Hvem vil få overleve?
Kapittel 8
Hvem vil få overleve?
1. Hva vil være avgjørende for hvorvidt en får overleve og komme inn i Guds fredelige, nye ordning?
DET vil ikke være tilfeldighetene som avgjør hvem som skal overleve den kommende verdenskatastrofe, slik tilfellet ofte er i menneskelige kriger. Det avgjørende vil heller ikke være hvor på jorden en bor. En vil ikke kunne overleve ved å skynde seg inn i et tilfluktsrom når et varslingssignal lyder. Hvorvidt en overlever, vil avhenge av Guds barmhjertighet og det valg en har truffet før den forutsagte ’store trengsel’ begynner. Hvordan kan du treffe det valg som vil føre til at du vil være blant dem som får overleve og komme inn i en fredelig, ny ordning?
DET PROFETISKE MØNSTER FRA FORTIDEN
2. Hvem stiller de betingelser en må oppfylle for å få overleve, og hvor finner en disse betingelsene?
2 Bibelen forutsier ikke bare at mennesker skal overleve den kommende verdenskatastrofe. Den trekker også opp et mønster som hjelper oss til å forstå hva slags mennesker det vil være. Ettersom det er Gud som gjør det mulig at noen får overleve, er det med rette han som stiller de betingelser som må oppfylles.
3. Hvorfor må de onde bli utryddet for at det skal bli fred og sikkerhet?
3 Gud vil på en vis og rettferdig måte sørge for at de som overlever den kommende ’store trengsel’, er mennesker som kommer til å gjøre det gode i hans nye ordning. Han vil utelukkende bevare dem som elsker rettferdighet. Hvis han lot de urettferdige få overleve, ville det ikke bli noen fred og sikkerhet. Rettskafne menneskers liv og hjem ville fortsatt være i fare. Men hans inspirerte Ord inneholder dette løfte: «De onde skal utryddes, men de som bier etter [Jehova], skal arve landet. Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer . . . Men de saktmodige skal arve landet.» Det er bare ved at Gud fullt ut anvender den norm som blir fastsatt her i Salme 37: 9—11, at de overlevende vil kunne få «glede seg ved megen fred», slik det videre sies i dette skriftstedet. Hvordan Gud vil gjøre dette, framgår av beretningen om et tidligere tilfelle da Gud måtte føre ødeleggelse over mennesker på grunn av deres ondskap.
HVORDAN NOEN OVERLEVDE I FORTIDEN
4—6. a) Hva bevitner at Jerusalems ødeleggelse i år 70 er en historisk kjensgjerning? b) Hvorfor kom denne ødeleggelsen? c) Hva gjorde det mulig for Jesu Kristi disipler å unnslippe?
4 I byen Roma står det ennå en triumfbue som er fra det første århundre av vår tidsregning, og som kalles Titusbuen. Relieffene i dens gjennomgang viser hvordan gjenstander fra templet i Jerusalem blir ført bort etter denne byens ødeleggelse i år 70. Denne ødeleggelsen er en historisk kjensgjerning. Det er også en historisk kjensgjerning at Jesus Kristus flere tiår forut for denne ødeleggelsen ikke bare hadde forutsagt at den skulle komme, men også vist hvordan en kunne overleve den.
5 Jødefolket hadde vendt seg bort fra Gud; de fulgte ikke Gud og hans Ord, men mennesker og menneskers religiøse overleveringer. (Matteus 15: 3—9) De satte sin lit til menneskelige politiske ledere og ikke til Guds lovte rike. (Johannes 19: 15) De gikk så langt at de til og med motarbeidet den sannhet som Guds Sønn og hans apostler forkynte. Kristus Jesus advarte om de følger en slik handlemåte uvegerlig ville få. — Matteus 23: 37, 38; 24: 1, 2.
6 Det gikk nøyaktig slik som det var forutsagt i Bibelen. I år 66 gjorde jødene opprør mot Roma. Etter at romerne først hadde angrepet Jerusalem, trakk de seg uventet tilbake. Dette var et tegn for dem som trodde på Guds Ord, og det ga dem anledning til å gjøre det som Guds Sønn hadde sagt: Flykt — dra ut av denne byen, som er dømt til ødeleggelse, og bort fra hele provinsen Judea, uansett hva dere må forlate der. Jesu Kristi sanne disipler gjorde dette. I år 70 kom så romerne tilbake, og etter en beleiring ble Jerusalem ødelagt. Den jødiske historieskriveren Josephus, som var øyenvitne til dette, hevder at 1 100 000 mennesker i Jerusalem døde som følge av hungersnød, sykdom eller indre stridigheter eller ble drept av romerne. Men de kristne som viste tro og var lydige, unnslapp denne ødeleggelsen. — Lukas 19: 28, 41—44; 21: 20—24; Matteus 24: 15—18.
