Fred og sikkerhet jorden over — et pålitelig håp
Kapittel 9
Fred og sikkerhet jorden over — et pålitelig håp
1, 2. Hvilke forhold, som er forutsagt i Bibelen, vil gjøre jorden til et godt sted å leve på?
HVOR vidunderlig og interessant ville det ikke være å leve her på jorden hvis det var fredelige og trygge forhold overalt! Selv om det langtfra er slike forhold nå, forutsier Bibelen at jorden skal bli et herlig hjem for menneskene, et sted hvor de fullt ut vil kunne glede seg over livet.
2 Hvilke velsignelser er det egentlig som er blitt lovt, og hvordan kan vi være sikker på at løftene vil bli oppfylt?
HVORFOR VI KAN STOLE PÅ LØFTENE
3, 4. a) Hva kan vi lære av den pålitelighet som kjennetegner de grunnleggende lover som styrer universet? b) Hvem har fastsatt disse lovene, og hva har vi derfor også god grunn til å stole på?
3 Universet blir styrt av bestemte lover. Mange av dem tar vi som en selvfølge. Solen står opp, og solen går ned, månen gjennomgår sine faser, og årstidene kommer og går, noe som bidrar til å skape en ordnet tilværelse for menneskene. De lager kalendere og planlegger sin virksomhet mange år i forveien, ettersom de vet at solens, månens og planetenes bevegelser er pålitelige. Hva kan vi lære av dette?
4 Den som har laget disse lovene, er pålitelig; vi kan stole på det han sier. Det er i hans navn, i navnet til Skaperen av himmelen og jorden, Bibelens løfter om en rettferdig, ny ordning er blitt gitt. (Esaias 45: 18, 19) I det daglige liv stoler vi vanligvis til en viss grad på andre — på kjøpmannen, postbudet og nære venner. Burde vi ikke da ha langt større tillit til Gud og stole på at han skal oppfylle sine løfter? — Esaias 55: 10, 11.
5. Ligger det noe selvisk motiv til grunn for de løfter Gud har gitt, slik at vi har grunn til å tvile på at han vil gjøre det han har sagt?
5 Det er sant at mennesker av selviske grunner ofte viser seg å være upålitelige. Men det er tydelig at Gud har gitt de løfter Bibelen inneholder, med tanke på vårt ve og vel og ikke for å tilfredsstille noe selvisk ønske hos seg selv. Han trenger ikke noe av det vi kan gi ham, og det at vi tror på hans Ord, fører ikke til at noe menneske oppnår selvisk vinning. Men Gud finner behag i dem som viser tro på ham fordi de elsker ham og verdsetter hans veier. — Salme 50: 10—12, 14, 15.
6. Hva slags tro hjelper Bibelen oss til å få?
6 Bibelen appellerer dessuten til vår tenkeevne; den krever ikke at vi skal ha en blind tro eller være godtroende. Den definerer i virkeligheten sann tro som «full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke ses». (Hebreerne 11: 1) I Bibelen gir Gud oss et solid grunnlag for troen. Dette blir tydeligere for oss etter hvert som vi vokser i kunnskap om Guds Ord og ser den innflytelse det har på vårt liv, og hvordan dets profetier blir oppfylt. — Salme 34: 9—11.
7. Hva kreves det ikke av oss når vi skal tro på Bibelens løfter om framtidige velsignelser?
7 Bibelens løfter om framtidige velsignelser overgår langt de løfter som mennesker våger å komme med. Disse løftene fordrer likevel ikke at vi skal tro på noe som strider mot all menneskelig erfaring. Disse løftene strider heller ikke mot det som er normalt for et menneske å ønske seg. Tenk over noen av disse store velsignelsene og legg merke til at det forholder seg slik.
JORDEN SKAL BLI ET PARADISISK HJEM
8, 9. a) Hva bør ordet «paradis» få oss til å tenke på? b) Har noe slikt noen gang eksistert på jorden? c) Hva viser at det er Guds hensikt at hele jorden skal bli et paradis?
