Kapittel 14

Respekt for livets gave

1, 2. Hvorfor må vi vise dyp respekt for livets gave?

DYP respekt for livets gave er en forutsetning for virkelig fred og sikkerhet. Men det er dessverre mange mennesker som ikke har en slik respekt. Mennesker kan lett ta andres liv, men ingen mennesker kan gi noen livet tilbake.

² Vi bør betrakte det som en hellig plikt å vise respekt for livet. En plikt overfor hvem? Overfor livets Giver, han som salmisten sa følgende til: «For hos deg [Jehova Gud] er livets kilde.» (Salme 36: 10) Vi skylder ham vårt liv, ikke bare fordi han skapte mennesket, men også fordi han har latt menneskene fortsette å formere seg helt til nå og har skaffet til veie de ting de trenger for å kunne opprettholde livet. (Apostlenes gjerninger 14: 16, 17) Han ga dessuten sin Sønn i oppdrag å gjenløse menneskeheten og lot ham kjøpe den med sitt eget dyrebare livsblod. (Romerne 5: 6—8; Efeserne 1: 7) Som følge av dette holder han nå fram det storslagne håpet om liv i hans rettferdige, nye ordning for alle som vil ta imot det. Dette håpet er noe vi virkelig ønsker å gjøre til vårt eget. Burde vi ikke da i betraktning av alt dette verdsette livets gave, som kommer fra Gud, og vise dyp respekt for den? Hvordan kan vi gjøre det?

3. Hvordan vil underholdningsprogrammer som er preget av vold, påvirke vårt syn på livet?

³ Hvis vi oppriktig ønsker å vise respekt for livet, vil vi for det første ikke slutte oss til dem som velger å se underholdningsprogrammer som er preget av vold.  Ved å velge vold som «underholdning» er mange blitt harde og ufølsomme overfor andres lidelser og tap av menneskeliv. De blir opplært til å leve i nuet og vise liten interesse for sin egen eller andres framtid. Men hvis vi er takknemlig for Guds godhet og det håp han gir, vil vi ikke la oss påvirke av en slik ånd. Vi vil framelske verdsettelse av livet og betrakte det som en gave fra Gud. Det vil ha betydning for hvordan vi bruker vårt eget liv, for hvordan vi behandler andre, og til og med for hvordan vi betrakter dem som ennå ikke er født.

RESPEKT FOR DE UFØDTES LIV

4. a) Når blir livet ført videre? b) Hva viser at Gud er interessert i et menneskes liv før fødselen?

⁴ Det å føre livet videre er et enestående, gudgitt privilegium. Det er ikke ved fødselen, men ved unnfangelsen livet føres videre. Encyclopædia Britannica sier at det er på det tidspunkt «individet begynner sitt liv som et særskilt, biologisk vesen».⁠³⁷ Guds interesse for et menneskes liv begynner også før fødselen. Salmisten David sa til Gud: «Du virket meg i min mors liv. . . . Da jeg bare var foster, så dine øyne meg, og i din bok ble de alle oppskrevet de dager som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» — Salme 139: 13—16; Predikeren 11: 5.

5. Hvorfor er de argumenter som framholdes til fordel for abort, ikke holdbare?

⁵ I vår tid blir millioner av ufødte barns liv med overlegg tatt ved framkalt abort. Er dette riktig? Noen påpeker at det ufødte barn ikke har noe begrep om hva liv er, og at det ikke kan leve som et selvstendig individ utenfor livmoren. Men det er jo også tilfelle med et nyfødt barn. Det kan ikke forstå hva liv er, og det vil heller ikke kunne fortsette å leve uten at foreldrene eller andre tar hånd om det. Den levende  celle som blir dannet i livmoren når befruktningen finner sted, har alle muligheter for å bli til et barn hvis det ikke blir gjort noe inngrep. Nesten overalt blir det betraktet som en forbrytelse å ta et nyfødt barns liv. Selv når barn blir født for tidlig, blir det gjort store anstrengelser for å redde dem. Hvorfor skulle det ikke da også betraktes som en forbrytelse når noen tar et ufødt barns liv for å forhindre at det utvikler seg videre og blir født? Hvorfor skulle livet betraktes som hellig først etter at barnet har forlatt livmoren?

