Kapittel 2

Kan mennesker skape varig fred og sikkerhet?

1. Hvorfor er det viktig at vi baserer vårt håp om fred og sikkerhet på realiteter og sannhet?

ET VIRKELIG håp er basert på realiteter og sannhet. Et falskt håp gjør bare folk blinde for det sanne håp og fører dem bak lyset. I en slik kritisk tid som den vi nå opplever, vil et falskt håp til og med kunne berøve en livet.

2, 3. a) Hvilke spørsmål gjør vi vel i å stille oss selv i forbindelse med de problemer som må løses for at det skal kunne skapes fred og sikkerhet? b) Hvilket spørsmål må de som hevder at de tror på Gud, overveie?

² Vi må derfor spørre oss selv: Forstår vi fullt ut hvor store problemer det er som må løses for at det skal bli virkelig fred og sikkerhet? Er vi klar over hvor alvorlig situasjonen er? Hvilket grunnlag har vi egentlig for å tro at mennesker med sine botemidler vil makte å løse den veldige oppgaven?

³ Vi må også spørre oss selv om hvorvidt vi kan sette vår lit både til de ledende menn i verden og til Gud. Noen tror at de kan gjøre det. De tror at Gud støtter de bestrebelser mennesker nå gjør seg for å innføre varig fred. Men gjør han det? Ettersom så mye står på spill, gjør vi vel i å undersøke kjensgjerningene.

FRYKT DRIVER MENNESKENE TIL HANDLING

4—6. Hva er verdens ledende menn blitt klar over i forbindelse med de alvorlige problemer menneskeheten står overfor?

⁴ I tusener av år har menneskene forsøkt å skape varig fred og sikkerhet, men det har ikke lykkes for dem. Men nå har det oppstått en ny situasjon som  mange tror vil få menneskene til å løse problemene. Hvilken ny situasjon er det?

⁵ Jo, for første gang er verdens ledende menn blitt klar over at de må velge mellom verdensfred og verdens undergang. De er enige om at en verdensomfattende krig med kjernefysiske våpen ville være så dødbringende at ingen ville vinne, men alle ville tape. Og ikke nok med det, men mange, spesielt vitenskapsmenn, sier at noe som skaper en enda større fare, er den verdensomfattende forurensning og også «befolkningseksplosjonen», som truer med å skape verdensomfattende hungersnød og forårsake sykdom og uroligheter. De sier at det snart er for sent for alle nasjoner å sette i gang en global aksjon for å hindre en verdensomfattende katastrofe. Som det blir sagt i en rapport fra Washington, D.C.:

«I en rekke vidt forskjellige land — De forente stater, Storbritannia, Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Sverige, Tsjekkoslovakia, Sovjetunionen, India og Japan — har innflytelsesrike menn plutselig begynt å fornemme en overhengende fare som menneskene aldri har opplevd maken til. Framtidsforskere kaller den krisenes krise, kulminasjonen av menneskenes endeløse rekke av feil.» — Washington-bladet Post.⁠²

⁶ Disse menn er klar over at selv om menneskeheten ville kunne overleve disse krisene hvis de kom én om gangen, ville den ikke kunne overleve hvis alle eller bare noen av dem kom samtidig. Men spørsmålet er: Vil frykten for en katastrofe få menneskene til å unngå strid og kiv og begynne å følge en kurs som fører til virkelig fred og sikkerhet?

EN VERDEN UTEN KRIG VED MENNESKERS ANSTRENGELSER?

7—11. a) Hva viser historien med hensyn til hvorvidt menneskene er i stand til å avskaffe krig? b) Er frykten for en atomkrig et solid grunnlag for fred? c) Er undertegningen av nedrustningsavtaler eller fredstraktater noen garanti for varig fred?

⁷ Finnes det noe grunnlag for å tro at mennesker  fullstendig kan gjøre slutt på krig? Hva viser historien?