8 Ordet «paradis» får mange mennesker til å tenke på noe overjordisk eller uvirkelig. Men ordet «paradis» kommer fra lignende ord som ble brukt i gammel tid (hebraisk: par·desʹ; persisk: pai·ri·daeʹza; gresk: pa·raʹdei·sos), ord som ble brukt for å beskrive ting som da virkelig fantes på jorden. Disse ordene innebærer tanken om en ’vakker park’ eller en ’parklignende hage’. I dag finnes det akkurat som i fortiden mange slike steder, og noen parker er ganske store. Menneskene føler seg sterkt tiltrukket av deres skjønnhet. Bibelen lover at den dag vil komme da hele jorden skal være en slik parklignende hage eller et paradis.
9 Da Gud skapte de to første mennesker, satte han dem i Edens hage, et navn som betyr «gledens paradis». Paradiset skulle imidlertid ikke være begrenset til dette stedet. Bibelen sier: «Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder.» (1 Mosebok 1: 28; 2: 8, 9) Dette ville innebære å utvide paradiset inntil det omfattet hele jorden. Adams og Evas ulydighet gjorde ikke Guds uttrykte hensikt til intet. Kristus Jesus viste at Guds hensikt fortsatt går ut på at jorden skal bli et paradis, da han ga en mann som ble henrettet ved siden av ham, og som trodde at Jesus var Guds Sønn, det løfte at han skulle få anledning til å leve i et slikt jordisk paradis. (Lukas 23: 39—43, NW) Hvordan vil så Guds hensikt bli gjennomført?
10. Hvilke hindringer som står i veien for opprettelsen av paradiset, lover Gud å fjerne ifølge Åpenbaringen 11: 18?
10 Gud lover at han i den kommende ’store trengsel’ skal fjerne alle hindringer som står i veien for at et slikt paradis skal kunne bli opprettet, ved å ødelegge dem som ødelegger jorden. (Åpenbaringen 11: 18) Gud kommer således til å gjøre det som menneskelige regjeringer aldri vil kunne gjøre. Han vil fjerne alle som i selviskhet forurenser og utplyndrer jorden for å tilfredsstille sitt pengebegjær, alle som utkjemper ødeleggende kriger på grunn av maktbegjær, alle som misbruker jorden fordi de ikke verdsetter og har respekt for de rike gaver som Gud har gitt.
11. a) Hvilken historisk begivenhet viser at gjenopprettelsen av paradiset på jorden ikke er noe som er i strid med all menneskelig erfaring? b) Hvilket løfte om velsignelse styrker dette vår tro på?
11 Hele jorden vil da bli forskjønnet. Luften, vannet og jordsmonnet vil gjenvinne sin naturlige renhet. At paradiset skal bli gjenopprettet, er ikke noe som er helt utrolig eller i strid med all menneskelig erfaring. For mange hundre år siden, da Israels folk ble utfridd av fangenskapet i Babylon, førte Jehova Gud dem tilbake til deres hjemland. Da de kom tilbake, var landet en ødemark. Men som følge av at Gud velsignet dem og deres arbeid, ble landet snart forvandlet slik at deres nabofolk kunne utbryte: ’Det er blitt som Edens hage!’ Der hvor tornebusker og tistler hadde vokst, sto det nå sypresser og myrter. Landet ble meget fruktbart, noe som fjernet enhver fare for sult og hungersnød. (Esekiel 36: 29, 30, 35; Esaias 35: 1, 2; 55: 13) Det Gud da gjorde i det lille område som ble kalt Palestina, lover han å gjøre i verdensomfattende målestokk, slik at alle mennesker som lever, vil kunne nyte livets gudgitte gleder i paradiset. — Salme 67: 7, 8; Esaias 25: 6.
SLUTT PÅ FATTIGDOM OG ØKONOMISK TRELLDOM
12. Hvilke økonomiske tilstander og arbeidsforhold må bli fjernet hvis vi virkelig skal kunne glede oss over livet?
12 Det er velkjent at det overalt på jorden finnes mennesker som lever i fattigdom og trelldom under det økonomiske system. Livet i Guds nye ordning ville ikke kunne bli virkelig glederikt hvis disse forholdene ikke ble forandret, men millioner måtte fortsette å slite og slepe for å kunne skaffe seg det aller nødvendigste eller utføre et ensformig arbeid som ville gjøre dem til et lite hjul i et stort maskineri.
