Kapittel 11

De som vil overleve, må ikke være «av verden»

1, 2. a) Hva sa Jesus om hvordan hans disipler skulle stille seg til verden? b) Hva innebærer dette ikke, og hvorfor ikke?

HVA mente Jesus da han sa at hans etterfølgere er «i verden», men at de likevel ikke må være «av verden»? (Johannes 17: 11, 14) Hvis vi skal være blant dem som får overleve og komme inn i Guds nye ordning, må vi forstå dette.

² At vi ikke skal være «av verden», betyr ikke at vi skal isolere oss og leve som eremitter eller gå i kloster eller dra til et avsidesliggende sted. Tvert imot. Natten før Jesus døde, bad han for sine disipler og sa til sin Far: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» — Johannes 17: 15, 16.

3, 4. a) Når er det nødvendig for de kristne å ha kontakt med mennesker i verden? b) Men hva må de unngå?

³ Jesu disipler skulle ikke unngå folk. De ble tvert imot ’sendt til verden’ for å kunngjøre sannheten. (Johannes 17: 18) Når de gjorde det, tjente de som «verdens lys». De lot sannhetens lys skinne, slik at menneskene kunne se hvilken god virkning Guds sannhet har på folks liv. — Matteus 5: 14—16.

⁴ De kristne kommer i kontakt med mange mennesker når de arbeider for å forsørge seg selv og sin familie, og når de forkynner det gode budskap om Guds rike. Som  apostelen Paulus viser, ventes det derfor ikke at de i bokstavelig forstand skal «gå ut av verden». De kan ikke fullstendig slutte å omgås mennesker i verden. Men de både kan og må holde seg unna den urette handlemåte som de fleste følger. — 1. Korinter 5: 9—11.

5. Hvordan viser tilfellet med Noah og hans familie hva det vil si å holde seg atskilt fra verden?

⁵ Situasjonen ligner på forholdene på Noahs tid, da Jehova så at jorden var «fordervet», at «alle mennesker over hele jorden gikk på onde veier». (1. Mosebok 6: 12) Men Noah og hans familie levde ikke slik. Ved at Noah unnlot å la seg prege av det forderv som var omkring ham, og ved at han forkynte rettferdighet, «fordømte han verden». Han viste at det ikke fantes noen unnskyldning for at den handlet i strid med Guds vilje. (Hebreerne 11: 7; 2. Peter 2: 5, EN) Det var derfor han og hans familie overlevde da den verdensomfattende vannflommen utslettet de ugudelige. Noah og hans familie var «i verden», men de var likevel ikke «av verden». — 1. Mosebok 6: 9—13; 7: 1; Matteus 24: 38, 39.

Hva er den rette kjærlighet til menneskene i verden?

6. Er det riktig å vise noen form for kjærlighet til menneskene i verden?

⁶ Er det at en slutter å være «av verden», ensbetydende med at en blir menneskehater? Nei, det ville være i strid med Jehova Guds eksempel. Hans Sønn, Jesus, sa om ham: «Så høyt har Gud elsket verden [menneskeverdenen] at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»  Den godhet og medfølelse Gud har vist alle slags mennesker, utgjør derfor et eksempel vi bør følge. — 1. Johannes 3: 16; Matteus 5: 44—48.

7, 8. a) Hva sier Bibelen om det å elske verden? b) Hva er den verden som vi må holde oss atskilt fra? c) Hvorfor må vi sky verden og dens lyster?

⁷ Men sier ikke apostelen Johannes: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg»? Gud selv elsket jo verden. Hvorfor sa da apostelen dette? — 1. Johannes 2: 15.

⁸ Bibelen viser at Gud elsker verden i den forstand at han har kjærlighet til menneskene, som befinner seg i en ufullkommen, døende tilstand og har stort behov for hjelp. På den annen side har Satan organisert størstedelen av menneskeheten i opposisjon til Gud. Det er den «verden» — det menneskelige samfunn som er fremmedgjort for Gud, og som er under Satans kontroll — som de sanne kristne må holde seg atskilt fra. (Jakob 1: 27) Guds Ord advarer oss mot å elske denne verdens urette lyster og gjerninger: «Alt her i verden — sanselig begjær [kjødets lyst, EN] og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom — det er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1. Johannes 2: 15—17.

