Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Det valg som fører til liv i virkelig fred og sikkerhet

Det valg som fører til liv i virkelig fred og sikkerhet

Kapittel 16

Det valg som fører til liv i virkelig fred og sikkerhet

1. Hvilken fred og trygghet kan vi få del i nå hvis vi treffer det rette valg?

HVOR verdifullt er det ikke å ha et mål i livet! Og vissheten om at det ikke finnes noen bedre kurs enn den en følger, gir virkelig fred i hjerte og sinn. En slik fred og trygghet kan du oppnå, men bare hvis du treffer det rette valg nå.

2. Hvordan vil det at vi lærer Jehova og hans hensikter å kjenne, hjelpe oss til å få et nytt syn på livet?

Det er tydelig at denne verden ikke kan skape virkelig fred og sikkerhet. De kommersielle, religiøse og politiske systemer kan ikke innføre slike forhold. Heller ikke De forente nasjoner kan det, selv om organisasjonen kommer med erklæringer om ’fred og sikkerhet’. Bibelen oppfordrer oss derfor til å sette vår lit til Jehova Gud. Den viser at han er den eneste som kan innføre virkelig fred og sikkerhet. Når vi lærer ham og hans hensikter å kjenne, kan vi forstå hvorfor vi er her på jorden, og hvorfor forholdene er slik de er i dag. Vi lærer om det store stridsspørsmålet vedrørende Jehovas universelle overherredømme og om hvordan det berører hver enkelt av oss. Vi lærer å bedømme hvorvidt de mål vi har satt oss, er rette og fornuftige, og vi får pålitelige moralnormer å leve etter. Når vi blir syke eller gamle eller står overfor døden, finner vi trøst i håpet om liv i fullkommen sunnhet i en rettferdig, ny ordning, om nødvendig ved en oppstandelse fra de døde.

3. Hvorfor er det Jehova vi må sette vårt håp til?

Vi får derfor denne oppfordringen i Jesaja 26: 4: «Stol da alltid på [Jehova], for [Jehova] er en evig klippe.» Ettersom Jehova er uforanderlig, allmektig og evig, kan vi virkelig sette vårt håp til ham. Ønsker du å oppnå hans ledelse og beskyttelse, ikke bare nå, men i all evighet i hans nye ordning? Hva må du da gjøre?

4. Hva må vi bli for å kunne oppnå Jehovas gunst, og hva er det som gjør dette mulig?

Menneskeheten som et hele er blitt fremmedgjort for Gud på grunn av våre første foreldres synd. Men Gud har gjort det mulig for oss å bli forlikt med ham og bli hans venner ved hjelp av hans Sønns offer. (2. Korinter 5: 19—21; Efeserne 2: 12, 13) Men det er ikke nok at vi bare sier at vi ønsker å være Guds venner.

5. Hvilket motiv bør vi ha når vi ønsker å bli Jehovas venner?

Vi bør være villige til, ja, ivrige etter, å bevise overfor Gud at vi ønsker dette, og at vi har et rett motiv. Er det for eksempel slik at vi søker Jehovas vennskap i første rekke for å unngå ulykke? Hvis vi skal komme i et rett forhold til Gud, må vi ikke bare tenke på denne kritiske tiden før han skal dømme verden, eller på å overleve den kommende ’store trengsel’. (Matteus 24: 21, 22, EN) Vi må ønske å stå i et rett forhold til ham i all evighet. Det er bare ekte kjærlighet som kan tilskynde oss til å gjøre det. Jehova har i sitt Ord gjort kjent visse ting som hver enkelt av oss må gjøre for å bli forlikt med ham, slik at vi derved kan vise at vi oppriktig ønsker å oppnå hans vennskap.

