Kapittel 16

Det valg som fører til liv i virkelig fred og sikkerhet

1. Hvilken fred og trygghet kan vi få del i nå hvis vi treffer det rette valg?

HVOR verdifullt er det ikke å ha et mål i livet! Og hvor oppmuntrende er det ikke å vite at det ikke finnes noen bedre, visere kurs enn den en følger! Hvilken fred gir ikke dette i ens sinn og hjerte! En slik fred og trygghet kan du oppnå, men bare hvis du treffer det rette valg nå, mens det ennå er anledning til det.

2. Hvordan vil det at vi lærer Jehova og hans hensikter å kjenne, gi oss et fullstendig nytt syn på livet?

² Alle ting viser at denne verden ikke kan skape virkelig fred og sikkerhet. Bibelen oppfordrer oss derfor til ikke å sette vår lit til verden eller til oss selv, men til Jehova Gud. Den viser at han er den eneste som kan innføre virkelig fred og sikkerhet. Når vi lærer ham og hans hensikter med menneskene å kjenne, forstår vi hvorfor vi er her på jorden, og hvorfor forholdene er slik som de er i dag. Vi lærer om det store stridsspørsmål som hele menneskeheten er stilt overfor, og hvordan dette stridsspørsmålet, som har med Jehovas universelle overherredømme å gjøre, berører hver enkelt av oss og vårt håp om liv. I lyset fra Guds Ord kan vi se hva som er de grunnleggende årsaker til menneskenes problemer. Vi kan bedømme hvorvidt de mål vi har satt oss, er rette og fornuftige, og vi kan få stabile, pålitelige moralnormer som vi kan følge. Ja, selv når vi blir syke eller gamle eller står overfor døden,  kan vi, når vi gjør Jehovas vilje, være sikre på å oppnå liv i fullkommen sunnhet i en rettferdig, ny ordning, om nødvendig ved en oppstandelse fra de døde.

3. Hvorfor er det Jehova vi må sette vårt håp til?

³ Det er derfor ikke underlig at vi får denne oppfordring i Esaias 26: 4: «Sett eders lit til [Jehova] til alle tider! For i Herren, [Jehova], har vi en evig klippe.» Ettersom Jehova er uforanderlig, allmektig og evig, kan vi virkelig sette vårt håp til ham. Ønsker du å oppnå hans ledelse og beskyttelse, ikke bare nå, men i all evighet i hans nye ordning? Hva må du da gjøre?

4. Hva må vi bli for å kunne oppnå Jehovas gunst, og hva er det som gjør dette mulig?

⁴ Menneskeheten som et hele er blitt fremmedgjort for Gud på grunn av våre første foreldres synd. Alle som ønsker å oppnå Jehovas gunst, må derfor bli forlikt med ham og således komme i et godt forhold til ham. Gud har åpnet muligheten for alle mennesker til å bli forlikt med ham ved hjelp av hans Sønn og det offer han frambar for verden. (2 Korintierne 5: 19—21; Efeserne 2: 12, 13) Men det er ikke nok at vi bare sier at vi ønsker å være Guds venner.

5. Hvilket motiv bør vi ha når vi ønsker å bli Jehovas venner?

⁵ Vi bør være villige til, ja, ivrige etter, å bevise overfor ham at vi ønsker å være hans venner og søker hans vennskap av et rett motiv. Jehova Gud ville ikke finne behag i at vi søkte hans vennskap bare for å kunne unngå en katastrofe. Det er nok så at vi lever i en meget kritisk tid fordi fullbyrdelsen av Guds dom er så nær forestående, men vi må ikke forsøke å komme i et rett forhold til ham bare for en bestemt tid eller for å få overleve den kommende «store trengsel». Vi må ønske å stå i et rett forhold til ham i all evighet. Det er bare ekte kjærlighet som vil kunne tilskynde oss til å gjøre det. Jehova Gud har i sitt Ord gjort kjent visse ting som hver enkelt av oss må gjøre for å bli  forlikt med ham, slik at vi derved kan vise at vi oppriktig ønsker å stå i et rett forhold til ham.