⁸ Det har riktignok fra tid til annen vært noen få år da det ikke har vært krig her på jorden. Men disse årene er svært få. Krigshistorikeren Hanson W. Baldwin anslo at det i løpet av 3457 år i historisk tid har vært over 3230 år med krig og bare 227 år med fred.⁠³

⁹ Men vil ikke den gjensidige frykt for en atomkrig bringe en forandring her? Husk at menneskene lærte å frykte for kjernefysiske våpen for over et kvart århundre siden, da atombomber utslettet to japanske byer. Men hva har deres frykt fått dem til å gjøre siden da? Den har i virkeligheten fått dem til å lage flere og flere slike våpen og til å fortsette å oppfinne andre som har langt større ødeleggelseskraft.

¹⁰ Er du ikke enig i at en trusel om angrep i virkeligheten skaper mistenksomhet og en spent atmosfære i stedet for å trygge freden? Hvis du holder fred med naboen bare fordi du vet at han er bevæpnet og truer med å bruke sine våpen, er dette da en virkelig fred? Kan du føle deg trygg så lenge denne naboen bor i nærheten av deg? En slik frykt kan i virkeligheten lett føre til forhastede, tankeløse handlinger, ja, til og med til voldshandlinger. Den «terrorbalanse» som verdens politiske ledere har bygd opp, utgjør så visst ikke noe grunnlag for virkelig fred.

¹¹ Nasjonene kan nok undertegne nedrustningsavtaler eller fredstraktater. Men i århundrenes løp er bokstavelig talt tusener av slike overenskomster blitt undertegnet. Når krigslysten ble sterk nok, viste imidlertid disse traktatene seg å være fullstendig verdiløse. Er det realistisk å tro at de politiske ledere i vår tid vil holde sitt ord hvis det skulle stride mot deres selviske, nasjonalistiske interesser? Og noe som er enda viktigere: Vil du basere ditt håp om liv i fred og sikkerhet på deres løfter om fred?

12, 13. a) Hvordan har Bibelens forutsigelser om at menneskene ikke ville kunne skape varig fred, vist seg å være i samsvar med det som virkelig har hendt? b) Hva viser Bibelen er den egentlige årsak til krig?

 ¹² Hvordan forholder det seg med Bibelen? Oppfordrer den oss til å sette vårt håp og vår lit til menneskers fredsbestrebelser trass i alle de kjensgjerninger som viser at mennesker ikke er i stand til å skape fred? Nei, den har tvert imot for lang tid siden sagt at menneskene ved egen hjelp aldri ville kunne skape varig fred. Den forutsa at det også i tiden like før Guds rike fjernet alle mennesker som ikke hadde den rette kjærlighet til rettferdigheten, skulle være «krig og opprør», og at ’folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike’ under verdensomfattende krigføring. (Lukas 21: 9, 10, 31; Åpenbaringen 6: 1—4) Det største blodbad i menneskenes historie har funnet sted i vår generasjon, under de to verdenskrigene. Og etter at den annen verdenskrig endte, har det vært over 300 kriger og oppstander — et gjennomsnitt på én i måneden! Det Bibelen har forutsagt, svarer til det som har skjedd. Den har ikke gitt oss noe falskt håp.

¹³ Bibelen viser også hva som er den egentlige årsak til problemet. Den viser at krig ikke blir forårsaket av kuler, bomber eller slagskip, men av mennesker, av menneskers selviskhet. (Jakob 4: 1—3) Hvis menneskene skal kunne oppnå varig fred, må de først få folk over hele verden til å forandre seg. Men mener du at det er sannsynlig at folk vil gjøre det, i betraktning av den handlemåte menneskene har fulgt opp gjennom århundrene? Hvordan forholder det seg med denne generasjons handlemåte? Viser den at en slik forandring snart vil finne sted — at folk overalt vil kvitte seg med sin selviskhet, sin splittende nasjonalisme, sitt rasehat og sitt pengebegjær? Nei, på ingen måte! Og Bibelen sier at når mennesker søker fred bare for at de skal kunne fortsette sine selviske bestrebelser, vil det ikke lykkes for dem. — Esaias 57: 19—21; 59: 7, 8.

 KAN MENNESKER HINDRE «BEFOLKNINGSBOMBEN» I Å EKSPLODERE?