6. Hvordan ser Gud på at noen med overlegg tar et ufødt barns liv?

⁶ Det som har størst betydning, er ikke hvordan mennesker betrakter dette spørsmålet, men hva Gud, livets Giver, sier. For Jehova Gud er et ufødt barns liv dyrebart og ikke noe som en kan behandle på en likegyldig måte. Han ga en lov til det gamle Israel som spesielt beskyttet ufødte barns liv. Hvis to menn kom i slagsmål og støtte til en gravid kvinne med den følge at hun fødte for tidlig eller aborterte, skulle det ifølge denne loven idømmes strenge straffer. (2 Mosebok 21: 22, 23) Det ville naturligvis være langt mer alvorlig med overlegg å ta et ufødt barns liv. Når et menneskes liv ble tatt med overlegg, skulle den skyldige ifølge Guds lov dømmes til døden som en morder. (4 Mosebok 35: 30, 31) Gud setter fortsatt livet like høyt.

7. Hva blir vi beskyttet mot når vi respekterer Guds vilje angående et ufødt barns liv?

⁷ Det å ha dyp respekt for Guds vilje vedrørende det ufødte barns liv er virkelig til gagn for oss. Ved å gjøre foreldrene fullt ut ansvarlige for det ufødte barns liv hjelper han dem til å unngå løse seksuelle forbindelser og alle de dårlige følger av slike forbindelser — kjønnssykdommer, uønskede svangerskap, illegitime barn, oppløste hjem og det mentale press som en dårlig samvittighet skaper. Ved å vise respekt for det ufødte  barns liv kan vi fremme freden i familien nå, og det er også nødvendig å gjøre det for å få del i framtidige velsignelser.

RESPEKT FOR ENS EGET LIV

8. Hvordan bør vi vise respekt for Guds vilje ved den måten vi behandler vår egen kropp på?

⁸ Hvordan behandler du så kroppen din, og hva gjør du med livet ditt? Enkelte sier: ’Jeg har ikke bedt om å bli født. Jeg kan derfor gjøre med livet mitt som jeg vil. Jeg gjør det jeg har lyst til.’ Men må en be om å få en gave for å kunne sette pris på den? Det kan ikke benektes at livet er en god gave; det er bare menneskenes ondskap og den menneskelige ufullkommenhet som ødelegger mye av gleden ved livet. Vi kan ikke laste Jehova Gud for dette; han lover å rette på alt dette ved hjelp av sitt rike. Mens vi lever, bør vi derfor vise respekt for hans vilje og hensikt. — Romerne 12: 1.

9. Hva sier Bibelen om fråtsing og drukkenskap?

⁹ Én måte vi kan vise en slik verdsettelse på, er å være måteholdne når det gjelder mat og drikke. Fråtseri og drukkenskap blir fordømt av Gud. (Ordspråkene 23: 20, 21) Men på den annen side er det ikke noe galt i å nyte alkoholholdige drikker når en viser måtehold, like lite som det er galt å spise, når en gjør det med måte. Dette framgår av mange skriftsteder. — 5 Mosebok 14: 26; Esaias 25: 6; Lukas 7: 33, 34; 1 Timoteus 5: 23.

10. a) Hvordan viser en dranker mangel på respekt for livet? b) Hvorfor er det ifølge 1 Korintierne 6: 9, 10 viktig å unngå drukkenskap?

¹⁰ Det er derfor ikke det å drikke alkoholholdige drikker, men drukkenskap som blir fordømt i Bibelen. Og det er med god grunn den fordømmer drukkenskap. Det å drikke for mye skader kroppen, og det kan føre til at folk oppfører seg tåpelig og til og med blir farlige. (Ordspråkene 23: 29—35; Efeserne 5: 18) Drukkenskap  kan forkorte livet, for det fører ofte til skrumplever. Bare i De forente stater, hvor omkring ni millioner mennesker nå er alkoholikere, regner en med et årlig tap på grunn av sykefravær, ulykker, legebehandling og forbrytelser som beløper seg til over 750 millioner dollar. Hva det koster i form av oppløste hjem, ødelagte liv og menneskelige lidelser, er det «ikke mulig å anslå». (The Pharmacological Basis of Therapeutics, 1970, side 291) Det er derfor ikke underlig at apostelen Paulus sier: «Far ikke vill! Hverken horkarler . . . eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» — 1 Korintierne 6: 9, 10.