EN LEVENDE TRO

6. Hvilken tillit må vi ha til Gud for å kunne behage ham?

⁶ Jehova er sannhetens Gud. Vi både kan og bør ha fullstendig tillit til hans løfter. Det er i virkeligheten slik at «uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham». (Hebreerne 11: 6) Har du en slik tro? Hvis du har det, er du overbevist om at alt det Gud gjør, har et godt og rettferdig formål, og at våre interesser alltid ligger ham på hjertet. Både hans skaperverk og hans skrevne Ord viser at han ikke bare er en allvis og allmektig Gud, men også en kjærlig Gud. Han vil naturligvis aldri vike av fra sine rettferdige normer eller oppgi sine hensikter. Men selv om vi er ufullkomne og begår feil, vil det han gjør, føre til velsignelse for oss hvis vi elsker rettferdighet. Vi må være overbevist om dette for å kunne ha en tro som vil gi oss kraft og styrke under alle forhold.

7. Hvorfor vil det være til beskyttelse for oss å stole på at Jehovas råd er vise og hans veier rettferdige?

⁷ Selv når vi blir irettesatt, refset eller tuktet, vil vi da vite at dette blir gjort til gagn for oss og med tanke på vår evige velferd. Vi får således den samme tillit til Jehova Gud som den en sønn eller datter har til en kjærlig, vis og sterk far. (Salme 103: 13, 14; Ordspråkene 3: 11, 12) Når vi har en slik tro, vil vi ikke trekke hans vise råd i tvil, og vi vil heller ikke tvile på at hans veier er rettferdige, selv om det er noe vi til å begynne med ikke fullt ut forstår. Dette vil være til beskyttelse for oss. Vi vil da være blant dem som salmisten omtaler når han sier: «Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.» — Salme 119: 165; Ordspråkene 3: 5—8.

8. a) Hvorfor er det ikke nok bare å ha tro? b) Hvilket skritt som nevnes i Apostlenes gjerninger 3: 19, bør tro tilskynde oss til å ta?

 ⁸ Men i Jakob 2: 20, 26 står det at «troen uten gjerninger er unyttig», er «død». En ekte tro driver en til handling. Hva er noe av det første en sann tro driver en til å gjøre? Den får en til å gjøre det apostelen Peter oppfordret noen på sin tid til å gjøre da han sa: «Vis . . . anger og vend om så dere kan få utslettet deres synder, for at vederkvegelsens tider kan komme fra Jehovas person.» (Apostlenes gjerninger 3: 19, NW) Hva vil det si å gjøre dette?

ANGER OG OMVENDELSE

9. a) Hva er ekte anger? b) Hva må vi angre?

⁹ Det greske ordet som er gjengitt med «anger» i det skriftstedet som er sitert ovenfor, betegner en forandring — en sinnsforandring ledsaget av sorg eller samvittighetsnag på grunn av ens tidligere handlemåte eller urette gjerninger. (2 Korintierne 7: 9—11, NW) Hvis vi skal få oppleve «vederkvegelsens tider» fra Gud, er det ikke nok at vi angrer en eller flere urette handlinger som vi tidligere har begått. Vi må i stedet vise anger fordi vi erkjenner at vi har en syndig natur som følge av at vi er etterkommere av Adam. Som apostelen Johannes uttrykker det: «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, . . . da gjør vi [Gud] til løgner, og hans ord er ikke i oss.» (1 Johannes 1: 8, 10) Vi burde representere vår Skaper på rette måte og tjene i ’hans bilde og lignelse’. Men den nedarvede synd hindrer oss i å gjøre dette på en fullkommen måte; vi ’forfeiler målet’, som er den bokstavelige betydning av ordet «synd», slik det brukes i Bibelen. — 1 Mosebok 1: 26; Romerne 3: 23.