7. Hva måtte enkeltpersoner gjøre for å få overleve da Babylon ødela den israelittiske nasjon?
7 En lignende situasjon hadde oppstått nesten 700 år tidligere. Da lot Jehova Gud de babyloniske hærstyrker under kong Nebukadnesar (II) ødelegge den israelittiske nasjon. Denne ødeleggelsen er også en historisk begivenhet. Mange år i forveien hadde Gud gjennom sine profeter advart det frafalne folket om at deres handlemåte ville føre til ulykke for dem. «Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø?» sa Gud til dem. (Esekiel 33: 11) Det store flertall viste ikke tro på den advarsel som ble kunngjort. Selv da Jerusalem ble beleiret av Babylons hærstyrker, fortsatte israelittene å håpe på at ødeleggelsen ikke skulle komme. Den kom ikke desto mindre som forutsagt. Men Gud oppfylte sitt løfte om å bevare dem som viste tro på ham ved å være lydige. — Jeremias 39: 15—18; Sefanias 2: 2, 3.
8—10. a) Hvorfor ødela Jehova en hel verden på Noahs tid? b) Hvorfor ble Noah og hans familie spart?
8 Lenger tilbake i menneskenes historie finner vi det første eksempel som viser hvordan en kan få overleve fullbyrdelsen av Guds dom. Den gangen var det ikke en nasjon som ble ødelagt, men en hel verden, og dette er også en historisk kjensgjerning. Denne ødeleggelsen kom i form av en verdensomfattende vannflom, som fant sted i årene 2370/2869 f. Kr., på Noahs tid. Den historiske beretning om de forhold som hersket forut for denne verdenskatastrofen, sier: «Og [Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag. Men jorden ble fordervet for Guds åsyn, og jorden ble full av urett.» — 1 Mosebok 6: 5, 11.
9 På grunn av denne ondskap og urett måtte Gud gripe inn. Noah og hans familie var de eneste på jorden som viste tro og lydighet. Fordi Jehova Gud ønsket å vise barmhjertighet mot dem og opprettholde rett og rettferdighet på jorden, sparte han ikke «den gamle verden . . . av ugudelige». Følgen ble at «den verden som da var, [gikk] under i vannflommen». — 2 Peter 2: 5; 3: 5—7.
10 Men Noah og hans familie overlevde. Hvorfor? For det første praktiserte ikke Noah og hans familie urettferdighet i likhet med den daværende «verden av ugudelige». De lot seg ikke bli så oppslukt av de ting som hørte det daglige liv til — spising, drikking og giftermål — at de ble likegyldige med hensyn til hva som var Guds vilje, eller vendte det døve øre til hans advarsel. Noah «vandret med Gud» i rettferdighet. Dette var ikke noe passivt. Han og hans familie avholdt seg ikke bare fra å gjøre onde gjerninger. De var aktive; de gjorde noe — rette gjerninger. De trodde virkelig på det Gud sa, og de viste det ved lydig å bygge en kistelignende ark, som i samsvar med Guds retningslinjer hadde tre etasjer og var over 130 meter lang. Noah var også en «rettferdighetens forkynner», som talte om Guds hensikter og forkynte rettferdighetens vei. — 1 Mosebok 6: 9, 13—16; Matteus 24: 37—39; Hebreerne 11: 7.
11. Hva må vi gjøre for å få overleve den kommende verdenskatastrofe, slik det framgår av disse advarende eksempler?
11 Disse åtte menneskene overlevde fordi de hadde tro og gjorde troens gjerninger. Ettersom Guds egen Sønn og hans apostler bruker denne verdenskatastrofen som et profetisk bilde på det menneskene står overfor nå i «endens tid», er det innlysende at vi må ta avstand fra den urette handlemåte som blir fulgt av vår tids verden av mennesker, som er like ugudelig som menneskeverdenen på Noahs tid. Vi må også handle i samsvar med Guds vilje. Vi kan ganske enkelt ikke la oss lede av våre egne normer hvis vi ønsker å få overleve. Guds Ord sier: «Mang en vei tykkes en mann rett, mén enden på det er dødens veier.» (Ordspråkene 16: 25) Et skinn av rettferdighet vil heller ikke kunne redde oss. For Jehova Gud ser hva som bor i hjertet. — Ordspråkene 24: 12; Lukas 16: 15.
HVA JEHOVA ØNSKER Å FINNE I MENNESKENES HJERTE
12, 13. a) Hva får mange mennesker til å ønske at forholdene skal bli forandret til det bedre? b) Hvorfor er ikke det at de har et slikt ønske, nok til at de kan få overleve og komme inn i Guds nye ordning? c) Av hvilken grunn må vi være bedrøvet over de dårlige forholdene i vår tid hvis vi ønsker å være blant dem som får overleve?
12 Det er mange mennesker som er ulykkelige på grunn av forholdene i vår tid. De viser dette ved sine klager, demonstrasjoner og streiker og, i noen land, ved å gjøre opprør. Mange er harmfulle på grunn av de høye skattene og de stigende leveomkostningene. Mange steder klager de over den fare kriminaliteten utgjør. Frykt får dem til å ønske at det må komme en forandring. Men er dette alt som kreves for at de skal få overleve og komme inn i Guds nye ordning? Nei, det er ikke det. Hvorfor ikke?