13—15. a) Hvor finner vi et historisk eksempel som viser hva som er Guds vilje i denne forbindelse? b) Hvordan bidro denne ordning til å skape trygge og glederike forhold for den enkelte og for familien?
13 Hva som er Guds hensikt med menneskene i denne forbindelse, framgår av den måten han ordnet det hele på i det gamle Israel. Der fikk hver familie et stykke jord som skulle gå i arv. (Dommerne 2: 6) Selv om denne arvelodd kunne selges, og selv om enkeltpersoner også kunne selge seg selv som slaver hvis de kom i gjeld, traff Jehova tiltak for å hindre at noen skaffet seg store jordeiendommer og holdt folk i slaveri i lang tid. Hvordan?
14 Ved hjelp av noen bestemmelser i den lov han ga sitt folk. Det sjuende år en israelitt var slave, var et «ettergivelses-år», og da skulle han frigis. Hvert 50. år var et «jubelår» for hele folket, et år da det skulle utropes «frihet i landet for alle dem som bor der». (5 Mosebok 15: 1—9; 3 Mosebok 25: 10) Da skulle enhver arvelodd som var blitt solgt, gis tilbake til den opprinnelige eier, og alle som var i slaveri, skulle bli frigitt, selv om det ikke hadde gått sju år. Det var en glederik tid da familier ble gjenforent, og da de fikk en «ny start» i livet økonomisk sett. Ikke noe jord kunne selges for bestandig; når et jordstykke ble solgt, ble det i virkeligheten bare forpaktet bort for en tid, i hvert fall ikke lenger enn til jubelåret. — 3 Mosebok 25: 8—24.
15 Alt dette bidro på en enestående måte til å skape stabile økonomiske forhold i landet og også trygghet og fred for hver enkelt familie. Når disse lovene ble overholdt, kom ikke folket i en slik sørgelig tilstand som vi ser i dag i så mange land hvor det bare finnes to klasser, de svært rike og de svært fattige. De fordeler som enkeltpersonene hadde, styrket nasjonen, for ingen trengte å være upriviligerte og nedtynget på grunn av dårlige økonomiske forhold. Det fortelles om den tiden da landet ble styrt av kong Salomo, som så hen til Jehova for å få visdom: «Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre.» (1 Kongebok 4: 25) I vår tid er det mange mennesker som ikke virkelig får bruke sine evner og vise initiativ, for de er bundet av et økonomisk system som tvinger dem til å tjene en enkelt manns eller en liten gruppes interesser. Under Guds lov ble arbeidsomme mennesker hjulpet til fullt ut å bruke sine evner, noe som var til gagn og glede for alle. Dette gir oss i det minste en liten idé om hvilken personlig frihet og følelse av personlig verd alle som får liv i Guds nye ordning, vil ha.
16. Hvilke boligforhold og økonomiske forhold vil Guds rike skape for alle sine undersåtter?
16 Profetien i Mika 4: 3, 4 vil da få en større oppfyllelse. Overalt på jorden vil fredselskende mennesker som lever under Guds rettferdige styre, «sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for [Jehovas], hærskarenes Guds munn har talt». Ingen av Guds rikes undersåtter kommer til å leve i tarvelige slumstrøk eller overfylte leiegårder. De vil ha sin egen jord og sitt eget hus. (Esaias 65: 21, 22) Kongen, Kristus Jesus, lovte for lang tid siden at de ’saktmodige skal arve jorden’, og ettersom han har «all makt i himmel og på jord», kan han sørge for at dette løftet blir oppfylt. — Matteus 5: 5; 28: 18.
VARIG SUNNHET OG EVIG LIV
17—19. a) Hva viser at det er naturlig for menneskene å ønske seg god helse og et langt liv? b) Hvilke kjensgjerninger i forbindelse med menneskenes liv og enkelte vekster får det til å virke underlig at menneskets levetid er så kort? c) Hvordan viser den menneskelige hjerne at det er fornuftig å tro at mennesket ble skapt til å leve evig?
