Kapittel 5

Et stridsspørsmål som angår deg

1. Hvorfor synes folk det er vanskelig å forstå at Gud har tillatt det onde blant menneskene?

TRASS i det utbredte ønsket om fred og sikkerhet er menneskenes historie skjemmet av blodsutgytelser og andre onde handlinger. Hvorfor har ikke Gud satt en stopper for dette, i betraktning av at Bibelen viser at han avskyr slike ting? Det kan ikke skyldes mangel på interesse. Både Bibelen og alt det vakre i Guds jordiske skaperverk gir oss rikelig med beviser for at Gud elsker menneskene og har omsorg for dem. (1. Johannes 4: 8) Disse forholdene berører dessuten Guds navn, ettersom de har fått folk til å spotte ham. Hva er så grunnen til at han i mange tusen år har tolerert vold og uro?

2. a) Hvor i Bibelen får vi vite grunnen til at Gud har tillatt det onde i så lang tid? b) Hva viser at Bibelens beretning om Adam og Eva er en historisk beretning?

² Svaret på dette spørsmålet finner vi i Bibelens innledende beretning, beretningen om Adam og Eva. Den er ikke bare en billedlig fremstilling. Den forteller om historiske begivenheter. Bibelen inneholder en fullstendig, dokumentert ættetavle som vi kan følge fra det første århundre av vår tidsregning og helt tilbake til de første menneskene. (Lukas 3: 23—38; 1. Mosebok 5: 1—32; 11: 10—32) Som våre første foreldre har Adam og Eva hatt innflytelse på oss. Og det Bibelen forteller  oss om dem, hjelper oss til å forstå de forholdene som berører vårt liv i dag.

3. Hvordan sørget Gud for menneskene i begynnelsen?

³ Bibelen viser at alt det Gud tilveiebrakte for de to første menneskene, var overmåte godt. De hadde alt de trengte for å kunne leve et lykkelig liv — et parklignende hjem i Eden, stor variasjon i matveien, et tilfredsstillende arbeid, utsikten til å få se at deres familie vokste og oppfylte jorden, og Skaperens velsignelse. (1. Mosebok 1: 28, 29; 2: 8, 9, 15) Hvem kunne med rette kreve noe mer?

4. a) I hvilke henseender ble menneskene skapt forskjellig fra andre skapninger på jorden? b) Hvordan fikk de den nødvendige ledelse?

⁴ Den inspirerte beretningen i 1. Mosebok viser at menneskene hadde en enestående stilling på jorden. I motsetning til dyrene hadde de en moralsk sans, og de hadde fått en fri vilje. De var derfor utrustet med tenkeevne og dømmekraft. Gud gav også mannen og kvinnen en samvittighet som skulle lede dem, slik at de som fullkomne mennesker ville være tilbøyelige til å gjøre det gode. (Romerne 2: 15) Gud fortalte dem dessuten hvorfor de var til, hva de skulle gjøre, og hvem som hadde frembrakt alle de vidunderlige tingene omkring dem. (1. Mosebok 1: 28—30) Hva er så forklaringen på at det hersker så dårlige forhold nå?

5. a) Hvilket enkelt bud gav Gud det første menneskepar, og hvorfor gav han dette budet? b) Hvorfor var deres framtidige liv med rette berørt av det?

⁵ Bibelen viser at det oppstod et stridsspørsmål — et stridsspørsmål som angår hver enkelt av oss i dag. Det ble reist på grunn av visse omstendigheter som oppstod kort tid etter at det første menneskepar ble skapt. Gud gav mannen og kvinnen anledning til å vise kjærlighet  og takknemlighet overfor sin Skaper ved å være lydige og oppfylle et krav. Dette kravet antydet ikke på noen måte at de hadde dårlige tilbøyeligheter som måtte undertrykkes. Det dreide seg tvert imot om noe som i seg selv var normalt og riktig — det å spise. Gud sa til mennesket: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1. Mosebok 2: 16, 17) Dette kravet berøvet ikke det første menneskepar noe av det de trengte til livets opphold. De kunne spise av alle andre trær i hagen. Men deres framtidige liv ble avgjort berørt, og det med rette. Hvorfor? Fordi Han som bad om lydighet, var den som hadde gitt menneskene livet og kunne opprettholde det.