13 Fordi en godt kan være ulykkelig på grunn av disse forholdene og likevel være selvisk. Enkelte kan til og med godkjenne visse former for uærlighet og umoral — bare det ikke går ut over dem selv. En som tar til seg kunnskap fra Bibelen, blir imidlertid klar over at disse dårlige forholdene bare er et ytre vitnesbyrd om det som egentlig er i veien med denne verden. Han forstår at det som ligger til grunn for disse symptomer, er mangel på respekt for rette prinsipper og til og med for Gud, en manglende interesse for å kjenne og gjøre Jehova Guds vilje og følge hans rettferdige normer. Det som først og fremst får rettenkende mennesker til å bli opprørt og sorgfulle, er ikke det at de ikke får visse materielle ting eller visse sosiale rettigheter, og det er heller ikke den fare som skyldes kriminalitet, forurensning og truselen om krig, men det er i særdeleshet det å se at menneskene vanærer Guds navn ved sin fordervede handlemåte. Og de er bedrøvet over at andre, ikke bare de selv, må lide så mye på grunn av alt dette.
14. Hvem var det som fikk et «tegn» som gjorde det mulig for dem å få overleve da Jerusalem ble ødelagt av babylonierne?
14 For å kunne være blant dem som får overleve den kommende verdenskatastrofe, må vi være lik dem som Gud sparte da han lot Babylons hærer ødelegge Jerusalem. Om dem som da fikk et tegn som gjorde det mulig for dem å få overleve, sies det at de ’sukket og jamret over alle de vederstyggelige ting’ som ble gjort i denne byen. (Esekiel 9: 4) Forholdene var svært dårlige der; de fattige ble undertrykt, og noen ble til og med ulovlig holdt som slaver av sine egne landsmenn. (Jeremias 34: 13—16) Jerusalem og Juda rike var endog blitt verre enn det nordlige rike, Israel, og dets hovedstad, Samaria, som profeten Hoseas tidligere hadde skrevet følgende om: «De sverger og lyver, myrder og stjeler . . . og mord følger på mord.» (Hoseas 4: 2; Esekiel 16: 2, 51) Bare de som var dypt bedrøvet i sitt hjerte på grunn av denne urettferdighet og den mangel på respekt som ble vist for Gud, fikk et «tegn» som gjorde det mulig for dem å overleve. — Esekiel 9: 2, 4—6.
15. Hva hindrer noen i å foreta de forandringer som er nødvendige for at de skal kunne være blant dem som får overleve den kommende verdenskatastrofe?
15 Det er mange i vår tid som ønsker å leve under gode forhold, å leve i fred og velstand og nyte frihet fra frykt. Men de ønsker ikke å forandre sin levemåte ved å lære hva Guds Ord sier, og følge dets prinsipper for en rett livsførsel. De har i virkeligheten ikke kjærlighet til rettferdigheten, og de er heller ikke oppriktig interessert i sine medmennesker. Ettersom Guds nye ordning vil frambringe et nytt jordisk samfunn, «hvor rettferdighet bor», vil det gode budskap om den bare appellere til dem som elsker rettferdighet; andre vil føle at budskapet fordømmer dem. — 2 Peter 3: 13; 2 Korintierne 2: 14—17.
HVA DU KAN GJØRE NÅ
16—18. a) Hvordan får en et «tegn» som gjør det mulig for en å overleve den kommende verdenskatastrofe? b) Hvilket skritt må en derfor ta, først med hensyn til falsk tilbedelse og deretter med hensyn til sann tilbedelse?
16 Jehova Gud kommer til å bevare dem som oppriktig ønsker å leve under hans rettferdige styre. Han vil ikke tvinge noen til å leve i sin lovte ordning under forhold som de selv sier at de ikke ønsker å leve under. Men det at de ikke ønsker å leve i den nye ordning, vil ikke hindre Gud i å velsigne dem som elsker rettferdighet. De som han bevarer under den kommende verdenskatastrofen, vil derfor være slike som viser at de virkelig anerkjenner hans herredømme nå. De får et «tegn» som gjør det mulig for dem å få overleve, ved at de ikler seg den nye personlighet, bringer sitt liv i harmoni med Guds veier og viser at de virkelig er innvigde, døpte disipler av Guds Sønn. De tar aktivt del i å gjøre Guds vilje. Derved ’velger de livet’ og de velsignelser som følger med det, ikke døden. (Kolossenserne 3: 5—10; 5 Mosebok 30: 15, 16, 19) Vil du også velge livet på denne måten?
17 Det kreves at en er lojal mot Gud og underordner seg ham, og det innebærer å tilbe ham. Kristus Jesus sa: «Den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.» (Johannes 4: 28) For å kunne få overleve den kommende verdenskatastrofe må vi derfor vende oss bort fra all falsk tilbedelse og nidkjært utøve den sanne tilbedelse.
18 Evige velsignelser venter dem som følger denne handlemåte, som fører til at de får overleve. Tenk nå over noen av de storslagne ting som Gud lover å gjøre for dem som tror på hans Ord og viser sin tro ved gjerninger.
[Studiespørsmål]
