Hvorfor bekymre seg om hvordan det går med andre?
Kapittel 15
Hvorfor bekymre seg om hvordan det går med andre?
1. a) Hva har fått mange til å trekke den slutning at de bare bør tenke på seg selv og ikke bry seg om andre? b) Hva har dette ført til?
DET er sjelden noen viser uselvisk interesse for andre i vår tid. Alle er riktignok født med evnen til å vise kjærlighet, men når noen oppdager at andre utnytter dem, eller at deres bestrebelser for å vise kjærlighet blir misforstått, trekker de kanskje den slutning at det vil være best bare å tenke på seg selv. Andre, som ser at de som utnytter sine medmennesker for selvisk vinnings skyld, ofte blir velstående materielt sett, vil kanskje tro at dette er den beste måten å oppnå framgang på. Resultatet av dette er at de fleste har svært få virkelige venner, hvis de i det hele tatt har noen. Mistillit og mistenksomhet er utbredt. Hva er grunnen til denne ulykkelige tilstand?
2. a) Hvordan viser Bibelen hva den grunnleggende årsak til problemet er? b) Hva betyr det å «kjenne» Gud?
2 Det som mangler, er kjærlighet, den kjærlighet som kommer til uttrykk ved oppriktig interesse for andre menneskers ve og vel. Og hvorfor mangler den? Bibelen viser hva som er årsaken, når den sier: «Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet.» (1 Johannes 4: 8) Det er nok så at det finnes egenkjærlige mennesker som hevder at de tror på Gud, og til og med går i kirken. Men faktum er at de ikke virkelig kjenner Gud. Å ’kjenne’ Gud betyr å være godt kjent med hans personlighet, å anerkjenne hans myndighet og å handle i samsvar med dette. (Jeremias 22: 16; Titus 1: 16) For å kunne finne virkelig glede i livet, noe som bare er mulig å gjøre når en til stadighet viser kjærlighet og blir gjenstand for andres kjærlighet, må en lære Gud å kjenne og anvende det en lærer.
3. Hvordan har Gud på en enestående måte vist kjærlighet til menneskene?
3 Apostelen Johannes skrev: «Ved dette er Guds kjærlighet åpenbart iblant oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud [først], men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre.» (1 Johannes 4: 9—11) Gud lot ikke menneskenes ukjærlige handlemåte kvele sin egen kjærlighet. Som det står i Romerne 5: 8: «Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.»
4. Hva får dette deg til å føle for Gud?
4 Hvor mange er det du elsker så høyt at du ville være villig til å gi ditt liv for dem, selv om de aldri har gjort noe for deg? Hvis du er en far eller en mor, som på grunn av din naturlige hengivenhet for ditt barn beskytter det og til og med er villig til å risikere livet for det, kan vi spørre: Finnes det noen som du ville la ditt barn dø for? Det var en slik kjærlighet Gud viste oss. (Johannes 3: 16) Hva får dette deg til å føle for Gud? Hvis vi virkelig verdsetter det han har gjort, vil det ikke være noen byrde for oss å holde hans bud. — 1 Johannes 5: 3.
5. a) Hva er det ’nye bud’ som Jesus ga sine disipler? b) Hvordan berører dette vår hengivenhet for Gud? c) Hva er så noen av de ting vi bør gjøre for våre trosfeller?
5 Kvelden før Jesus døde, ga han sine disipler et av disse budene. Når de holdt det, ville de være annerledes enn verden for øvrig. Han sa: «Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre.» Dette budet var «nytt» i den forstand at de ikke bare ble pålagt å elske hverandre som seg selv, men slik som Jesus videre sa: «Liksom jeg har elsket eder.» Det betydde at de måtte være villige til å gi sitt liv for hverandre. (Johannes 13: 34, 35; 1 Johannes 3: 16) Ved å vise en slik kjærlighet viser vi også hengivenhet for Gud. Hvordan det? Jo, vi vil på den måten vise at Djevelen er en løgner når han hevder at ingen mennesker vil fortsette å adlyde Gud hvis det skulle koste dem livet. (Job 2: 1—10) Det er tydelig at en må være sterkt interessert i andre for å kunne holde dette ’nye bud’. Det betyr at en ikke kan spare seg noen anstrengelser, nei, ikke engang spare sitt eget liv, for å kunne gi andre Guds tjenere åndelig og materiell hjelp når det er behov for det. — Jakob 1: 27; 2: 15, 16; 1 Tessalonikerne 2: 8.