6. a) Hvilken grunnleggende sannhet måtte våre første foreldre ha handlet i samsvar med for å oppnå evig liv? b) Hvorfor burde de ha følt seg tilskyndt til å adlyde Gud?

⁶ Det var ikke Guds hensikt at menneskene skulle dø. Da døden ble nevnt for Adam og Eva, ble den bare omtalt som en straff for ulydighet. Våre første foreldre hadde mulighet for å leve evig i sitt fredfylte, paradisiske hjem. Hva måtte de gjøre for å oppnå dette? De måtte erkjenne at jorden, som de bodde på, tilhørte Ham som hadde skapt den, og at Gud i egenskap av Skaper med rette har myndighet over skaperverket. (Salme 24: 1, 10) Gud, som hadde gitt menneskene alt de trengte, selve livet innbefattet, fortjente virkelig at de var lydige mot ham og gjorde det han bad dem om. Men han ønsket ikke å tvinge dem til å vise en slik lydighet. Han ville heller at de skulle lyde ham av et villig hjerte, av kjærlighet. (1. Johannes 5: 3) Men våre første foreldre unnlot å vise en slik kjærlighet. Hvordan kunne det ha seg?

 Motstanden mot Guds styre begynner

7. a) Hvor begynte motstanden mot Guds herredømme ifølge Bibelen? b) Hvorfor er det fornuftig å tro at det finnes en åndeverden?

⁷ Bibelen viser at motstanden mot Guds herredømme ikke begynte på jorden, men i en verden som er usynlig for menneskeøyne. Bør vi i likhet med mange tvile på at det finnes en slik verden, bare fordi vi ikke kan se den? Vi kan ikke se tyngdekraften og heller ikke vinden. Men virkningene er svært tydelige. På samme måte kan vi se virkningene av den usynlige verden. Selv om «Gud er ånd», kan vi se det han har skapt, omkring oss. Hvis vi tror på ham, må vi også tro at det finnes en åndeverden. (Johannes 4: 24; Romerne 1: 20) Men er det noen andre enn han som bor i dette usynlige området?

8. Hva slags personer er englene?

⁸ Ifølge Bibelen ble det frembrakt millioner av åndeskapninger, engler, før mennesket ble skapt. (Job 38: 4, 7; Salme 103: 20; Daniel 7: 10) De ble alle skapt fullkomne, uten onde tilbøyeligheter. Men i likhet med menneskene, som ble skapt senere, fikk de en fri vilje. De kunne derfor velge mellom å være trofaste og å være troløse mot Gud.

9, 10. a) Hvordan er det mulig at en fullkommen åndeskapning kan få tilbøyelighet til å begå en urett handling? b) Hvordan gjorde så en engel seg til Satan?

⁹ Men et spørsmål som mange stiller, er dette: Hvordan kunne noen av dem få den minste tilbøyelighet til å gjøre noe galt, når de alle var fullkomne? Vi kan tenke på vår egen situasjon. Hvor ofte hender det ikke at det oppstår omstendigheter som stiller oss overfor forskjellige muligheter, og at vi må velge mellom noe som er  godt, og noe som er ondt? Det at vi har evnen til å se at vi har mulighet for å gjøre noe ondt, gjør oss ikke automatisk til onde mennesker, gjør det vel? Spørsmålet er: Hva vil vi la vårt sinn og hjerte dvele ved? Å dvele ved skadelige tanker kan føre til at vi framelsker et urett begjær i vårt hjerte. Et slikt begjær kan til slutt få oss til å begå urette handlinger. Bibelskribenten Jakob beskrev denne nedbrytende prosessen: «Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.» — Jakob 1: 14, 15.

¹⁰ Bibelen viser at dette skjedde med en av Guds åndesønner. Han ble lokket av sitt eget begjær. Han så muligheter i menneskene som Gud hadde skapt. Kunne de bli underlagt ham i stedet for Gud? Han begynte tydeligvis å trakte etter å få i det minste en del av den tilbedelse som Gud hadde krav på. (Lukas 4: 5—8) Ved å handle i samsvar med sitt begjær ble han en motstander av Gud. Av den grunn blir han i Bibelen omtalt som Satan, som betyr motstander. — Job 1: 6.