17 Disse forholdene ville imidlertid ikke gjøre det mulig for deg å erfare virkelig fred og sikkerhet hvis dine framtidsutsikter ble formørket av sykdom, alderdom og død. Er det ufornuftig å håpe på at en skal bli befridd for disse tingene? Handler en i strid med enhver menneskelig erfaring hvis en gjør det? Det er i hvert fall ikke i strid med den menneskelige natur å ønske dette, for mange mennesker har brukt hele sitt liv og veldige pengesummer for å finne de midler som kan gjøre dette mulig.
18 Er det egentlig ufornuftig å håpe på å oppnå varig sunnhet og evig liv? Er ikke det motsatte helt meningsløst — at så mange mennesker dør når de har nådd en alder da de har skaffet seg et godt forråd av kunnskap og stor erfaring og kan begynne å utrette noe verdifullt? Det finnes trær som lever i tusener av år. Hvorfor skal så mennesket, som er utstyrt med intelligens, bare leve en brøkdel av den tid visse planter, som ikke har noen intelligens, lever? Ville det ikke være rimelig at menneskene levde mye lenger enn dem?
19 Boken Science Year for 1967 sier at «aldringsprosessen i det store og hele fortsatt er et mysterium» for alderdomsforskerne.32 Noe vitenskapsmennene også undrer seg over, er den kjensgjerning at den menneskelige hjerne tydeligvis er konstruert slik at den kan tilegne seg praktisk talt ubegrensede mengder av opplysninger. Som biokjemikeren Isaac Asimov påpeker, har hjernen et «kartotek som kan romme en hvilken som helst mengde opplysninger som det er sannsynlig at et menneske vil kunne tilegne seg og huske — og dessuten en milliard ganger den mengde».33 Det betyr at hjernen ikke bare kan romme alt det en kan tilføre den i løpet av en levetid på 70—80 år, men en milliard ganger mer! Det er derfor ikke underlig at menneskene har så stor kunnskapstørst, et så stort ønske om å lære noe og utrette noe. Men deres korte levetid utgjør en hindring. Er det rimelig å tro at menneskene har fått et slikt fantastisk organ som den menneskelige hjerne er, for at de bare skulle utnytte en liten brøkdel av dets kapasitet? Er det ikke langt mer rimelig å tro at Jehova Gud, slik Bibelen viser, skapte mennesket med tanke på at det skulle leve for evig på jorden, og ga det en hjerne som fullt ut ville tjene denne hensikt?
20. Hva sier Bibelen at Gud har lovt å gjøre for menneskene når det gjelder synd og død?
20 Bibelen viser at mennesket opprinnelig hadde mulighet til å leve evig, men at det tapte denne muligheten ved å gjøre opprør — at «synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden således trengte igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle». (Romerne 5: 12) Dette er i samsvar med den menneskelige erfaring, for synd og død gjør seg gjeldende blant alle mennesker. Men Bibelen inneholder også Guds løfte om at i det gjenopprettede paradis skal «døden . . . ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». (Åpenbaringen 21: 3, 4; 7: 16, 17) Den sier klart og tydelig at Guds hensikt med menneskene går ut på at de skal få leve evig uten å være underlagt syndens virkninger. (Romerne 5: 21; 6: 23) Og ikke nok med det, men den lover at milliarder av mennesker som har dødd opp gjennom tidene, skal få del i de velsignelser Guds nye ordning vil bringe. Hvordan? Ved en oppstandelse fra de døde, ja, ved at menneskehetens felles grav blir tømt. Jesus Kristus forutsa dette på en overbevisende måte: «Den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut.» — Johannes 5: 28, 29.
21, 22. Hvorfor har vi grunn til å håpe på at menneskene skal få en god helse?