En levende tro

6. Hvilken tillit må vi ha til Gud for å kunne behage ham?

Jehova er sannhetens Gud. Vi kan derfor ha full tillit til hans løfter. Og «uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham». (Hebreerne 11: 6) Hvis du har en slik tro, vet du at alt det Gud gjør, har et rettferdig formål, og at det som er til vårt beste, alltid ligger ham på hjertet. Både hans skaperverk og hans skrevne Ord viser at han ikke bare er allvis og allmektig, men at han også er en Gud som viser kjærlig godhet. Han vil naturligvis aldri vike av fra sine rettferdige normer. Men enda vi er ufullkomne og gjør feil, vil Gud handle med oss på en måte som fører til velsignelse for oss hvis vi elsker rettferdighet.

7. Hvordan vil det være til beskyttelse for oss å stole på at Jehovas råd er vise og hans veier rette?

Når vi blir irettesatt av Gud, vil vi derfor vite at det skjer av hensyn til vårt evige ve og vel. Vi får den samme tillit til Jehova som den en sønn eller datter har til en kjærlig, vis og sterk far. (Salme 103: 13, 14; Ordspråkene 3: 11, 12) Når vi har en slik tro, vil vi ikke tvile på at hans råd er vise eller hans veier rette, selv om det er noe vi ikke forstår fullt ut til å begynne med. Vi vil da være blant dem som salmisten omtaler når han sier: «De som elsker din lov, har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble.» — Salme 119: 165; Ordspråkene 3: 5—8.

8. a) Hvorfor er det ikke nok bare å ha tro? b) Hvilket skritt som nevnes i Apostlenes gjerninger 3: 19, bør troen tilskynde oss til å ta?

Men ifølge Jakob 2: 26 er «troen død uten gjerninger». Ekte tro driver en til handling. Og noe av det første sann tro driver en til å gjøre, er det apostelen Peter nevnte da han kom med oppfordringen: «Gjør derfor bot [vis derfor anger, NW] og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring.» (Apostlenes gjerninger 3: 19, 20) Hva innebærer dette?

Anger og omvendelse

9. a) Hva er ekte anger? b) Hva må vi angre?

Det greske ordet som er gjengitt med «anger» i det skriftstedet som er sitert ovenfor, betegner en sinnsendring ledsaget av oppriktig sorg på grunn av ens tidligere levemåte eller urette gjerninger. (2. Korinter 7: 9—11, NW) Men hvis vi skal få oppleve «tider med lindring» fra Gud, er det ikke nok at vi angrer urette handlinger som vi tidligere har begått. Vi må i stedet vise anger fordi vi erkjenner at vi som Adams etterkommere har en syndig natur. Som apostelen Johannes uttrykker det: «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, . . . da gjør vi ham [Gud] til en løgner, og hans ord er ikke i oss.» (1. Johannes 1: 8, 10) Vi bør etterligne vår Skaper og gjenspeile hans «bilde». Men den nedarvede synd hindrer oss i å gjøre dette på en fullkommen måte. Vi kan si at vi «forfeiler målet», og det er dette som ligger i det bibelske uttrykket «å synde». — 1. Mosebok 1: 26; Romerne 3: 23.

10, 11. a) Hvem skylder vi vårt liv, og hvorfor? b) Hvordan bør vi derfor bruke vårt liv?

10 Vi trenger derfor Guds tilgivelse. (Matteus 6: 12) Vi erkjenner at vi skylder ham vårt liv, ettersom han er vår Skaper. Men nå lærer vi at menneskeheten er blitt «kjøpt, og prisen betalt» ved Guds Sønns dyrebare offer. Vi må derfor ikke bli «treller av mennesker» og heller ikke av våre egne selviske lyster. (1. Korinter 7: 23) Men var vi ikke alle det før vi lærte sannheten å kjenne og tok imot den? — Johannes 8: 31—34.

11 Verdsetter du i ditt hjerte det at Gud gav sin Sønn for oss, og det han har gjort gjennom Kristus for å utfri oss av trelldommen under synd og død? Da vil du føle oppriktig sorg hvis du tidligere har unnlatt å bruke ditt liv i lydighet mot Skaperen. Det vil få deg til å angre at du har levd på samme måte som verden, at du har fulgt en handlemåte som er i strid med Guds vilje og hensikter. — Apostlenes gjerninger 17: 28, 30, NW; Åpenbaringen 4: 11.