10, 11. a) Hvem skylder vi vårt liv, og hvorfor? b) Hvordan bør vi derfor bruke vårt liv?

¹⁰ Vi står derfor i gjeld til Gud og må få hans tilgivelse. (Matteus 6: 12) Vi erkjenner at vi skylder ham vårt liv,  ettersom han er vår Skaper. Men nå lærer vi også at hele menneskeheten — også vi — ble kjøpt eller gjenløst ved at hans Sønn ofret sitt fullkomne menneskeliv. Ettersom vi er så «dyrt kjøpt», må vi ikke bli «menneskers treller», nei, ikke engang slaver av oss selv og våre egne selviske lyster. (1 Korintierne 7: 23) Men var vi ikke alle det før vi lærte sannheten å kjenne og tok imot den? — Johannes 8: 31—34.

¹¹ Setter du pris på den gave Gud har gitt ved å ofre sin Sønn, og verdsetter du av hele ditt hjerte det Gud har gjort ved å åpne muligheten for oss til å bli utfridd av trelldommen under synd og død? Da vil du oppriktig sørge over at du tidligere har unnlatt å bruke ditt liv på en måte som behager din Skaper. Det vil få deg til å angre at du har levd på samme måte som verden, at du har fulgt en handlemåte som er i strid med Guds vilje og hensikter. — Apostlenes gjerninger 17: 28, 30, NW; Åpenbaringen 4: 11.

12. Hvordan viser en som angrer, at han virkelig har tatt avstand fra sin tidligere handlemåte?

¹² En slik ekte anger fører til at en ’vender om’, som ordet «omvendelse» betyr. En som virkelig angrer, er ikke bare bedrøvet over at han tidligere har brukt sitt liv på en feilaktig måte; han tar avstand fra den urette handlemåte han har fulgt, og begynner i virkeligheten å hate sine urette gjerninger. Han viser dette ved å ’vende om’ og begynne å gjøre Guds vilje, idet han bringer sitt liv i harmoni med Guds hensikter. Han gjør «gjerninger som passer for anger». — Apostlenes gjerninger 26: 20, NW; Romerne 6: 11.

13. a) Hva betyr Jesu ord om at de som ønsker å følge ham, må «fornekte seg selv»? b) Av hvilken grunn underkaster vi oss fullt ut Jehova, og hvordan berører dette vårt liv?

¹³ Å angre og vende om innebærer også å «fornekte seg selv», som Jesus Kristus sa at hans disipler måtte gjøre. (Matteus 16: 24) Det betyr at vi ikke lenger  gjør krav på å tilhøre oss selv eller på en antatt rett til å leve vårt liv i samsvar med våre egne selviske lyster, uten å ta hensyn til Guds vilje og hensikter. Vi erkjenner i stedet at Jehova Gud fullt ut har krav på vårt liv, ikke bare fordi han er Skaperen, men først og fremst fordi hans Sønn har kjøpt hele menneskeslekten med sitt gjenløsningsoffer. ’Vi hører ikke oss selv til, for vi er dyrt kjøpt,’ som apostelen Paulus uttrykker det. (1 Korintierne 6: 19, 20) Vi misbruker derfor ikke den enestående frihet som sannheten gir oss, men underkaster oss i stedet fullt ut Guds vilje, slik som hans Sønn befalte. (Galaterne 5: 13; 1 Peter 2: 16) Og vi gjør ikke dette bare fordi det er rett, men også fordi vi elsker Jehova Gud av ’alt vårt hjerte og av all vår sjel, hu og makt’. (Markus 12: 29, 30) Dette krever virkelig at vi lever et liv fullstendig innvigd til Gud. Vil det være tungt og byrdefullt? Nei, det hjelper en tvert imot til å glede seg over livet som aldri før. — Matteus 11: 28—30.

HVORDAN EN BEKJENNER TIL FRELSE

14. a) Når en kommer så langt at en føler seg tilskyndt til å erkjenne at en tilhører Jehova, hvordan kan en da gi uttrykk for dette overfor ham? b) Hva mer bør en ønske å gjøre, slik det framgår av Romerne 10: 10, 13?