14—17. a) Hvor hurtig øker jordens befolkning, og hvilken innvirkning har dette på det problem som består i å skaffe til veie nok mat? b) Hva sier vitenskapsmennene selv om hvorvidt de vil kunne løse dette problemet?

¹⁴ Jordens befolkning kom for første gang opp i en milliard i begynnelsen av det 19. århundre. I 1930 hadde folketallet kommet opp i to milliarder. Det er nå over 3,6 milliarder mennesker på jorden, og det er blitt anslått at folketallet vil passere seks milliarder i løpet av de neste 30 år! Hva betyr det?

¹⁵ Det betyr at det hver dag blir 200 000 flere munner å mette. Og de fleste av dem finnes i områder hvor fattigdom, sult og sykdom allerede hjemsøker millioner. Georg Borgström, som er professor i ernæringsvitenskap ved Michigan statsuniversitet, sier:

«Enhver som tror at den nåværende proteinkrisen i verden kommer til å gå over og løse seg selv, bør huske at antallet av sultende i verden øker dobbelt så fort som antallet av velernærte.»⁠⁴

¹⁶ Men har ikke landbrukseksperter frambrakt nye sorter ris, hvete og mais under det som blir hyllet som «Den grønne revolusjon»? Jo, men vil dette løse det problem sulten i verden utgjør? Flere og flere næringsmiddelforskere sier nå: Nei. Mange advarer om at de nye kornsorter kan bidra til større hungersnød. Hvordan det? I en Associated Press-melding i 1971 het det:

«De nye hybrider er ikke så motstandsdyktige overfor sykdommer som de eldre sorter. Det er en mulighet for at et lands samlede avling — kanskje en hel verdens avling — kan bli ødelagt av en ny plantesykdom. Det hendte nesten i fjor med maisavlingen i De forente stater.»⁠⁵

¹⁷ Det er i virkeligheten vitenskapsmennene selv som oftest advarer om at de ikke har løsningen. Som en fremtredende biolog uttrykte det:

 «Noen mener at slaget for å brødfø verdens befolkning nå er tapt, og at det på forhånd er gitt at vi innen 1985 vil få en verdensomfattende hungersnød hvor hundrevis av millioner mennesker vil sulte i hjel. Jeg må innrømme at jeg i øyeblikket ikke ser noe omfattende katastrofeprogram som kan få meg til å si meg uenig i denne slutning.»⁠⁶

18—21. a) Hva har Bibelen forutsagt angående dette? b) Ville det å skjære ned utgiftene til det militære løse problemet? c) Hvorfor har en slik alvorlig situasjon oppstått?

¹⁸ Det moderne samfunn har ikke med all sin landbruksvitenskap kunnet unngå de tilstander som Bibelen på forhånd har advart om. Den har på en nøyaktig måte forutsagt at det skulle bli hungersnød i verdensomfattende målestokk i «avslutning en på tingenes ordning». — Matteus 24: 3, 7, NW; Åpenbaringen 6: 5—8.

¹⁹ Problemet skyldes ikke først og fremst de landbruksmetoder som benyttes, men menneskene selv og deres innstilling, som er i strid med Bibelens prinsipper. I mange årtier har nasjonene brukt veldige summer til krigsvåpen, mens millioner av mennesker verden over har sultet. Ifølge en melding fra De forente nasjoner har nasjonene i de senere år brukt 200 milliarder dollar i året på sine væpnede styrker. Dette er mer enn den samlede årsinntekt til en tredjedel av jordens befolkning!

²⁰ Selv om det ble slutt på den voldsomme militære opprustning, ville verdens splittede økonomiske system hindre en virkelig løsning av problemet. Selv når det finnes nok mat, hindrer ofte ønsket om stort utbytte at matvarene blir distribuert til dem som trenger dem. I noen land betaler myndighetene bøndene for at de ikke skal dyrke visse produkter, og for at ikke en god høst skal få prisene til å synke, blir til og med hele avlinger ødelagt.