6. Hvem må vi ellers vise kjærlighet til, og hvorfor?
6 Det er imidlertid ikke bare sine trosfeller en skal vise kjærlighet omsatt i handling. Kristus døde for verden av mennesker, ikke bare for dem som var blitt hans disipler mens han utførte sin jordiske tjeneste. Bibelen gir oss av den grunn følgende formaning: «La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!» (Galaterne 6: 10) Vi har mange anledninger til å gjøre dette hver eneste dag. Hvis vi er varmhjertete og rike på kjærlighet, viser vi at vi virkelig er vår «himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige». — Matteus 5: 43—48.
RESPEKT FOR ANDRE OG FOR DERES EIENDOM
7. Hva kan ha betydning for den måten vi behandler andre og deres eiendom på?
7 Vi lever i en ukjærlig verden. Du er kanskje klar over at du ikke alltid har vært så hensynsfull mot andre som du burde ha vært. Selv de som vet hva som er rett, kan lett tillegge seg dårlige vaner som følge av at de blir påvirket av sine omgangsfeller. (1 Korintierne 15: 33) Hvis en ønsker å tjene Gud, må en derfor gjøre seg bevisste anstrengelser for å ’fornye sitt sinn’. (Romerne 12: 1, 2) En må få en annen innstilling til andre og til det som tilhører dem.
8. a) Hvordan kommer den utbredte ringeakt for andres eiendom til uttrykk? b) Hva vil hindre en i å gjøre slike ting?
8 Noen steder er det en sjokkerende mangel på respekt for andres eiendom. Ungdommer ødelegger både privat og offentlig eiendom bare for «moro skyld», eller de øver hærverk på ting som andre har arbeidet hardt for å skaffe seg. Mange som sier at de er forferdet over en slik vandalisme, gjør seg ofte skyldig i det samme ved å kaste fra seg papir og annet avfall i parker, på gaten og i offentlige bygninger, ja, overalt. Er dette en kjærlig handlemåte? Er det i samsvar med Jesu formaning: «Det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem»? (Matteus 7: 12) Viser en ved en slik handlemåte at en fullt ut er i harmoni med Guds hensikt, som går ut på at jorden skal bli et paradis?
9. a) Hvordan blir alle berørt av at tyveri er så utbredt i vår tid? b) Hvorfor er tyveri galt i Guds øyne?
9 For å beskytte seg selv og sine eiendeler er folk mange steder blitt nødt til å låse dørene forsvarlig, sette gitter for vinduene eller skaffe seg en vakthund. Forretninger har måttet øke prisene for å få dekning for det som blir stjålet. Tyveri er alminnelig. Men de som forbereder seg til å leve i Guds nye ordning, kan ikke stjele. De må lære å opptre på en måte som bidrar til at deres medmennesker kan leve i trygghet. Bibelen viser at det er en «Guds gave» at et menneske «ser godt for all sin møye». Det er derfor galt å berøve andre det de har oppnådd ved sitt arbeid. (Predikeren 3: 13, eldre norsk oversettelse; 5: 18) Det er mange som har vært uærlige, men som nå har forandret seg. De unnlater ikke bare å stjele, men de finner glede i å gi til andre. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Ettersom de ønsker å behage Gud, gir de akt på det som står i Efeserne 4: 28: «Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noe godt med sine hender, for at han kan ha noe å gi til den som trenger.»
10. a) Hvordan kan vi være hensynsfulle mot andre ved den måten vi snakker på? b) Hva vil hjelpe en til å vise kjærlighet på denne måten?
10 Det andre trenger, er ikke alltid noe materielt, men ganske enkelt vennlighet, særlig når alt ikke går som det skal. Men hva er det ofte som skjer når en feiler eller kommer til kort? Det er ikke uvanlig at en hører vredesutbrudd, skjellsord eller sårende bemerkninger. Selv noen av dem som er klar over at dette er galt, unnlater å styre sin tunge. Hva kan hjelpe en til å legge av en slik vane? Det som egentlig mangler, er kjærlighet, og dette viser at en trenger å lære Gud å kjenne. Når en virkelig blir klar over hvor stor barmhjertighet Gud har vist mot en selv, vil det ikke være vanskelig å tilgi andre. Og ikke nok med det. En vil følge Guds eksempel og til og med begynne å tenke på hvordan en kan komme den som handler galt, til unnsetning og på en vennlig måte tilby seg å hjelpe ham, slik at han kan gjøre framskritt. — Matteus 18: 21—35; Efeserne 4: 31 til 5: 2.