12. Hvordan viser en som angrer, at han virkelig har tatt avstand fra sin tidligere handlemåte?

12 En slik ekte anger fører til at en ’vender om’. En som virkelig angrer, er ikke bare lei for at han tidligere har brukt sitt liv på en feilaktig måte. Han tar avstand fra den urette handlemåten han har fulgt, og begynner i virkeligheten å hate sine urette gjerninger. Han viser dette ved å ’vende om’ og gjøre «gjerninger som passer for anger», idet han bringer sitt liv i harmoni med Guds vilje. — Apostlenes gjerninger 26: 20, NW; Romerne 6: 11.

13. a) Hva betyr Jesu ord om at de som ønsker å følge ham, må «fornekte seg selv»? b) Av hvilken grunn underkaster vi oss under Jehova, og hvordan berører dette vårt liv?

13 Å angre og vende om innebærer også det Jesus kalte å «fornekte seg selv». (Matteus 16: 24) Det betyr at vi ikke lenger lever bare i samsvar med våre egne, selviske lyster, uten å ta hensyn til Guds vilje og hensikter. Vi erkjenner i stedet at Jehova Gud fullt ut har krav på vårt liv, fordi han er Skaperen, og fordi han har kjøpt oss ved hjelp av sin Sønns gjenløsningsoffer. Som Bibelen sier, ’tilhører vi ikke lenger oss selv, for vi er kjøpt, og prisen betalt’. (1. Korinter 6: 19, 20) Vi misbruker ikke den enestående friheten sannheten har gitt oss, men underordner oss fullt ut under Gud for å gjøre hans vilje. (Galaterne 5: 13; 1. Peter 2: 16) Og vi gjør ikke dette bare fordi det er rett, men også fordi vi elsker Jehova Gud av ’hele vårt hjerte, hele vår sjel, all vår forstand og all vår kraft’. (Markus 12: 29, 30) Dette krever at vi lever et liv som Guds innviede tjenere. Dette er ikke byrdefullt, men hjelper oss til å glede oss over livet som aldri før. — Matteus 11: 28—30.

Hvordan vi kan kunngjore offentlig til frelse

14. a) Når en person erkjenner at han tilhører Jehova, hvordan kan han da gi uttrykk for dette overfor ham? b) Hva mer bør vi ønske å gjøre, slik det fremgår av Romerne 10: 10?

14 Det vil være riktig av oss å vende oss til Gud i bønn og gi uttrykk for vår tro på hans foranstaltninger og erkjenne at han eier oss. Men vi kan og bør gå enda lenger når det gjelder å gi uttrykk for vår tro. Romerne 10: 10 (NW) sier i den forbindelse: «Med hjertet viser en tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør en offentlig til frelse.» Denne ’offentlige’ tilkjennegivelsen av vår tro på Jehova og hans foranstaltninger bør utspringe fra et villig og takknemlig hjerte. Å komme med denne kunngjøringen innbefatter å innvie sitt liv til Jehova for å gjøre hans vilje og la seg døpe i vann som et symbol på dette.

15. Hvorfor bør vi tenke alvorlig på å bli døpt?

15 Da Jesus Kristus begynte sin offentlige tjeneste, bad han døperen Johannes om å døpe ham. Bibelen forteller at Jesus da sa til Gud: «Her kommer jeg for å gjøre din vilje.» (Hebreerne 10: 9; Salme 40: 8, 9) Jesus gav befaling om at alle som ble hans disipler, også skulle døpes. Er du en disippel av Jesus? Når du blir døpt, ’kunngjør du dette offentlig’. — Matteus 28: 19, 20.

16. a) Hvordan kan du finne ut hvorvidt du er rede til å bli døpt? b) Hvordan hjelper tilsynsmennene de enkelte til å forberede seg til dåpen?