²¹ Hvor sterkt strider ikke alt dette mot de prinsipper som blir framholdt i Bibelen, og som oppfordrer en til  å vise kjærlighet til de trengende! (5 Mosebok 24: 19—21) Menneskene har bygd sine politiske systemer på selviskhet, og dette har ikke ført til fred og sikkerhet, men det har tvert imot ført til at det nå har oppstått en situasjon som kan få katastrofale følger. Før eller senere ’høster menneskene det de sår’, akkurat som Bibelen sier. — Galaterne 6: 7.

KAN MENNESKENE LEVE I FRED MED JORDEN?

22—25. a) Hvor alvorlig er det problem forurensningen utgjør? b) Hva sier vitenskapsmennene om hvorvidt de vil kunne løse dette problemet?

²² Menneskene har nå i mange årtier ført krig mot selve jorden som de bor på. Hvordan? Ved å forurense den. Den verdensomfattende forurensning skyldes giftstoffer som menneskene har frambrakt, og som har hopet seg opp i det vannet de drikker, den luften de innånder, og den maten de spiser. Menneskene har således brakt sine mest grunnleggende livsfornødenheter i fare.

²³ De som stoler på at mennesker skal skape fred og sikkerhet, sier at menneskene vil finne en måte å overleve denne krisen på, akkurat som de har overlevd tidligere kriser. De tror at vitenskapen vil finne løsningen.

²⁴ Men det er igjen slik at de som i dag gir uttrykk for den største tvil, er vitenskapsmennene selv. Legg merke til følgende:

«Avgående direktør for National Science Foundation, dr. William D. McElroy, sa nylig at en naturlig reaksjon på den trusel forurensningen utgjør, er at menneskene har overlevd andre farer tidligere og kan gjøre det på nytt. Dette er dessverre ’på ingen måte i samsvar med kjensgjerningene. Sannheten er i dag ganske enkelt den at menneskene ikke har noen som helst garanti for at de vil overleve i et antagelig samfunn . . . Selvutslettelse ved ødeleggelse av miljøet er en reell mulighet’.» — Atlanta-bladet Journal.⁠⁷

 ²⁵ Menneskene kan oppfinne maskiner, sette i gang masseproduksjon av dem og skape et industrisamfunn. Men når de bruker maskinene, ødelegger de sitt eget miljø. Som dr. René Dubos, som er en autoritet i forurensningsspørsmål, sier:

«Jeg er av den oppfatning at vi ikke har noen sjanser for å løse forurensningsproblemet — eller andre problemer som truer menneskenes liv — hvis vi godtar den tanke at teknologien skal bestemme vår framtid.»⁠⁸

26—28. a) Har Bibelen forutsagt at det skulle oppstå en slik kritisk situasjon på jorden? b) Hva er den egentlige årsak til forurensningen? c) Hvilken viktig kunnskap mangler vitenskapsmennene når de skal løse det problem som forurensningen utgjør, men hvem har denne kunnskapen?

²⁶ Bibelen har også forutsagt at menneskene ville vise mangel på visdom i sin bruk av jordens rikdommer. Åpenbaringen 11: 18 forutsa at den tid skulle komme da Gud måtte gå til handling og «ødelegge dem som ødelegger jorden».

²⁷ Og igjen viser det seg at Bibelen retter oppmerksomheten mot den virkelige årsak til menneskenes problemer. Er det industrien og maskinene som er årsaken til forurensningen? Nei, ikke i første rekke. Det er i første rekke mennesker som er årsaken til forurensningen. De forurenser på grunn av selviske ønsker eller uvitenhet eller på grunn av begge deler. De har bygd opp de nåværende økonomiske systemer for å få sine ønsker oppfylt, men nå finner de at disse systemene berøver dem nettopp de ting de trenger for å kunne glede seg over livet.

²⁸ Det blir riktignok i dag sagt mye om økologi og studiet av det naturlige miljø. Men vitenskapsmennene forstår ennå ikke fullt ut hvordan jordens «økosystemer» (de biologiske forhold som livet avhenger av) virker. Bladet Time sier om disse økosystemene:

«Selv det enkleste er så komplisert at den største datamaskin ikke fullt ut kan klarlegge det.»⁠⁹

 Menneskene innrømmer at de ikke forstår jordens kompliserte økosystem. Men Gud forstår det, for han skapte det. Er det ikke forstandig å se hen til Skaperen for å finne løsningen på problemene?