11. Hvorfor bør vi ikke bruke ukvemsord, selv når andre er uvennlige mot oss?
11 Det kan nok være at andre ikke følger disse gode rådene fra Guds Ord når de har med oss å gjøre. Det hender kanskje at vi blir utskjelt, trass i at vi har de beste motiver. Hva skal vi da gjøre? Bibelen gir dette råd: «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» (Romerne 12: 17—21; 1 Peter 2: 21—23) Uventet vennlighet fra vår side kan gjøre dem mildere stemt og få fram det beste i dem. Uansett hvordan de reagerer, vil vi, når vi følger Guds råd, vite at vi støtter hans herredømme, som er grunnlagt på kjærlighet.
OVERVINN FORDOMMER SOM SKYLDES RASEMESSIGE, NASJONALE OG SOSIALE MOTSETNINGER
12, 13. Hvordan hjelper Bibelen en til å kvitte seg med fordommer som skyldes rasemessige, nasjonale eller sosiale motsetninger?
12 En som har ekte kjærlighet til sine medmennesker, tar ikke hensyn til hvilken rase eller nasjonalitet de er av, eller hvilken hudfarge eller sosial status de har. Hvorfor ikke? Fordi han er klar over at Gud, som Bibelen sier, «gjorde av ett menneske alle folkeslag». (Apostlenes gjerninger 17: 26, NW) Alle mennesker er derfor i slekt med hverandre. Ingen rase er en annen overlegen på grunn av arv.
13 Ingen har grunn til å skryte på grunn av sin avstamning, rase, hudfarge, nasjonalitet eller stilling i samfunnet. «Alle har syndet og fattes Guds ære.» (Romerne 3: 23) Alle må ta imot Kristi gjenløsningsoffer for å kunne oppnå Guds godkjennelse. Og Bibelen viser at de som gjør det, og som vil bli bevart under den «store trengsel», kommer fra «alle ætter og stammer og folk og tunger». — Åpenbaringen 7: 9, 14—17.
14. Hvorfor er ikke en dårlig erfaring en har gjort, noen virkelig grunn til at en skal nære uvilje mot mennesker av en bestemt rase eller nasjonalitet?
14 For å rettferdiggjøre sine fordommer vil kanskje enkelte tenke på at de en gang gjorde en dårlig erfaring i forbindelse med en som tilhørte en annen rase eller nasjonalitet. Men en gjør vel i å minne seg selv om at ikke alle som tilhører den rasen eller nasjonaliteten, var med på å begå denne uretten. Dessuten er det jo slik at noen av ens egen rase eller nasjonalitet utvilsomt har gjort seg skyldig i akkurat det samme. Hvis vi håper å få leve i Guds fredelige, nye ordning, må vi rense vårt hjerte for enhver stolthet som kan skape en kløft mellom oss og andre.
15. Hvordan ville ens forhold til Gud og Kristus bli berørt hvis en uttalte seg om en spesiell rase eller nasjonalitet på en måte som en trosfelle tok anstøt av?
15 Det som bor i vårt hjerte, kommer før eller senere til uttrykk i vår tale. Som Kristus Jesus sa: «Hva hjertet flyter over av, det taler [ens] munn.» (Lukas 6: 45) Sett at noen som viste interesse for Guds foranstaltning for frelse, tok anstøt av tale som gjenspeilte fordommer mot mennesker av en annen rase eller nasjonalitet. Dette kunne få alvorlige følger for den som talte på en slik ukjærlig måte. Kristus Jesus advarte: «Det ville være bedre for den som støter en av disse små som tror, at det ble lagt en slik kvernstein som blir dreid av et asen, om hans hals og han ble kastet i havet.» — Markus 9: 42, NW.
16. Hvordan viste Jesus at vi burde være upartiske i vår omsorg for andre?
16 En kristen er forpliktet til å vise interesse for andre uansett hvilken rase eller nasjonalitet de er av, eller hvilken stilling de har i samfunnet. (Jakob 2: 1—9) Jesus gjorde dette klart da han sa: «Når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde! så er du salig; for de har ikke noe å gi deg igjen.» (Lukas 14: 13, 14) Når vi på denne måten viser at vi er sterkt interessert i andre, gjenspeiler vi Guds egenskaper.