16 Det er et enestående privilegium å være et innviet, døpt vitne for Jehova, universets Overherre. Tenk nå over hva dette innebærer: Jehova har i sin kjærlighet gjort det mulig for deg å oppnå hans vennskap. Men for å oppnå det må du ha tro. Du må virkelig tro at Bibelen er Guds inspirerte Ord. (2. Timoteus 3: 16, 17, EN) Du må også vise tro på Jesu gjenløsningsoffer som det eneste middel som kan gjøre det mulig for deg å komme i et rett forhold til Gud. (Apostlenes gjerninger 4: 12) Du må forstå at du er avhengig av Jehova, og underkaste deg ham for å gjøre hans vilje, ikke bare i noen år, men i all evighet. Det innebærer at du ikke kan være «av verden». (Johannes 17: 16; 1. Johannes 2: 15) Som bevis for at du har angret og vendt om, må du ha tatt avstand fra skikker og handlinger som er i strid med Guds rettferdige normer, og du må gjøre det Gud befaler. Har du fornyet ditt sinn, slik at du nå har et slikt livssyn? (Romerne 12: 1, 2) I så fall oppfordrer Bibelen deg til å ’kunngjøre din tro offentlig’. Det første skrittet vil være at du henvender deg til en av tilsynsmennene i Jehovas vitners lokale menighet og forteller ham hvor du står. Han vil ordne det slik at noen gjennomgår Bibelens grunnleggende læresetninger med deg som en forberedelse til dåpen.

17. Vis ut fra Bibelen hvordan vi må fortsette å ’kunngjøre vår tro offentlig’.

17 Når du er blitt døpt, vil du naturligvis ikke slutte å ’kunngjøre din tro offentlig’. Som en kristen som har innviet sitt liv til Jehova Gud, vil du ønske å kunngjøre ditt håp ved å uttale deg når flere er samlet, ved å ’takke ham i den store forsamling’. (Salme 35: 18; 40: 10, 11) Du vil også ønske å delta i en annen form for ’offentlig kunngjøring’, nemlig det spesielle arbeidet som Jehova pålegger alle som vil tjene ham — å forkynne det gode budskap om Guds rike i hele verden og gjøre disipler av mennesker av alle nasjoner. — Matteus 24: 14; 28: 19.

Vern om ditt forhold til Gud

18. Hvilken betydning har personlig studium for et varig forhold til Jehova?

18 Når du så har kommet i et godt forhold til Jehova, hvordan kan du da sørge for at det vil vare i all evighet under gledebringende, fredelige og trygge forhold? Du må for det første fortsette å vokse i kunnskap om ham. Da er personlig studium av stor betydning. Du vil finne stor glede i å erverve deg de visdommens skatter som er samlet i Guds Ord. Du kan bli lik ham som omtales i Salme 1: 2, 3: «[Han] har sin glede i [Jehovas] lov og grunder på den dag og natt. Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.» Ja, det å tilegne seg kunnskap om Gud og anvende den vil hjelpe deg til å vandre på «gledens veier» og på ’fredens veier’, for det vil gi deg den visdom du trenger for å takle alle livets problemer. (Ordspråkene 3: 13, 17, 18, NW) Hvis du nå tørster etter en slik bibelkunnskap, viser du at du egner deg til å leve i Guds nye ordning, for da skal jorden være «full av [Jehovas] kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn». — Jesaja 11: 9, EN.

19. Hvorfor er det nødvendig for Jehovas folk å komme regelmessig sammen på møter?

19 Noe annet som du absolutt har behov for, er å komme regelmessig på møter sammen med andre tjenere for Jehova. Der vil du virkelig bli oppglødet til kjærlighet og gode gjerninger og oppmuntret til å bevare et godt forhold til Gud. (Hebreerne 10: 23—25) Det behagelige, familielignende fellesskapet Jehovas tjenere har, utgjør et trosstyrkende bevis for at den fred og sikkerhet som ifølge løftene skal herske i Guds nye ordning, vil bli en realitet. — Salme 133: 1; 1. Korinter 14: 26, 33.