9, 10. a) Hvordan kan det sies at disse lystene er «av verden»? b) Hvilken virkning har disse lystene hatt på menneskeheten?

⁹ Ja, kjødets lyst og øynenes lyst og ønsket om å være noe stort er «av verden». Det var slike ønsker som oppstod hos menneskenes første foreldre og fikk dem til å trakte etter å bli uavhengige av Gud, slik at de kunne  følge sine selviske interesser. De lot seg lede av disse selviske, verdslige lystene, og det førte til at de brøt Guds lov. — 1. Mosebok 3: 1—6, 17.

¹⁰ Tenk over hva du ser omkring deg. Er det ikke slik at de fleste bygger sitt liv omkring kjødets lyst og øynenes lyst og «den iøynefallende fremvisning av ens midler»? (1. Johannes 2: 16, NW) Er det ikke dette deres forhåpninger og interesser dreier seg om? Er det ikke slike ting som bestemmer hvordan de handler og opptrer overfor hverandre? På grunn av dette er menneskenes historie en eneste lang beretning om stridigheter og krig, om umoral og forbrytelser, pengebegjær og undertrykkelse, stolte ambisjoner og bestrebelser for å oppnå berømmelse og makt.

11. Guds Ord fordømmer det som er i verden, men det sier også at Gud elsker verden. Hvorfor er ikke dette inkonsekvent?

¹¹ Vi forstår derfor at det å elske verden slik Gud gjør, er noe helt annet enn det å elske dens urette lyster og handlinger, som han fordømmer. Guds kjærlighet til menneskene har gitt dem mulighet til å bli befridd for disse syndige lystene og deres dårlige følger, døden innbefattet. Han viste denne kjærligheten ved å gi sin egen Sønn som en løsepenge for menneskeheten. Men Bibelen sier at «Guds vrede blir over» alle som forkaster dette offeret og fortsetter å følge en ulydig handlemåte. — Johannes 3: 16, 36; Romerne 5: 6—8.

Motstå «denne verdens fyrste»

12. Hvordan kan vi finne ut hvorvidt den kjærlighet vi har til mennesker i verden, behager Gud eller ikke?

¹² Hvordan forholder det seg så med oss? Elsker vi menneskene i verden i den forstand at vi oppriktig  ønsker å hjelpe dem til å finne veien til livet og oppnå Guds gunst? Eller elsker vi det som hindrer dem i å bli Guds tjenere — deres uavhengige ånd, deres ’iøynefallende fremvisning av sine midler’, deres tillit til sin egen betydning og storartethet? Hvis vi liker å være sammen med mennesker fordi de har disse egenskapene, da ’elsker vi verden’ på den måten som apostelen fordømte.

13. Hvordan kan kjærlighet til verden hindre folk i å tjene Gud?

¹³ På Jesu tid var det mange som elsket verdens veier, og som derfor unnlot å stille seg på Jesu side og bli hans disipler. De ønsket ikke å bli upopulære og bli utstøtt av de sosiale og religiøse kretser de vanket i. De var mer interessert i å bli æret av mennesker enn i å bli godkjent av Gud. (Johannes 12: 42, 43) Noen gav riktignok almisser og utførte andre religiøse handlinger. Men det var først og fremst fordi de ønsket å bli sett opp til av andre. (Matteus 6: 1—6; 23: 5—7; Markus 12: 38—40) Ser vi ikke at folk i vår tid elsker verdens urette veier på samme måte? Bibelen viser imidlertid at en slik kjærlighet bare kan lede til tilintetgjørelse.

14. Hvem ble Jesus fristet av da han var på jorden, og hva ble utfallet?

¹⁴ Guds egen Sønn ble også utsatt for slike fristelser. Det ble gjort forsøk på å vekke et selvisk begjær hos ham og få ham til å gå inn for å imponere folk — et forsøk på å få ham til å bli lik verden. Han ble til og med tilbudt herredømmet over alle verdens riker og deres herlighet. Men han avviste bestemt disse forsøkene på å appellere til selviske lyster. Den som stod bak det hele, var han som først utfordret Jehova Guds overherredømme, nemlig Satan Djevelen. — Lukas 4: 5—12.

