig rikdom og styrke og den ære å representere Gud og tale på vegne av ham. (1 Timoteus 6: 17—19; 2 Timoteus 1: 7, 8; Jeremias 9: 23, 24) Verdens kommersielle propaganda gjør folk materialistiske. Den får dem til å tro at deres lykke avhenger av materielle eiendeler, og de tillegger disse langt større betydning enn Guds Ord og ting av åndelig verdi. Ved å følge en materialistisk handlemåte vil du kunne oppnå vennskap med verden, men det vil avskjære deg fra vennskap med Gud. Hva betyr mest for deg? Hva vil føre til den største og mest varige lykke?
25. a) Hva kan vi vente at verden vil gjøre når vi forlater dens veier? b) Hva vil kunne hjelpe oss til å ’fornye vårt sinn’ og få det samme syn på tingene som Gud?
25 Det er lett å begynne å etterligne verden. Og de som støtter denne verden, vil på grunn av dens dårlige ånd bli oppbrakt når de ser at du følger en annen handlemåte. (1 Peter 4: 3, 4) De vil utsette deg for press for å få deg til å bli lik dem og la deg forme av det verdslige, menneskelige samfunn. Verdens visdom — dens meninger om hva som fører til framgang i livet — vil bli benyttet i et forsøk på å bestemme hva du skal tenke. Du må derfor gjøre deg store anstrengelser og vise virkelig tro for å kunne ’fornye ditt sinn’, slik at du kan se tingene fra Guds synspunkt og bli klar over hva som er grunnen til at «denne verdens visdom er dårskap for Gud». (1 Korintierne 1: 18—20; 2: 14—16; 3: 18—20) Ved flittig å studere Guds Ord kan vi gjennomskue verdens falske visdom, se de dårlige resultater som den allerede bringer, og forstå hvilken katastrofe den til slutt vil føre til. Da kan vi også fullt ut verdsette hvor vise Guds veier er, og hvilke velsignelser det bringer å følge dem.
BORTKASTET Å OFRE SIN TID OG SINE KREFTER PÅ EN VERDEN SOM SKAL FORGÅ
26. Vil det være forstandig å ta del i verdens humanitære organisasjoners arbeid i den hensikt å forbedre forholdene?
26 Noen vil kanskje innvende: ’Men gjør ikke mange organisasjoner i verden mye godt ved å arbeide for at folk skal oppnå beskyttelse, sunnhet, utdannelse og frihet?’ Det er sant at visse organisasjoner midlertidig hjelper folk til å bli befridd for enkelte problemer. Men de er alle en del av den verden som er fremmedgjort for Gud, og de får folk til å tro at de kan bevare denne tingenes ordning. Ingen av dem støtter den regjering Gud har opprettet med tanke på jorden — hans Sønns rike. Når alt kommer til alt, vet vi at selv forbrytere, som deltar i ondsinnet og skadelig virksomhet, kan stifte familie og sørge for den og til og med vise godgjørenhet. Men ville det av den grunn være riktig av oss å støtte forbryterorganisasjoner på noen måte? — Jevnfør 2 Korintierne 6: 14—16.
27. Bare hvordan kan vi hjelpe mennesker i denne verden til å få overleve og komme inn i Guds nye ordning?
27 Kan vi egentlig vise kjærlighet til menneskeheten ved å støtte noen av verdens planer og bruke tid og krefter på å gjennomføre dem? Hvis du ønsket å hjelpe mennesker som var syke, ville du da gjøre det på en slik måte at du pådro deg den samme sykdommen som de hadde? Ville du ikke kunne være til langt større hjelp for dem hvis du fortsatte å være frisk og forsøkte å hjelpe dem til å bli klar over hvordan de kunne gjenvinne sin helse? Det nåværende menneskelige samfunn er sykt åndelig sett. Ingen av oss kan redde det, for Guds Ord viser at dets sykdom er dødelig. (Jevnfør Esaias 1: 4—9.) Men vi kan hjelpe enkeltpersoner i verden til å finne ut hvordan de kan oppnå åndelig sunnhet og få overleve og komme inn i en rettferdig, ny ordning — forutsatt at vi fortsetter å holde oss atskilt fra verden. (2 Korintierne 6: 17) Ha derfor ikke noe å gjøre med denne verdens planer, men gjør ditt ytterste for å unngå å bli besmittet av verdens ånd og å følge dens urettferdige veier. Glem aldri at «verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». — 1 Johannes 2: 17.
[Studiespørsmål]