OPPRIKTIG INTERESSE FOR ANDRES EVIGE VELFERD
17. a) Hva er det mest verdifulle vi kan dele med andre? b) Hvorfor bør vi føle oss tilskyndt til å gjøre det?
17 Vår interesse for andre bør naturligvis ikke være begrenset til deres nåværende fysiske behov. Vår kjærlighet ville ikke være fullstendig hvis vi bare var vennlige mot mennesker av alle raser, nasjonaliteter og samfunnslag. For at livet virkelig skal få mening for disse menneskene, må de få kunnskap om Jehova Gud og hans hensikter. Jesus Kristus sa I bønn til sin himmelske Far: «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Hvis du har lest denne boken helt fra begynnelsen, vet du hvordan du kan oppnå evig liv. Du har selv sett hva Bibelen sier om den forutsagte «store trengsel», og de begivenheter som viser at den er nær forestående. Du vet at Guds rike er menneskehetens eneste håp. Andre trenger også denne livsviktige kunnskap. Tilskynder din kjærlighet til Jehova og dine medmennesker deg til å dele den med andre?
18. a) Hvilket arbeid forutsa Jesus i Matteus 24: 14 skulle bli utført i dag? b) Hvordan bør vi betrakte anledningen til å delta i det?
18 Da Jesus talte om «avslutningen på tingenes ordning», sa han: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Hvilket privilegium er det ikke å representere universets Overherre, Jehova, som et av hans vitner! Det er fortsatt anledning til å ta del i dette spesielle arbeidet som Guds Sønn forutsa. Men muligheten vil ikke være åpen stort lenger.
19. Hvorfor bør vi ikke unnlate å ta del i dette arbeidet fordi vi føler at vi ikke er dyktige nok?
19 Når en tenker på muligheten til å delta i dette arbeidet som et av Jehovas kristne vitner, bør en være klar over at det ikke er ens veltalenhet, men Gud som vil åpne hjertet til dem som velvillig lytter til det gode budskap. (Apostlenes gjerninger 16: 14) Hvis du har et villig hjerte, kan Jehova bruke deg til å gjennomføre sin vilje. Det er hans budskap, og det er han som sørger for at det bringer resultater. (1 Korintierne 3: 6) Tenk over hva apostelen Paulus sa om sitt eget arbeid: «En sådan tillit har vi til Gud ved Kristus, ikke at vi av oss selv duger til å uttenke noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud.» — 2 Korintierne 3: 4—6.
20. a) Vil alle reagere positivt på det gode budskap? b) Hva oppnår en ved å forkynne for folk som er likegyldige eller til og med motstår budskapet?
20 Vi bør naturligvis ikke vente at alle skal reagere positivt på det gode budskap. Mange vil være likegyldige; noen vil være motstandere av budskapet. Men de kan forandre seg. Saulus fra Tarsus, som en gang forfulgte de kristne, ble en nidkjær Jesu Kristi apostel. (1 Timoteus 1: 12, 13) Enten folk vet det eller ikke, trenger de Rikets budskap; vi bør derfor holde det fram på en oppriktig måte. Vi må være sterkt interessert i deres velferd, ikke bare i vår egen. En slik interesse krever at vi er villige til å gjøre oss helhjertete anstrengelser for å hjelpe dem med tanke på deres evige velferd. (1 Tessalonikerne 2: 7, 8) Selv om de ikke ønsker å ta imot Rikets budskap, vil vi utrette noe godt. Vitnesbyrdet blir avlagt, Jehovas navn blir opphøyd, og menneskene blir ’skilt’ i to grupper. — Matteus 25: 31—33.
VIS INTERESSE FOR DIN EGEN FAMILIE
21. Hvilket ansvar har familiens overhode overfor sin egen husstand?
21 Når du anstrenger deg for å hjelpe andre til å dra nytte av Jehovas kjærlige foranstaltninger, må du imidlertid ikke glemme din egen familie. Et familieoverhode har for eksempel først og fremst ansvar for sin egen husstand. Familiemedlemmenes åndelige vekst blir direkte berørt av hvor regelmessig han setter av tid til å drøfte og studere Guds Ord med dem. Og når familiefaren ber på vegne av dem, vil den hengivenhet og takknemlighet som han gir uttrykk for, bidra til å forme hele familiens innstilling.