15. Vis ut fra Bibelen hvem «denne verdens fyrste» er.

 ¹⁵ Hvis vi skal forstå hvorfor vi ikke må være «av verden», er det viktig å kjenne til at Satan tilbød Jesus herredømmet over verden. Dette viser at Guds motstander er den usynlige hersker over menneskeverdenen i sin alminnelighet og dens riker. Jesus omtalte Satan som «denne verdens fyrste». (Johannes 12: 31; 14: 30; 2. Korinter 4: 4) Apostelen Paulus omtalte også «ondskapens åndehær», demoner som er underlagt Satan, som de usynlige «verdens herskere i dette mørke». Paulus advarte de kristne mot dem og viste at de trengte en åndelig rustning for å forsvare seg mot disse ’herskerne’. — Efeserne 6: 10—13.

16. Hvor stor del av verden er blitt forført av Satan og er i hans vold?

¹⁶ Det er bare et fåtall som ikke er blitt underlagt denne usynlige fyrsten og hans hær. Så «verden», det vil si den verden av mennesker som er fremmedgjort for Gud, «er i den ondes vold». Ved demonenes innflytelse ’forfører han hele verden’, herskerne på jorden innbefattet, og leder dem inn på kollisjonskurs med Gud og hans rike. — 1. Johannes 5: 19, LB; Åpenbaringen 12: 9; 16: 13, 14; 19: 11—18.

17. a) Hvordan viser den holdning verden legger for dagen, hvem det er som leder menneskeheten? b) Ville vi behage Skaperen hvis vi la en slik ånd for dagen?

¹⁷ Du synes kanskje det er vanskelig å tro dette. Men viser ikke de fleste mennesker i denne verden tydelig at de har den samme holdning og gjør de samme gjerninger som Guds motstander? Verden over ser vi løgn, hat, vold og mord, som identifiserer dem som «er av djevelen» og har ham som sin åndelige «far». (1. Johannes 3: 8—12;  Johannes 8: 44; Efeserne 2: 2, 3) En slik ånd kommer så visst ikke fra vår kjærlige Skaper.

18. Hvordan viser vårt valg av styre hvorvidt vi er underlagt «denne verdens fyrste» eller ikke?

¹⁸ Stoler ikke også folk flest på at menneskers tiltak skal bringe fred og sikkerhet? Hvor mange kjenner du som virkelig tror at det er Gud og hans rike som skal løse menneskehetens problemer? Men det er ikke riktig å sette sin lit til menneskelige, politiske systemer, for Jesus sa: «Mitt rike er ikke av denne verden.» Hans rike har ikke sin opprinnelse i denne verden, for det er ikke mennesker som oppretter det eller sørger for at det fortsetter å ha makten. Det er Gud som står bak dette riket. (Johannes 18: 36; Jesaja 9: 6, 7) For å kunne være blant dem som har håp om å overleve når dette riket går til handling mot alle sine motstandere, må vi derfor innse at Satan behersker denne verden og dens systemer. Det innbefatter dens politiske organisasjoner, deriblant De forente nasjoner. Vi må holde oss atskilt fra alle disse ved at vi tar et fast standpunkt for Jehovas rettferdige regjering med Kristus Jesus som konge. — Matteus 6: 10, 24, 31—33.

19. Hvordan viste de første kristne at de ikke var «av verden»?

¹⁹ Historien viser at de første kristne hadde respekt for myndighetene og var lovlydige borgere. Men de var fast bestemt på ikke å være «av verden», enda dette førte til at de ble forfulgt. Vi kan lese slike uttalelser som disse:

«Urkristendommen ble lite forstått og ble betraktet med liten velvilje av dem som regjerte den hedenske verden. . . . De kristne nektet å påta seg visse plikter som påhvilte  romerske borgere. . . . De ville ikke ha politiske stillinger.» — On the Road to Civilization, A World History.⁠⁵⁷

«De nektet helt og holdent å ta aktivt del i samfunnets administrasjon eller i rikets militære forsvar. . . . De kristne kunne ikke inneha stillinger som soldater, embetsmenn eller herskere uten å svikte en mer hellig tjeneste.» — History of Christianity.⁠⁵⁸