11. Hvilket grunnlag har vi for å tro at Satan virkelig eksisterer?

¹¹ Nå i vår materialistiske tid er det ikke så mange som tror at det finnes en slik åndeskapning som Satan. Men har det som flertallet tror, noen gang vært en pålitelig veileder for dem som har søkt etter sannheten? En gang var det få av dem som studerte sykdommer, som trodde at usynlige bakterier kunne være en årsak til sykdom. Men nå er deres virkning velkjent. Det er derfor tydelig at vi ikke kan ignorere noe bare fordi det er få som tror på det. Jesus Kristus hadde kommet fra åndeverdenen og kunne derfor uttale seg med autoritet om livet der. Han  identifiserte avgjort Satan som en ond åndeperson. (Johannes 8: 23; Lukas 13: 16; 22: 31) Bare ved å erkjenne at denne store motstander i åndeverdenen finnes, er det mulig å forstå hvorfor det ble slike dårlige tilstander på jorden.

12. Hvordan samtalte Satan med Eva, og hvorfor gjorde han det på denne måten?

¹² Den inspirerte beretningen i 1. Mosebok, kapittel 3, forteller hvordan Satan gikk fram for å tilfredsstille sitt urette begjær. Han henvendte seg til kvinnen Eva i Edens hage på en måte som skjulte hans identitet. Han brukte et dyr som det første menneskepar ofte hadde sett — en slange. Øyensynlig ved å benytte seg av det vi ville kalle buktalerkunst, fikk han det til å se ut som om det han sa, kom fra slangen. Dens naturlige forsiktighet harmonerte godt med det inntrykket Satan ønsket å gi. — 1. Mosebok 3: 1, NW; Åpenbaringen 12: 9.

13. Hva sa Satan til Eva, og hva var tydeligvis hensikten med det?

¹³ I stedet for å komme med en direkte oppfordring til kvinnen om å betrakte ham som sin hersker forsøkte Satan først å så tvil i hennes sinn ved å spørre: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» Med dette antydet han at Gud holdt noe godt tilbake. Eva svarte ved å sitere Guds forbud, som bare gjaldt ett tre, og hun sa også at ulydighet ville bli straffet med døden. Satan forsøkte da å undergrave hennes respekt for Guds lov ved å si: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» (1. Mosebok 3: 1—5) Hva ville du ha gjort hvis du befant deg i en slik situasjon?

14. a) Hvorfor gav Eva etter for Satan? b) Hva gjorde Adam?

 ¹⁴ Eva lot seg bli lokket og dratt av et selvisk begjær. Hun spiste det Gud hadde forbudt henne å spise. Senere fikk hun også sin mann, Adam, til å spise av frukten. Han valgte å gjøre felles sak med henne i stedet for å være trofast mot sin Skaper. (1. Mosebok 3: 6; 1. Timoteus 2: 14) Hva førte dette til?

15. Hva er så grunnen til at kriminalitet og voldshandlinger, sykdom og død har preget menneskenes historie?

¹⁵ Hele menneskeslekten ble dermed underlagt synd og ufullkommenhet. Adam og Eva var ikke lenger fullkomne og kunne derfor ikke overføre fullkommenhet til sine etterkommere. Når noe lages etter et mønster som har en feil, får alt som blir laget, den samme feilen. På lignende måte ble alle Adam og Evas etterkommere født i synd, med en nedarvet selvisk tilbøyelighet. (1. Mosebok 8: 21) Som følge av at denne tilbøyeligheten ikke er blitt holdt under kontroll, har den ført til de onder som har berøvet menneskene freden og sikkerheten. Denne nedarvede synden har også forårsaket sykdom og død. — Romerne 5: 12.

De stridsspørsmålene som ble reist

16, 17. a) Hva må vi kjenne til for å kunne forstå hvorfor Gud har tolerert denne situasjonen i så lang tid? b) Hva går egentlig det stridsspørsmålet som ble reist, ut på?

¹⁶ La oss i lys av alt dette gå tilbake til spørsmålet om hvorfor Gud har tolerert denne situasjonen, hvorfor han har latt forholdene få utvikle seg i den grad de nå har. Årsaken er et alvorlig stridsspørsmål som ble reist, og dets virkning på hele universet. Hva går dette stridsspørsmålet ut på?