TRYGGHET VED AT KRIMINALITETEN FJERNES

29—31. a) Hvor utbredt er kriminaliteten? b) Hvorfor vil ikke nye lover kunne gjøre slutt på kriminaliteten? c) Hva viser at materiell velstand ikke vil kunne løse problemet?

²⁹ Selv om forurensningen bringer menneskenes livsbetingelser i fare, er det den tiltagende kriminalitet som får de fleste mennesker til å engste seg. Kriminaliteten får stadig flere mennesker til å føle seg utrygge, ikke bare i de store byene, men også i småbyene og landdistriktene. Det er ikke bare ens eiendeler, men ofte også en selv som er i fare. Kan mennesker skape virkelig sikkerhet på dette området?

³⁰ Kan de gjøre det ved å vedta nye lover? Det finnes allerede hundrevis, ja, tusenvis av lover i verdens lovbøker. Men disse lovene har ikke kunnet sette en stopper for den tiltagende kriminalitet. Mange steder har korrupsjon til og med gjort seg sterkt gjeldende innen de myndigheter som håndhever loven. Uærlighet blant de høyere tjenestemenn kan gjøre ærlige politifolks anstrengelser til intet. Og det er fortsatt en kjensgjerning at lover ikke kan gi folk en rettferdig innstilling.

³¹ Består løsningen i å finne nye metoder til å avsløre og forebygge kriminelle handlinger? For hver ny metode som blir uttenkt, finner forbryterne nye måter å gå fram på. Vil så økt velstand i en «fredens tidsalder» frambrakt av mennesker løse problemet? Det ville virkelig være feilaktig å trekke den slutning at kriminalitet er noe som bare kjennetegner de lavere inntektsgrupper. Legg for eksempel merke til denne meldingen:

 «Antallet av forbrytelser som blir begått av forretningsmenn og yrkesutøvere i Australia, har hatt en skremmende stigning i de siste to-tre år.» — The Australian.⁠¹⁰

New York Times melder også at tyverier er svært utbredt i finanssentret Wall Street, og tilføyer: «Alle stjeler — budene, kontoristene, ja, til og med de overordnede.»⁠¹¹ Kjensgjerningene viser at kriminaliteten er størst i de mer velstående industriland. Og en bør heller ikke overse det økende narkotikamisbruk.

32. Er Bibelens forutsigelse blitt oppfylt?

³² Det som skjer, er akkurat det som for lang tid siden ble forutsagt i Bibelens profetier: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, . . . umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, . . . slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.» (2 Timoteus 3: 1—4) Det er spesielt bemerkelsesverdig at disse tilstandene ifølge profetien skulle gjøre seg gjeldende blant mennesker som hevdet at de trodde på Gud, men som i virkeligheten ikke viste tro. (Vers 5) Og er det ikke slik at nasjonene i kristenheten er de som er hardest rammet av kriminalitet og lignende samfunnsonder? Jesus forutsa også at ’lovløsheten skulle ta overhånd’ i tiden like før Guds rike fjernet det onde og lot ’de saktmodige arve jorden’. At «lovløsheten tar overhånd» i vår tid, er en kjensgjerning. — Matteus 24: 12, UO; 5: 5.

DET STØRSTE AV ALLE PROBLEMER

33—38. a) Hvilke større fiender av fred og sikkerhet ville fortsatt eksistere, selv om menneskene løste alle de problemer som hittil er blitt drøftet? b) Hvilke utsikter mener forskere på det legevitenskapelige område at det er til å få bukt med de sykdommer som er mest utbredt blant menneskene?

³³ Sett at mennesker kunne løse de problemer som krig, fattigdom, sult, forurensning, kriminalitet og narkotikamisbruk utgjør. Ville du da få erfare fullstendig  fred og sikkerhet? Nei, det ville fortsatt mangle noe. Sykdom og død ville fortsatt være ubeseirede fiender av din sikkerhet. Av hvilken betydning ville det være at alle andre problemer ble løst, hvis en måtte se at noen av ens kjære syknet hen og døde, eller hvis en selv ble angrepet av en dødelig sykdom?