«Origenes [som levde i det annet og det tredje århundre] . . . sier at ’den kristne kirke ikke kan innlate seg på krig mot noen nasjon. De kristne har lært av sin Leder at de er fredens barn’. Det var mange kristne på den tiden som led martyrdøden fordi de nektet militærtjeneste.» — Treasury of the Christian World.⁠⁵⁹

20. Hva holder Jehovas tjenere seg borte fra for at de ikke skal bli underlagt «denne verdens fyrste»?

²⁰ Som følge av at Jehovas tjenere ikke blander seg inn i denne verdens anliggender, bidrar de ikke til dens splittende nasjonalisme, dens rasisme eller dens sosiale konflikter. Fordi de lar seg lede av Gud, har de en holdning som bidrar til å skape fred og sikkerhet blant alle slags mennesker. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Og de som overlever den «store trengsel», vil være av «alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål». — Åpenbaringen 7: 9, 14.

Verdens venner eller Guds venner?

21. Hvorfor kan en som følger Bibelen, ikke vente å bli elsket av verden?

²¹ Jesus sa til sine disipler: «Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere. . . . Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Johannes 15: 19, 20) Den eneste måten  å bli verdens venn på er i virkeligheten å bli lik den — å dele dens ønsker, ambisjoner og fordommer, å beundre dens tenkning og filosofi og å følge dens skikker og handlemåte. Men de som støtter denne verden, liker ikke at deres feil blir avslørt, eller at noen advarer dem mot de farene deres handlemåte skaper. Av den grunn vil en som følger Bibelens lære i sitt liv og forsvarer den, rett og slett ikke kunne unngå å bli hatet av verden. — Johannes 17: 14; 2. Timoteus 3: 12.

22. Hvilket valg må hver enkelt av oss treffe med hensyn til vennskap?

²² Bibelen viser derfor at vi må treffe et valg. I Jakob 4: 4 leser vi: «Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.» Gud stiller visse betingelser som må oppfylles av dem som vil være hans venner, og de er ikke i samsvar med de betingelser som denne verden av syndige mennesker stiller. — Salme 15: 1—5.

23. a) Hva vil vise at en person er verdens venn? b) Hvordan kan vi vise at vi er Guds venner?

²³ Det som avgjør hvorvidt vi er Guds venner, er ikke bare om vi tilhører eller ikke tilhører bestemte organisasjoner i denne verden. Det er mye mer som teller. Hvis vi legger verdens ånd for dagen og har dens livssyn, viser vi at vi er verdens venner, ikke Guds. Verdens ånd frembringer «kjødets gjerninger» (EN), «hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag». Bibelen sier rett ut at «de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike». Hvis vi er Guds venner, vil vi derimot ha hans ånd og frembringe dens frukter, som er «kjærlighet,  glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse». — Galaterne 5: 19—23.

24. a) Hvorfor er det uforstandig å etterligne mennesker som verden viser ære? b) Hvordan kan vår holdning til materielle ting vise hvilket vennskap vi virkelig søker?

²⁴ Hvilken ånd legger så vi for dagen? Svaret vil hjelpe oss til å finne ut hvem vi er venner av. Ettersom vi lever i denne onde verden og blir utsatt for dens påvirkning, bør vi ikke bli forbauset hvis vi finner ut at vi må foreta visse forandringer i vårt liv for å kunne behage Gud. Verdslige mennesker ærer og hedrer for eksempel dem som lar seg lede av sin ærgjerrighet og oppnår rikdom, makt eller berømmelse. Folk gjør slike verdslige helter og idoler til sine forbilder og etterligner deres talemåte, oppførsel, utseende og klesdrakt. Ønsker du å bli betraktet som en som beundrer slike mennesker? Det de har oppnådd, er det stikk motsatte av det Guds Ord oppfordrer oss til å gjøre til vårt mål i livet. Bibelen oppmuntrer oss til å trakte etter åndelig rikdom og styrke og den ære å tjene som Guds representanter og talsmenn på jorden. (1. Timoteus 6: 17—19; 2. Timoteus 1: 7, 8; Jeremia 9: 23, 24) Verdens kommersielle propaganda gjør folk materialistiske og får dem til å tro at lykke avhenger av materielle eiendeler. De tillegger derfor materielle ting langt større betydning enn ting som har åndelig verdi. Hvis du følger verdens veier, vil du oppnå vennskap med verden. Men du vil bli avskåret fra vennskap med Gud. Hva betyr mest for deg? Hvilket vennskap vil gi deg størst og mest varig glede?