22. Hvorfor er det viktig at en far tukter sine barn, og hvilket motiv bør han ha når han gjør det?
22 Han har også det ansvar å gi tukt. Når det oppstår problemer, kan det kanskje virke lettere å ignorere dem. Men hvis faren bare tukter sine barn når han blir irritert, eller hvis han bare tar seg av problemene når de blir alvorlige, er det noe som mangler. Ordspråkene 13: 24 sier: ’Den far som elsker sin sønn, tukter ham tidlig.’ En kjærlig far er konsekvent i sin måte å tukte på, selv når han er trett etter dagens arbeid. Han viser også kjærlighet til sine barn hvis han tålmodig forklarer dem hvorfor noe er galt, og hvis han tar i betraktning den enkeltes mentale, følelsesmessige og fysiske begrensninger. (Efeserne 6: 4; Kolossenserne 3: 21) Hvis du er far, viser du da en slik kjærlighet til dine barn? Når du er villig til å påta deg dette ansvar, viser du at du ikke bare tenker på familiens nåværende velferd, men også på dens framtidige velferd. — Ordspråkene 23: 13, 14; 29: 17.
23. Hvordan kan en mor vise at hun er sterkt interessert i familiens åndelige velferd?
23 Når hustruen samarbeider med sin mann i hans bestrebelser for å dekke familiens åndelige behov, vil det ha stor betydning for familiens velferd. Hvis hun har stor omsorg for barna og gjør god bruk av sin tid ved å forme deres liv i samsvar med Guds Ord, vil dette vanligvis gjenspeile seg i deres oppførsel og deres innstilling til henne. (Ordspråkene 29: 15) Selv i de hjem hvor det ikke er noen far, vil grundig bibelsk undervisning og et fint eksempel gi gode resultater.
24. a) Hvilket stridsspørsmål bør en ha i tankene når en møter motstand hos sin ektefelle? b) Hvordan viser en virkelig kjærlighet til sin vantro ektefelle under slike omstendigheter?
24 Men sett at familiefaren ikke godtar Guds Ord. Kanskje han til og med utsetter sin hustru for forfølgelse. Hva bør hun da gjøre? Hvis hun elsker Jehova, vil hun ikke vende ham ryggen. Det var Djevelen som hevdet at menneskene ville si Gud farvel hvis de ble utsatt for personlige vanskeligheter, og hun ønsker naturligvis ikke å gjøre Satans vilje. (Job 2: 1—5; Ordspråkene 27: 11) Bibelen oppfordrer henne imidlertid til å vise så stor omsorg for sin mann at hun er interessert i hans evige ve og vel. Hvis hun gir slipp på det hun vet er sannheten, viser hun ikke en slik kjærlighet; resultatet ville da uten tvil bli at ingen av dem oppnådde evig liv. Men hvis hun holder fast ved sin tro, vil hun kanskje kunne hjelpe ham til å oppnå frelse. (1 Korintierne 7: 10—16; 1 Peter 3: 1, 2) Og hvis hun fortsetter å holde sitt ekteskap i akt og ære, selv under vanskelige forhold, vil hun vise dyp respekt for Jehova Gud, som innstiftet ekteskapet.
25. Hvordan berører farens eller morens avgjørelse barnas utsikter til framtidig liv?
25 Det finnes en annen vektig grunn til at en troende ektefelle bør være trofast mot Gud under motstand. Det er interessen for barna. Gud viser sine hengivne tjeneres små barn sin gunst og lover å bevare dem under den kommende «store trengsel», hvis de er lydige. Selv om bare den ene av foreldrene er en Jehovas tjener, regner Gud i sin godhet slike små barn for å være «hellige». (1 Korintierne 7: 14) Men sett at en far eller en mor sluttet å gjøre Guds vilje. Ved å gjøre det ville ikke bare han eller hun, men også barna miste Guds godkjennelse. (Hebreerne 12: 25) Hvilken tragedie ville ikke det være!
26. Hva må vi gjøre for å kunne handle til gagn for oss selv og andre?
26 Uansett hvilken side av livet vi betrakter, er det således tydelig at vi ikke bare må tenke på oss selv, men også på andre. Vi vil selv bli gjenstand for kjærlighet hvis vi bestandig viser uselvisk interesse for andre. (Lukas 6: 38) Men for å kunne vise ekte kjærlighet og unngå å bli villedet av en kortsynt, menneskelig tenkemåte må vi lære Jehova Gud å kjenne og komme i et godt forhold til ham. Det krever imidlertid at vi treffer et personlig valg.
[Studiespørsmål]