11. Er det fornuftig å forsøke å flykte fra personlige problemer ved å drikke?

¹¹ Det er nok så at mange føler seg nedtrykt på grunn av verdenssituasjonen. Krigene, forbrytelsene, inflasjonen og fattigdommen og alt stresset og presset bidrar til å skape personlige problemer. Men en oppnår ikke noe ved å begynne å drikke i et forsøk på å flykte fra alt dette. Ved å drikke for mye skaper en bare problemer for seg selv og for andre, og med tiden mister en selvrespekten og kommer dithen at livet ikke har noen mening.

BRUK AV NARKOTISKE STOFFER

12. Hva er grunnen til at mange begynner å bruke narkotiske stoffer?

¹² I et forsøk på å flykte fra livets problemer tyr stadig flere til narkotiske stoffer. Det er naturligvis slik at mange av disse stoffene blir brukt som legemidler. Mennesker som er syke, må kanskje ta slike stoffer som en hjelp til å bli friske igjen. Men hvordan skal en se på bruk av narkotiske stoffer når de ikke blir tatt for å behandle en sykdom, men bare for å oppnå en følelse av velvære eller for å komme i en slags trance? Hvordan blir brukerens liv berørt?

13. Hvilken virkning har noen av disse stoffene på brukeren, og hvordan viser derfor Bibelen at en bør betrakte bruken av dem?

 ¹³ Mange av dem som søker denne form for nytelse, bruker slike «harde» stoffer som heroin og kokain eller de såkalte «psykedeliske» stoffer, for eksempel LSD. Noen tar store doser med piller av amfetamin- og barbiturattypen. Hva resulterer dette i? Ved å bruke disse stoffene mister de lett herredømmet over seg selv og oppfører seg omtrent som berusede personer. (1 Korintierne 6: 9, 10; Ordspråkene 23: 33) Det er alminnelig erkjent, også av de fleste brukere, at disse stoffene kan være farlige. I New York er for eksempel heroinmisbruk den hyppigste dødsårsak blant mennesker i alderen mellom 18 og 35 år. For en mangel på respekt for livets gave dette er!

14, 15. Hvorfor viser de som røyker marihuana, ikke virkelig respekt for livets gave, selv om dette stoffet i alminnelighet ikke regnes for å være vanedannende?

¹⁴ Men hvordan forholder det seg med marihuana, som vanligvis ikke regnes for å være vanedannende? Dette stoffet kan også være farlig, og det på flere måter. En folder som er utgitt av De forente staters departement for helse, undervisning og velferd, peker på en av de skadevirkninger det kan ha. Den sier at «brukere av ett ulovlig stoff kan få adgang til en rekke av dem ved sin kontakt med narkotikaselgere og andre brukere». I en rapport som ble offentliggjort i U.S. News & World Report for 1. februar 1971, ble det under overskriften «De siste resultater av forskningen på marihuana-rusens område» sagt at «det er ting som tyder på at folk som har tydd til et narkotisk stoff av psykiske grunner — i den tro at det ville fjerne stress og nedtrykthet — høyst sannsynlig vil begynne å bruke sterkere stoffer».

¹⁵ Men selv om dette ikke skjer, kan det være farlig å røyke marihuana. Det kan nok være forskjellige syn,  men det er verdt å merke seg at én undersøkelse viste at «tilstrekkelig store doser . . . kan forårsake uforutsette, akutte — om enn midlertidige — psykiske forstyrrelser i form av illusjoner, hallusinasjoner, vrangforestillinger, depresjon og panikk».⁠³⁸ Den samme rapporten sier også at fortsatt regelmessig bruk av marihuana kan forårsake fysiske skader, for eksempel «leverskader, genetiske defekter, hjerneskader og sykdommer i de øvre luftveier». Viser en som bruker marihuana, respekt for livets gave i betraktning av at han løper en slik risiko?

16. Hvilken annen alvorlig fare kan en utsette seg for ved å bruke narkotiske stoffer, og hvordan bør dette berøre vårt syn på dette spørsmålet?