25. a) Hva kan vi vente at verden vil gjøre når vi forlater dens veier? b) Hva vil kunne hjelpe oss til å ’fornye vårt sinn’ og få det samme syn på tingene som Gud?

 ²⁵ Det er lett å begynne å etterligne verden. Og på grunn av denne verdens dårlige ånd vil de som støtter den, mislike at du følger en annen handlemåte. (1. Peter 4: 3, 4) De vil utsette deg for press for å få deg til å bli lik dem og la deg forme av det verdslige menneskelige samfunn. Verdens visdom, verdens meninger om hva som fører til fremgang i livet, vil bli benyttet i et forsøk på å bestemme hva du skal tenke. Du må derfor gjøre deg store anstrengelser og vise virkelig tro for å kunne ’fornye ditt sinn’, slik at du kan se tingene fra Guds synspunkt og forstå hvorfor «denne verdens visdom er uforstand i Guds øyne». (Romerne 12: 2; 1. Korinter 1: 18—20; 2: 14—16; 3: 18—20) Hvis vi studerer Guds Ord flittig, kan vi gjennomskue verdens falske visdom. Vi kan se de dårlige resultater en slik «visdom» bringer, og forstå hvilken katastrofe den er nødt til å føre til. Da kan vi også fullt ut forstå hvor vise Guds veier er, og verdsette de velsignelser det bringer å følge dem.

Bortkastet å bruke tid og krefter på en verden som skal forgå

26. Vil det være forstandig å ta del i verdens humanitære organisasjoners arbeid for å forbedre forholdene?

²⁶ Noen vil kanskje innvende at mange av verdens organisasjoner utretter mye godt ved å arbeide for å sikre folk beskyttelse, helse, utdannelse og frihet. Og det er jo sant. Visse organisasjoner bidrar til at folk midlertidig blir befridd for enkelte problemer. Men de er alle en del av den verden som er fremmedgjort for  Gud. Og de samler folks oppmerksomhet om arbeidet for å bevare denne tingenes ordning. Ingen av dem støtter den regjering Gud har opprettet med tanke på jorden — hans Sønns rike. Når alt kommer til alt, vet vi at også forbrytere kan stifte familie og sørge for den og til og med gjøre gode gjerninger i lokalsamfunnet. Men ville det av den grunn være riktig av oss å støtte forbryterorganisasjoner på noen måte? — Jevnfør 2. Korinter 6: 14—16.

27. Bare hvordan kan vi hjelpe mennesker i denne verden til å få overleve og komme inn i Guds nye ordning?

²⁷ Kan vi egentlig vise kjærlighet til menneskeheten ved å støtte noen av verdens planer og bruke tid og krefter på dem? Hvis du vil hjelpe en som er syk, vil du da gjøre det ved å komme så nær ham at du blir smittet av den samme sykdommen? Ville du ikke kunne være til langt større hjelp hvis du holdt deg frisk selv og forsøkte å hjelpe vedkommende til å bli klar over hvordan han kunne bli frisk? Det nåværende menneskelige samfunn er sykt åndelig sett. Ingen av oss kan redde det, for Guds Ord viser at den sykdommen det lider av, er dødelig. (Jevnfør Jesaja 1: 4—9.) Men vi kan hjelpe enkeltpersoner i verden til å finne ut hvordan de kan oppnå åndelig sunnhet og få overleve og komme inn i Guds nye ordning — forutsatt at vi selv fortsetter å være atskilt fra verden. (2. Korinter 6: 17) Ha derfor ikke noe å gjøre med denne verdens planer. Gjør ditt ytterste for å unngå å bli besmittet av verdens ånd og å følge dens urettferdige veier. Glem aldri at «verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». — 1. Johannes 2: 17.

[Studiespørsmål]