¹⁴ Det vil være riktig av oss i bønn til Gud å gi uttrykk for at vi tror på hans foranstaltninger og erkjenner at han med rette eier oss. Men det er noe mer som vi både kan og bør gjøre. Romerne 10: 10, 13 sier: «Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse», og «hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst». Vi bør derfor med glede åpent bekjenne vår tro på Jehova Gud og hans foranstaltninger, og vi bør gjøre det av et takknemlig hjerte. Dette må vi blant annet gjøre i forbindelse med dåpen.

15. Hvorfor bør vi tenke alvorlig på å bli døpt i vann?

 ¹⁵ Da Jesus Kristus begynte sin offentlige tjeneste i menneskeverdenen, framstilte han seg for døperen Johannes for å bli døpt i vann. Bibelen sier at han da sa til Gud: «Jeg kommer for å gjøre din vilje.» (Hebreerne 10: 9; Salme 40: 8, 9) Jesus befalte at alle som ble hans disipler, skulle døpes. Er du rede til å bli døpt i vann som et vitnesbyrd om at du er hans disippel? — Matteus 28: 19, 20.

16. a) Hvordan kan en finne ut hvorvidt en er rede til å bli døpt? b) Hva gjør den presiderende tilsynsmann for å hjelpe de enkelte til å forberede seg til dåpen?

¹⁶ Det er et enestående privilegium å være et innvigd, døpt vitne for Jehova, den eneste sanne Gud, universets rettmessige Overherre. Tenk nå over hva dette innebærer: Jehova har i sin kjærlighet gjort det mulig for deg å komme i et godkjent forhold til ham. Men for å kunne gjøre det må du ha tro. Du må virkelig tro at Bibelen er Guds inspirerte Ord. (2 Timoteus 3: 16, 17) Du må vise tro på Kristus Jesus, som har skaffet til veie det eneste middel hvorved du kan komme i et rett forhold til Gud. (Apostlenes gjerninger 4: 12) Du må forstå at du er fullstendig avhengig av Jehova Gud, og oppriktig ønske å underkaste deg ham for å gjøre hans vilje, ikke bare i noen år, men i all evighet. Ønsker du av hele ditt hjerte å gjøre dette? Som du vet, innebærer det at du ikke kan være «av verden». (Johannes 17: 16; 1 Johannes 2: 15) Som bevis for at du har angret og ’vendt om’, må du ha tatt avstand fra skikker og handlinger som er i strid med Guds rettferdige normer, og oppriktig bestrebe deg på å gjøre de ting som Gud befaler. Har du av inderlig kjærlighet til Jehova fornyet ditt sinn, slik at du nå har antatt dette livssyn? (Romerne 12: 1, 2) Da oppfordrer Bibelen deg til åpent å ’bekjenne’ din tro. Hvis du ønsker å gjøre det, vil det være riktig av deg å  henvende deg til den presiderende tilsynsmann i den lokale menighet av Jehovas kristne vitner og fortelle ham det. Han vil ordne det slik at noen gjennomgår Bibelens grunnleggende læresetninger med deg for at du derved skal kunne forberede deg til dåpen.