¹⁷ Ved å hevde at den loven Gud hadde gitt Adam og  Eva, ikke var til gagn for dem, og ved å dra i tvil det Gud hadde sagt om hva ulydighet ville føre til, drog Satan Guds herredømme i tvil. Han drog ikke i tvil det faktum at Gud er hersker. Det stridsspørsmålet Satan reiste, dreide seg derimot om hvorvidt Jehova med rette utøvde sitt overherredømme, og hvorvidt han gjorde det på en rettferdig måte. Satan hevdet på en bedragersk måte at menneskene ville få det bedre hvis de handlet uavhengig og traff sine egne avgjørelser i stedet for å la seg lede av Gud. (1. Mosebok 3: 4, 5) Men ved å gjøre det ville de i virkeligheten la seg lede av Guds motstander.

18. a) Hvilket annet stridsspørsmål ble reist, og hvor i Bibelen kommer dette fram? b) Hvordan angår dette stridsspørsmålet oss?

¹⁸ Det ble også reist et annet stridsspørsmål. Hva ville andre av Guds skapninger gjøre nå når disse skapningene i Eden hadde gjort opprør mot ham? Senere, på Jobs tid, anklaget Satan åpent dem som tjener Jehova, for å gjøre dette bare av selviske grunner, fordi Gud sørger for dem på alle måter, og ikke fordi de elsker Gud og hans herredømme. Satan antydet at ingen lojalt ville støtte Jehovas overherredømme hvis de ble utsatt for press. Alle fornuftutstyrte himmelske og jordiske skapningers lojalitet og ulastelighet ble dermed dratt i tvil. Stridsspørsmålet angår derfor også deg. — Job 1: 8—12; 2: 4, 5.

19, 20. Hva gav Jehova både åndeskapningene og menneskene anledning til ved ikke å tilintetgjøre opprørerne med én gang?

¹⁹ Hva skulle så Jehova gjøre når han ble stilt overfor en slik utfordring? Han kunne med letthet ha tilintetgjort Satan og Adam og Eva. Derved ville han ha demonstrert sin suverene makt. Men ville han ha besvart de spørsmålene som nå hadde oppstått hos alle Guds  skapninger som hadde iakttatt alt dette? Av hensyn til den evige fred og sikkerhet i universet måtte disse spørsmålene bli besvart på en tilfredsstillende måte, én gang for alle. Alle Guds fornuftutstyrte skapningers ulastelighet og lojalitet var dessuten blitt dratt i tvil. Hvis de elsket Gud, ville de ønske å tilbakevise denne falske anklagen selv. Jehova gav dem anledning til å gjøre nettopp det. Ved å la Adam og Eva sette barn til verden  (barn som riktignok ville være ufullkomne) ville Gud også hindre at menneskeslekten ble utslettet — den slekt som nå omfatter alle oss som lever i dag. Dette ville gi Adam og Evas etterkommere anledning til selv å velge hvorvidt de ville underkaste seg Guds styre. Det er dette valget du nå står overfor!

²⁰ I stedet for å fullbyrde dødsstraffen med én gang lot Jehova derfor disse opprørerne få leve en tid. Adam og Eva ble drevet ut av Eden for å dø før det var gått 1000 år. (1. Mosebok 5: 5; jevnfør 1. Mosebok 2: 17 og 2. Peter 3: 8.) Når tiden var inne til det, skulle også Satan bli tilintetgjort, som om han var en slange som fikk sitt hode knust. — 1. Mosebok 3: 15; Romerne 16: 20, EN.

Hva tiden har vist

21, 22. a) Hva har Satan og menneskene gjort i den tiden Gud har tillatt dem å styre? b) Hva viser menneskenes historie angående styreformer som forsøker å ignorere Gud?

²¹ Hva har det ført til at Guds styres rettmessighet ble utfordret? Har menneskene hatt gagn av å forsøke å klare seg selv? De har fått anledning til å prøve alle tenkelige styreformer. Jehova satte ikke en stopper for menneskenes bestrebelser før resultatene fullt ut hadde vist seg. Til og med så sent som for 100 år siden ville det ha vært for tidlig å gripe inn. Menneskene var da bare så vidt kommet inn i «teknikkens tidsalder» og hadde bare så vidt begynt å snakke om de store ting de skulle utrette.