¹⁶ Det finnes en annen vektig grunn til at en bør unngå å bruke narkotiske stoffer for å oppnå en falsk følelse av velvære. En som bruker slike stoffer, kan komme i demonenes makt. Mange narkotikabrukere innrømmer at bruken av narkotika ofte ledsages av okkulte handlinger. Denne forbindelsen mellom narkotiske stoffer og okkultisme er så visst ikke ny. Trollmenn i gammel tid brukte narkotiske stoffer. Vines Expository Dictionary of New Testament Words sier: «Når det gjaldt trolldom, var bruken av rusgifter, enten de var svake eller sterke, i alminnelighet ledsaget av besvergelser og bønner til okkulte makter . . . for å gjøre [pasienten] imponert over trollmannens mystiske evner og krefter.» Dette blir sagt i forbindelse med det greske ordet phar·ma·ki’a (bokstavelig: «bruk av legemidler, gift») som blir oversatt med «trolldom» eller «spiritisme» (NW) i Galaterne 5: 20. (Se også Åpenbaringen 9: 21; 18: 23.) Ved å bruke narkotiske stoffer kan en derfor i vår tid, akkurat som i gammel tid, komme under demonenes innflytelse. Hvordan kan noen som ønsker å være en lojal Jehovas tjener, utsette  seg for en slik fare bare for å komme i en kortvarig oppløftet stemning?

17, 18. a) Hvilke andre dårlige frukter har narkotikamisbruk brakt? b) Hvordan betrakter derfor Jehovas kristne vitner bruken av narkotiske stoffer?

¹⁷ Det er en kjent sak at narkotikamisbruk er nøye forbundet med kriminaliteten og det moralske sammenbrudd i samfunnet. Ulovlig narkotikasalg er en viktig inntektskilde i forbryterverdenen. En stor prosentdel av de narkomane begår tyverier og innbrudd for å kunne skaffe seg narkotika. Andre driver prostitusjon. Utallige familier blir oppløst på grunn av narkotikamisbruk. Gravide kvinner overfører trangen til narkotika til sine barn, som undertiden dør under smertefulle abstinenssymptomer. Og i de fleste land er det ulovlig å være i besittelse av og bruke slike farlige, narkotiske stoffer med mindre de anvendes i medisinsk øyemed. — Matteus 22: 17—21.

¹⁸ Ønsker du å være med på noe som bringer alle disse dårlige frukter? Jehovas kristne vitner ønsker ikke det! De ønsker ikke å være med på å bruke narkotiske stoffer for å oppnå spenning eller flykte fra virkeligheten. De har dyp respekt for livet og ønsker å bruke sitt liv på en måte som er i samsvar med Guds vilje.

BRUK AV TOBAKK OG LIGNENDE PRODUKTER

19. Hvordan berører respekten for livets gave vårt syn på bruken av tobakk, betelnøtter og kokablad?

¹⁹ Bruken av tobakk er enda mer utbredt, og i noen land er det vanlig å bruke betelnøtter og bladene på kokaplanten. Disse produktene blir brukt av millioner rundt om i verden, men en vet at de alle er skadelige for kroppen, og at de i noen tilfelle er skadelige for sinnet. Myndighetene har advart om at det er en forbindelse mellom bruken av tobakk og slike sykdommer som lungekreft, hjertelidelser, kronisk bronkitt og emfysem.  Viser en respekt for livets gave hvis en bruker slike vanedannende og skadelige produkter?

20, 21. a) Betyr det at Bibelen ikke fordømmer slike vaner, at det er riktig å tillegge seg dem? b) Hvilke bibelske prinsipper viser at de som oppriktig ønsker å gjøre Guds vilje, ikke kan ligge under for slike vaner?

²⁰ Noen vil kanskje innvende at disse plantene er blitt skapt av Gud. Det er sant, men det er jo også soppene, og likevel er noen sopparter dødbringende hvis en spiser dem. Andre vil kanskje innvende at Bibelen ikke spesielt omtaler eller fordømmer slike vaner. Det kan så være, men som vi har sett, er det mye som ikke spesielt blir fordømt i Bibelen, men som åpenbart er uriktig. Ikke noe sted i Bibelen blir det spesielt forbudt å bruke naboens hage som søppelplass. Men bare budet «du skal elske din neste som deg selv» burde hjelpe enhver av oss til å forstå hvor urett det ville være å gjøre det. — Matteus 22: 39.

²¹ I 2 Korintierne 7: 1 sier Guds Ord at vi skal «rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt». For at noe skal kunne være ’hellig’, må det være rent, uplettet og ufordervet. Jehova Gud holder seg selv ren og fri for forderv, og han nedverdiger seg aldri til å handle på en vanhellig måte. Gud venter med rette av oss at vi skal «fullende vår helliggjørelse» i den grad det er mulig for oss mennesker. (Romerne 12: 1) Han venter også at vi skal ’elske ham av alt vårt hjerte og av all vår sjel, hu og makt’, men hvordan kan noen gjøre dette hvis han tillegger seg vaner som besmitter kroppen, skader helsen og forkorter livet? — Markus 12: 29, 30.