20. Hvordan kan de eldste i menigheten hjelpe oss når vi møter motstand og har personlige problemer?

20 I menigheten kan du også nyte godt av en annen kjærlig foranstaltning. Jesus, «den gode hyrde», har ’underhyrder’ på jorden. Dette er tilsynsmennene, menn som i åndelig forstand er «eldste», og som drar omsorg for hans «hjord». De bidrar sterkt til å fremme den fred og sikkerhet som nå finnes i Guds folks menigheter verden over. (1. Peter 5: 2, 3) Disse mennene er «som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i tørt land, som skyggen av et mektig fjell på jord som tørster etter vann». (Jesaja 32: 1, 2) Ja, i stormfulle tider, når du blir utsatt for press og store påkjenninger på grunn av motstand eller personlige problemer, kan de eldste gi virkelig støtte fordi de har en klippefast tro og holder seg nøye til Guds Ord. De kan styrke deg og gi deg veiledning og oppmuntring.

21. Hvordan kan vi unngå å la andres ufullkommenheter ødelegge vårt forhold til Jehova?

21 Det er nok så at den menneskelige ufullkommenhet vil gjøre seg gjeldende, selv blant Guds tjenere. Vi feiler alle hver dag. (Jakob 3: 2) Men vil vi ta anstøt av andres ufullkommenheter og la dette ødelegge vårt forhold til Jehova? Vi gjør jo også selv feil. Burde vi ikke da være like villige til å tilgi andre som vi ønsker at de skal være overfor oss? (Matteus 6: 14, 15) Hvis vi skal vise oss skikket til å leve i Guds fredelige, nye ordning, må vi allerede nå vise at vi kan leve i fred med andre. Vi kan ikke elske Gud uten også å elske våre åndelige brødre og søstre, som Kristus døde for. — 1. Johannes 4: 20, 21.

22. Hvilken plass bør bønn ha i vårt liv?

22 Når du står i et rett forhold til Gud, vil du også få et annet stort privilegium — du kan vende deg til Gud i bønn i forvissning om at han hører deg. Verdsett dette privilegiet og benytt deg av det daglig, ja, mange ganger i løpet av dagen. Det vil sikkert oppstå problemer. Kanskje vil dine egne ufullkommenheter skape vanskeligheter. Men Bibelen gir dette rådet: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.

23. Hva vil hjelpe oss til å holde ut når vi blir utsatt for prøvelser og lidelser på grunn av vår tro?

23 Ved å velge å tjene Jehova, den eneste som kan innføre fred og sikkerhet, og ved å sette ditt håp til hans nye ordning begynner du å følge den rette kurs. Men det er nødvendig å vise utholdenhet. Bibelen sier: «Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt.» (Hebreerne 10: 36) Når du har fått del i de velsignelser det bringer å stå i et rett forhold til Jehova, må du være fast besluttet på aldri å gi opp. La aldri denne verdens flyktige gleder trekke deg bort fra Gud. Den fiendtlige verden vil kanskje utsette deg for harde prøvelser, men husk at de vil ta slutt. Sammenlignet med de velsignelser som Jehova vil utøse over dem som elsker ham, er slike lidelser for ingenting å regne. — 2. Korinter 4: 16—18.

24. a) Hva har vi grunn til å glede oss over i dag? b) Hvordan bør vi i likhet med salmisten betrakte Jehova og vårt forhold til ham?

24 Fortsett å leve et gudfryktig liv — forvisset om at det er den beste måten å leve på nå, og at det vil føre til evig liv i Guds nye ordning. (1. Timoteus 4: 8) Gled deg over bevisene for at den nye ordning og den evige fred og sikkerhet den vil bringe, nå er nær. Og når du fortsetter å bygge opp ditt forhold til Jehova, kan du alltid si med salmisten: «Gud [er] for evig min klippe og min del. Se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg tar min tilflukt til [Jehova]. Jeg vil vitne om alle dine gjerninger.» — Salme 73: 26—28.

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 181]

Offentlig kunngjøring