²² Men må det gå enda 100 år for at en skal kunne se hva menneskenes uavhengige handlemåte vil resultere i? Fremtredende politikere og vitenskapsmenn erkjenner at jorden står i fare for å bli ødelagt. Gud behøver ikke å tillate at jorden blir fullstendig ødelagt, for å kunne bevise at menneskenes uavhengige styre har vært en stor  fiasko. Når det i 6000 år er blitt vist hva som skjer når et styre ignorerer Gud, kan det aldri bli påstått at det ikke gikk lang nok tid til at det menneskelige styre kunne bli forbedret og perfeksjonert. Kjensgjerningene viser at ikke noe styre som er uavhengig av Gud, kan skape virkelig fred og sikkerhet for hele menneskeheten.

23. Hva vil snart bane veien for Guds Sønns rettferdige styre over jorden?

²³ Som vi senere skal se, har Jehova Gud for lang tid siden på en nøyaktig måte angitt at en bestemt generasjon skal være vitne til at han befrir universet for alle opprørere mot hans herredømme. Han skal ikke bare tilintetgjøre alle onde mennesker, men han skal også sørge for at Satan og hans demoner blir bundet som i en avgrunn, slik at de ikke vil kunne påvirke noen, verken mennesker eller engler. Dette vil bane veien for Guds Sønns rettferdige styre over jorden. I løpet av en periode på 1000 år vil dette styret fjerne all den skade som menneskenes selviske styre har forårsaket i tusener av år. Det skal gjenopprette paradisiske forhold på jorden og føre lydige mennesker tilbake til den fullkommenhet de første mennesker hadde i Eden. — Åpenbaringen 20: 1, 2; 21: 1—5; 1. Korinter 15: 25, 26.

24. a) Hvorfor skal Satan og hans demoner bli løslatt når de 1000 år er gått? b) Hva vil utfallet bli?

²⁴ Bibelen sier at Satan og hans demoner skal bli løslatt en kort tid når dette tusenårige styret har endt. Hvorfor? For at alle som da lever, skal få anledning til å vise at de er lojale mot Jehovas overherredømme. Utallige mennesker vil da ha kommet fram i oppstandelsen. For mange av dem vil dette være den første anledningen de har til å vise sin kjærlighet til Gud under prøve. Stridsspørsmålet  vil være det samme som et av dem som ble reist i Eden — om de vil støtte Jehovas overherredømme ved å være lydige og trofaste. Jehova ønsker bare å ha undersåtter som har en kjærlighet som driver dem til å vise en slik lojalitet. De som ønsker å stille seg på Guds motstanders og hans demoners side når disse igjen forsøker å forstyrre freden i universet, vil ha full anledning til det. Men når de på den måten forkaster Guds herredømme, fortjener de å bli tilintetgjort. Og denne gangen kommer tilintetgjørelsen raskt, som ved ild fra himmelen. Alle opprørere, både åndeskapninger og mennesker, vil da bli utslettet for bestandig. — Åpenbaringen 20: 7—10.

25, 26. Hvordan har den måten Jehova har handlet på, vært til gagn for hver enkelt av oss?

²⁵ Menneskeheten har nå i tusener av år vært utsatt for mange lidelser. Men dette skyldes det valg som ble truffet av våre første foreldre, ikke av Gud. Gud har i hele denne tiden utholdt hån og spott og ting som er avskyelige for ham. Men for Gud er «tusen år som én dag», og han betrakter tingene på lang sikt, noe som er til gagn for hans skapninger. Som apostelen skrev under inspirasjon: «Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» (2. Peter 3: 8, 9) Hvis det ikke hadde vært for Guds tålmodighet og langmodighet, ville ingen av oss ha hatt noen mulighet for å oppnå frelse.

²⁶ Vi bør imidlertid ikke trekke den slutning at Gud bare har vært passiv i de forløpne 6000 år. Han har ikke bare tolerert det onde og forholdt seg avventende uten selv å gjøre noe. Som vi skal se, viser kjensgjerningene det stikk motsatte.

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 51]

Satan hevdet at alle mennesker ville bryte sin ulastelighet og handle uavhengig av Gud hvis de ble satt på prøve