21 Legevitenskapen framstiller i dag «mirakelmedisiner» og utfører kirurgiske bedrifter som ville ha virket helt utrolige for noen hundre år siden. Bør vi tvile på at menneskets Skaper kan gjøre langt mer storslagne og forbausende ting for å gi rettsindige mennesker en god helse og til og med snu aldringsprosessen — uten å måtte benytte seg av sykehus, operasjonssaler og kunstige organer? Gud har omsorgsfullt gitt oss beviser for at vi kan få del i slike velsignelser.
22 Da hans Sønn var på jorden, ga han ham makt til å helbrede. De kraftige gjerninger Jesus utførte, forsikrer oss om at det ikke finnes noen svakhet, skade eller sykdom som ikke kan helbredes ved Guds makt. Da en spedalsk bønnfalt Jesus om at han måtte helbrede ham, rørte Jesus medfølende ved ham og sa: «Bli ren!» Og den historiske beretning sier at «straks ble han renset for sin spedalskhet». (Matteus 8: 2, 3) Jesus utførte ikke disse gjerninger på et eller annet bortgjemt sted, hvor de ikke kunne iakttas av folk. Historikeren Matteus Levi forteller: «Meget folk kom til ham, og de hadde med seg halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem, så at folket undret seg . . . og de priste Israels Gud.» (Matteus 15: 30, 31) Les Johannes 9: 1—21, og du vil se hvor saklig og realistisk den historiske beretning om slike helbredelser er. Disse begivenhetene ble bevitnet av mange, deriblant av legen Lukas. — Markus 7: 32—37; Lukas 5: 12—14, 17—25; 6: 6—11; Kolossenserne 4: 14.
23, 24. Hvorfor er det ikke ufornuftig å tro at de døde virkelig kan og vil bli oppreist til liv under Guds rike?
23 Av lignende grunner vil vi kunne tro på Bibelens tydelige løfte om at «en oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24: 15) I vår tid kan vi feste en persons stemme, utseende og handlinger til en filmstrimmel eller et videobånd, som så kan avspilles endog mange år etter hans død. Skulle så ikke han som skapte mennesket, som naturligvis kjenner til nøyaktig hvordan et menneskes atomer og molekyler er satt sammen, være i stand til å gjøre noe langt mer omfattende? Når menneskelagde datamaskiner kan lagre og koordinere milliarder av opplysninger, skulle så ikke Gud kunne huske nøyaktig de enkelte menneskers personlighet og gjenreise dem til liv? — Job 14: 13.
24 Jehova Gud har i sin godhet også gjort noe for å styrke vår tro på dette enestående håp. Han ga sin Sønn makt til i liten målestokk å vise hva han i stor målestokk vil gjøre under sitt rettferdige styre over jorden. Kristus Jesus oppreiste døde, ofte mens andre så på. Lasarus, som han oppreiste i nærheten av Jerusalem, hadde til og med vært død så lenge at hans legeme hadde begynt å gå i forråtnelse. Det er således et sikkert grunnlag for oppstandelseshåpet. — Lukas 7: 11—17; 8: 40—42, 49—56; Johannes 11: 38—44.
JORDEN HAR PLASS TIL EN SÅ STOR BEFOLKNING
25, 26. Vil det bli plass til alle når de døde blir oppreist?
25 Vil det være tilstrekkelig plass på jorden til alle de mennesker som kommer tilbake i oppstandelsen? Dr. Albert L. Elder, som er president for amerikanske kjemikeres forening, uttalte i 1960:
«Det gikk over 5000 år av menneskenes historie før verdens befolkning kom opp i 1,1 milliard, noe som skjedde omkring 1820. I løpet av de neste 100 år ble befolkningen fordoblet. Den er nå på omkring 2,8 milliarder og kan komme opp i tre milliarder i begynnelsen av 1960-årene [noe den gjorde]. På mindre enn 50 år har derfor befolkningstilveksten vært like stor som i de foregående 50 århundrer.»34
26 De som lever nå, representerer derfor en betydelig prosentdel av det samlede antall av dem som har levd på jorden. I 1966 ble det sagt: «Det er blitt anslått at 25 prosent av alle mennesker som har levd, lever nå.»35 Ifølge denne beregningen skulle det bare ha levd omkring 14 milliarder mennesker i hele menneskenes historie. Jordens landareal er på cirka 149 millioner kvadratkilometer. Det betyr at hvert menneske ville få over ti kvadratkilometer til rådighet. Det ville således ikke bare bli plass til matvareproduksjon, men også til skoger, fjell og lignende uten at den paradisiske jord ble altfor tett befolket. Vi må også huske at Bibelen viser at langtfra alle som lever nå, vil få overleve og komme inn i den nye ordning.