³⁴ I den senere tid er det blitt gjort imponerende framskritt på det legevitenskapelige område. Men bringer dette oss virkelig sikkerhet? Hva mener ekspertene selv?

³⁵ En artikkel med overskriften «Vitenskapen taper terreng i kampen mot sykdommene i de fattige land», som sto i Wall Street Journal,⁠¹² viser at 800 millioner mennesker i slike land nå lider av tre sykdommer (malaria, egyptisk øyesykdom og schistosomiasis). Og det framgår av legerapporter at det antall som blir angrepet av disse sykdommene, øker jevnt og sikkert. Bare tre av mange sykdommer har således rammet nesten en fjerdedel av verdens befolkning.

³⁶ Hvordan forholder det seg i de mer velstående land? Her er hjertesykdommer den største dødsårsak. På en konferanse som nylig ble holdt for å drøfte spørsmålet om sult og underernæring, ble hjertesykdommer kalt en «epidemi». I Canada blir en av fire voksne rammet av en hjertesykdom. I De forente stater skyldes over 50 prosent av dødsfallene hvert år hjertesykdommer, og mange yngre menn er nå blant offerne. Og ifølge en melding i New York Times «sa dr. Moses ved den amerikanske forening til bekjempelse av hjertesykdommer at legene erkjenner at de ikke kan ’få bukt med’ hjertesykdommene».⁠¹³

³⁷ Antallet av dem som blir angrepet av den fryktede sykdommen kreft, fortsetter også å øke. Er det noe håp om at denne sykdommen vil bli bekjempet? Harry Grundfest, som er professor i kirurgi ved Columbia  universitet, sier: «Vi har ennå bare uklare forestillinger når det gjelder det problem kreftens natur utgjør, og langtfra løsningen.»⁠¹⁴

³⁸ Selv de mest optimistiske på det legevitenskapelige område innrømmer at det er usannsynlig at det i vår levetid vil bli funnet midler som kan helbrede hjertesykdommer, kreft, malaria og andre av de mest dødbringende sykdommer. Og de er klar over at selv om det ble funnet slike midler, ville ikke dette bidra stort til å forlenge den gjennomsnittlige levealder. Folk ville fortsatt bli gamle og dø. Hvilket virkelig håp om sikkerhet kan så menneskene tilby når de ikke kan fjerne sykdom, alderdom og død?

39. Hvor kan vi få kjennskap til årsaken til at menneskenes liv er så kort og fylt med så mange problemer?

³⁹ Bibelens ord i Job 14: 1, 2 er fortsatt sanne, enda de ble nedskrevet for tusener av år siden: «Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro. Som en blomst skyter han opp og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.» Bibelen viser også hva som er grunnen til dette, og som vi senere skal se, hjelper den oss til å finne den grunnleggende årsak til alle de problemer menneskene har.

HVA VIL DU SETTE DITT HÅP TIL?

40, 41. Hva tror du er mest realistisk — å vente at mennesker skal løse problemene, eller å sette sin lit til at Gud skal gjøre det? Begrunn svaret.

⁴⁰ Er det så, hvis en skal være helt ærlig, realistisk å vente, at verdens politiske ledere eller andre mennesker skal kunne løse de problemer menneskeheten står overfor? Eller er det mer realistisk å sette sin lit til den løsning som Bibelen framholder, nemlig at Gud skal gripe inn ved hjelp av en rettferdig, himmelsk regjering? For lang tid siden skrev salmisten disse ordene under inspirasjon:

 «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd. Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til [Jehova], hans Gud, som gjorde himmel og jord, havet og alt hva i dem er.» — Salme 146: 3—6.

⁴¹ Glem aldri at uansett hvor oppriktige mennesker kan være, eller hvor innflytelsesrike og mektige verdens ledende menn kan være, er de alle døende skapninger. Hvordan kan de frelse andre når de ikke kan frelse seg selv?

[Studiespørsmål]