17. Hvilken betydning har dåpen for frelsen?

¹⁷ Bibelen setter dåpen i forbindelse med frelse, og det med rette. Etter at apostelen Peter har omtalt hvordan Noah og hans familie ble frelst under den verdensomfattende vannflommen, sier han: «Det som svarer til dette, frelser også nå dere, nemlig dåpen (ikke avleggelsen av kjødets urenhet, men bønnen til Gud om en god samvittighet), ved Jesu Kristi oppstandelse.» (1 Peter 3: 21, NW) Hvordan skal vi forstå dette? Det er ikke dåpsvannet i seg selv som gjør noe for dem som blir døpt. Men de som framstiller seg for å bli døpt i vann, ønsker å oppnå Guds tilgivelse for sine synder, slik at de kan ha en ren samvittighet overfor ham. De vet at det er mulig å få Guds tilgivelse ved å vise tro på verdien av Kristi Jesu utgytte blod. På grunnlag av en slik tro ber de Gud om tilgivelse og viser dette ved å framstille seg for å bli døpt. (Apostlenes gjerninger 2: 38) Gud gir dem den gode samvittighet som de ber om å få. De blir således utfridd av eller frelst fra den nåværende onde tingenes ordning og kan se fram til de storslagne velsignelser Gud vil utøse over dem som gjør hans vilje. (Galaterne 1: 3, 4; 1 Johannes 2: 17) Den kristne dåp er således av største betydning for dem som ønsker å oppnå liv i Guds rettferdige, nye ordning, som nå er nær.

18. Vis ut fra Bibelen hvordan vi må fortsette å ’bekjenne vår tro’.

¹⁸ Når du har tatt dette skritt, vil du naturligvis ikke slutte å ’bekjenne din tro’. For å kunne fortsette å ha Jehovas godkjennelse må du aldri slutte med å påkalle Jehova og se hen til ham for å få veiledning. Du må  påkalle ham, ikke bare privat, i ditt eget hjem, men også offentlig. Det innebærer at du må ta nidkjært del i det spesielle arbeid som Kristus Jesus pålegger alle som anerkjenner ham som sitt overhode. Dette arbeidet består i å forkynne det gode budskap om Guds rike i hele verden og gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag. — Matteus 24: 14; 28: 19.

VERN OM DITT FORHOLD TIL GUD

19, 20. Hvilken betydning har personlig studium for et varig forhold til Jehova?

¹⁹ Når du så har kommet i et godt forhold til Gud, hvordan kan du da sørge for at det blir et varig forhold, et forhold som ikke bare vil føre til at du får overleve den kommende verdenskatastrofe, men også til at du får tjene Jehova for evig i lykke under fredelige og trygge forhold?

²⁰ Du må for det første fortsette å vokse i kunnskap om ham. Personlig studium av Guds Ord vil hjelpe deg til å bevare ditt forhold til ham, og noe som også vil være til stor hjelp, er å anvende det du lærer, i det daglige liv. Du vil finne stor glede i å erverve deg de skatter som Gud har samlet i sitt Ord, Bibelen — kunnskap, forståelse og visdom. Du kan bli lik den som omtales i Salme 1: 2, 3: «[Han] har sin lyst i [Jehovas] lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hva han gjør, skal han ha lykke til.» Ja, hvis du framelsker en ekte kjærlighet til sannheten og til kunnskapen om Gud, vil du bli tilskyndt til å vandre på «gledens veier» og på ’fredens veier’, for du vil få visdom til å løse alle livets problemer. (Ordspråkene 3: 13, 17, 18, NW) Din kunnskapstørst, som gir seg utslag i sterk interesse for bibelstudium, vil vise at du forbereder deg til å leve i den nye ordning, når «jorden er full av [Jehovas]  kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn». — Esaias 11: 9.

21. Hvorfor er det nødvendig for Jehovas folk å komme regelmessig sammen til møter?

²¹ Noe du også må gjøre for å kunne «holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp», er å komme sammen med andre som er hengivne tjenere for Jehova. Ved regelmessig å overvære Jehovas folks møter vil du virkelig bli oppglødet til kjærlighet og gode gjerninger, og du vil bli oppmuntret til å bevare et godt forhold til Gud. (Hebreerne 10: 23—25) Det behagelige, familielignende fellesskap som du erfarer på disse møtene, vil utgjøre et ytterligere bevis for at den fred og sikkerhet som ifølge løftene skal råde i Guds nye ordning, vil bli virkeliggjort. — Salme 133: 1; 1 Korintierne 14: 26, 33.