27. Kan jorden produsere nok mat til alle disse menneskene?
27 Men kan jorden produsere nok mat til så mange mennesker? Vitenskapsmenn hevder i dag at den kan gjøre det selv under de nåværende forhold. Bladet Time (for 13. juli 1970) meldte at De forente nasjoners organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri «nå hevder at verden har kapasitet nok til å brødfø 157 milliarder mennesker». Det er langt flere enn det antall mennesker en anslår har levd på jorden.
28. Hvorfor er det ikke noen fare for at jorden kommer til å bli overbefolket, selv om menneskene lever evig?
28 Vi bør merke oss at da Gud kunngjorde sin hensikt for de to første mennesker, sa han at de skulle ’oppfylle jorden og legge den under seg’ ved å utvide paradiset til det omfattet hele jorden. (1 Mosebok 1: 28) Dette betydde ikke at de skulle overbefolke jorden, men at de skulle oppfylle den med passe mange mennesker, slik at hele jorden ville bli en park i likhet med den hagen som var menneskenes opprinnelige hjem. Denne guddommelige befaling viser derfor at menneskene skulle slutte å formere seg når Guds tid var inne til det. For Gud, som har gitt menneskene evnen til å formere seg, utgjør ikke dette noe stort problem.
ET SIKKERT GRUNNLAG FOR VARIG LYKKE
29, 30. a) Hvilken innvirkning har ens forhold til andre mennesker på ens lykke? b) Hvordan vet vi at de som får evig liv i Guds nye ordning, bare vil være mennesker som virkelig bidrar til at freden og sikkerheten blir opprettholdt?
29 Selv om du befant deg i vakre omgivelser, nøt materiell velstand og hadde interessant arbeid og forholdsvis god helse, ville ikke dette utgjøre noen garanti for varig lykke. Det finnes mennesker i dag som har alt dette, men som likevel er ulykkelige. Hvorfor? Fordi de omgås mennesker som er selviske, stridslystne, hyklerske eller hatefulle. Den varige lykke i Guds nye ordning vil for en stor del skyldes den forandrede innstilling menneskene overalt på jorden da kommer til å ha. Deres kjærlighet til Gud og respekt for ham og deres bestrebelser for å gjennomføre hans hensikter vil bringe åndelig velstand. Uten åndelig velstand vil materiell velstand være tom og utilfredsstillende.
30 Det er ikke først og fremst materielle ting som gjør en lykkelig, men det å kunne omgås mennesker som er elskverdige, ydmyke og vennlige, mennesker som du virkelig kan elske og stole på, og som har den samme innstilling til deg. (Salme 133: 1; Ordspråkene 15: 17) Det som frambringer en slik ekte nestekjærlighet, som vil gjøre livet i den rettferdige, nye ordning så gledebringende, er kjærligheten til Gud. De som Gud vil gi evig liv, vil være mennesker som har vist at de har kjærlighet til ham og til sine medmennesker. Når du har slike naboer, venner og arbeidskamerater, vil du kunne erfare virkelig fred og sikkerhet og oppnå varig lykke. — 1 Johannes 4: 7, 8, 20, 21.
31. Hva bør vi gjøre nå hvis vi virkelig ønsker å leve i Guds nye ordning?
31 Når slike storslagne framtidsutsikter åpner seg for deg, vil det være forstandig av deg å finne ut hva som kreves for å få del i disse velsignelsene. Det er nå du må bringe ditt liv i harmoni med de rettferdige krav som Gud i sitt Ord stiller til dem som ønsker å bli bevart under den kommende ’store trengsel’. — 2 Peter 3: 11—13.
[Studiespørsmål]