22. Hva kan hjelpe en til å avlegge en slik dårlig vane?

²² Selv om en av disse vanene kan være temmelig inngrodd hos en, kan en avlegge den og bli frigjort. Kunnskap om Gud og hans storslagne hensikter vil tilskynde en sterkt til å gjøre dette. En kan ’bli gjort ny i den kraft som virker på ens sinn’. (Efeserne 4: 23,  NW) Dette vil føre til en ny levemåte, en levemåte som bringer personlig tilfredshet og er til ære for Gud.

RESPEKT FOR LIVET, SOM BLIR REPRESENTERT VED BLODET

23. a) Hva var den eneste bruk av blod som Gud godkjente i den lov han ga Israel? b) Hvorfor bør betydningen av disse offerne få oss til å tenke nøye over hva som er Guds vilje i dette spørsmålet?

²³ Når vi snakker om livet, kan vi ikke overse blodet. Gud har gjort blodet, både menneskers og dyrs blod, til et symbol på livet. Dette framgår av den lov han ga Noah og hans sønner, som vi alle stammer fra, og av den lov han senere ga Israels folk. Blodet skulle bare brukes som offer, som ble frambåret på alteret i samsvar med Guds forskrifter. (1 Mosebok 9: 3, 4; 3 Mosebok 17: 10—14) De offer som ble frambåret, var alle et bilde på det ene offer som Guds egen Sønn frambar ved at han uttømte sitt livsblod til gagn for menneskeheten. (Hebreerne 9: 11—14) Dette bør få oss til å tenke nøye over hva som er Guds vilje i dette spørsmålet.

24. Hvilket syn bør de kristne ha på bruken av blod ifølge Apostlenes gjerninger 15: 28, 29?

²⁴ Gjelder Guds forbud mot bruken av blod også de sanne kristne? Ja, dette framgår av den offisielle uttalelse som apostlene og de eldste i den kristne menighet kom med i det første århundre. De skrev under ledelse av Guds ånd: «Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting: at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel.» — Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

25. Hvordan viser verden ringeakt for Guds vilje vedrørende blodet?

²⁵ Men i vår tid er det mange mennesker som viser fullstendig ringeakt for Guds vilje vedrørende denne viktige livsfaktor. De bruker blod som mat, til medisinske formål og som en bestanddel i forskjellige produkter,  blant annet i gjødning. Er ikke dette karakteristisk for en verden hvor det er så stor ringeakt for selve livet? Men hvis vi oppriktig verdsetter livet og forstår at vi er ansvarlig overfor Gud, vil vi ikke ignorere hans vilje eller føre forhånelse over ham ved å overtre de bud han har gitt.

26, 27. Hvorfor ville en ikke vise virkelig respekt for livets gave hvis en forsøkte å bevare sitt nåværende liv ved å være ulydig mot Gud?

²⁶ Selv om vi bør ta vare på vår helse og beskytte vårt liv, som er en gave fra Gud, er det således visse grenser som vi ikke må overskride. Guds Sønn gjorde dette klart da han sa: «Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.» — Johannes 12: 25.

²⁷ Hva betyr dette? Det betyr at når en sann Guds tjener har valget mellom å dø fordi han ønsker å være lydig mot Gud, og å bevare sitt nåværende liv ved å være ulydig, vil han velge å dø i lydighet. Ved å være ulydig mot Gud kunne Jesus Kristus ha unngått døden på torturpelen, men han valgte å være lydig. Og før ham hadde andre vist den samme ubrytelige troskap overfor Gud. (Matteus 26: 38, 39, 51—54; Hebreerne 11: 32—38) De lot ikke sitt nåværende liv hindre seg i å oppnå evig liv.

28. Hva forbereder vi oss til når vi antar det bibelske syn på livet?

²⁸ Betrakter du livet på samme måte som dem? Forstår du at du må leve i samsvar med Guds vilje for at livet skal få virkelig mening? Ved å anta dette syn nå vil du forberede deg til å leve i Guds nye ordning. Hvor trygge vil vi ikke kunne føle oss på jorden i den nye ordning når vi vet at alle som lever der, har virkelig respekt for livet, som er en gave fra Gud!

[Studiespørsmål]