22. Hvordan kan de «eldste» i menigheten hjelpe oss i tider da vi møter motstand og har personlige problemer?

²² I menigheten kan du få nyte godt av en annen kjærlig foranstaltning. Jesus Kristus, som er «den gode hyrde», har ’underhyrder’ på jorden, menn som er «eldste», og som drar omsorg for hans «får». Dette bidrar sterkt til den fred og sikkerhet som nå finnes i Guds folks menigheter overalt på jorden. (1 Peter 5: 2, 3) Disse mennene er «som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land». (Esaias 32: 1, 2) Ja, i stormfulle tider, når en blir utsatt for vanskeligheter og press i form av motstand eller personlige problemer, kan de «eldste» gi en virkelig støtte som følge av at de har en klippefast tro og holder seg nøye til Guds Ord. De kan gi veiledning, hjelp og oppmuntring.

23. Hvordan kan vi unngå å la andres ufullkommenheter ødelegge vårt forhold til Jehova?

²³ Det er nok så at den menneskelige ufullkommenhet vil gjøre seg gjeldende, selv blant Guds tjenere. Vi  feiler alle daglig. (Jakob 3: 2) Men vil vi ta anstøt av andres ufullkommenheter og la deres feil ødelegge vårt forhold til Jehova Gud? Vi gjør jo selv feil og sier ting som vi senere angrer på. Burde vi ikke da vise andre den samme barmhjertighet og overbærenhet som vi ønsker at de skal vise oss? (Matteus 6: 14, 15) Hvis vi ønsker å vise oss skikket til å leve i Guds fredelige, nye ordning, må vi allerede nå vise at vi kan komme godt ut av det med andre. Vi kan ikke elske Gud hvis vi ikke elsker vår bror som Kristus døde for. — 1 Johannes 4: 20, 21.

24. Hvilken plass bør bønn ha i vårt liv?

²⁴ Når du står i et rett forhold til Gud, vil du også få et annet enestående privilegium — du kan vende deg til Gud i bønn i forvissning om at han vil høre deg. Verdsett dette privilegium og benytt deg av det daglig, ja, hele dagen. Det vil uten tvil oppstå problemer; dine ufullkommenheter vil kanskje plage deg, men Bibelen gir dette råd: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.» — Filippenserne 4: 6, 7.

25. Hva vil hjelpe oss til å holde ut når vi blir utsatt for prøvelser og forfølgelse?

²⁵ Ved å velge å tjene Jehova Gud, den eneste som kan innføre fred og sikkerhet, og ved å sette ditt håp til hans rettferdige, nye ordning har du begynt å følge den rette kurs. Men nå må du holde ut. Som apostelen sa: «Utholdenhet trenger dere, forat dere kan gjøre Guds vilje og således vinne det som er oss lovet.» (Hebreerne 10: 36, LB) Når du har fått del i de velsignelser det bringer å stå i et rett forhold til Jehova Gud, må du være fast besluttet på aldri å gi opp. La aldri denne verdens flyktige gleder føre deg bort fra Gud. Den fiendtlige verden vil kanskje utsette deg for harde  prøvelser og voldsom forfølgelse, men husk at dette også bare er midlertidig. Sammenlignet med de velsignelser som Jehova Gud vil utøse over dem som elsker ham, er slike lidelser for intet å regne. — 2 Korintierne 4: 16—18.

26. a) Hva har vi grunn til å glede oss over i dag? b) Hvordan bør vi i likhet med salmisten betrakte Jehova og vårt forhold til ham?

²⁶ Fortsett å leve et gudfryktig liv — forvisset om at det er den beste måten å leve på nå, og at det vil føre til evig liv i Guds nye ordning. (1 Timoteus 4: 8) Gled deg over bevisene for at den nye ordning med den evige fred og sikkerhet den vil bringe, nå er nær. Og når du fortsetter å verne om ditt forhold til Jehova Gud, kan du alltid si med salmisten, som skrev:

«Gud [er] for evig min klippe og min del. For de som viker fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren og vil vitne om alle dine gjerninger.» — Salme 73: 26—28, UGT.

[Studiespørsmål]