Fred og sikkerhet jorden over — et pålitelig håp
Kapittel 9
Fred og sikkerhet jorden over — et pålitelig håp
1, 2. Hvilke forhold, som er forutsagt i Bibelen, vil gjøre jorden til et godt sted å leve på?
DET ville virkelig være gledebringende og interessant å leve her på jorden hvis det var fredelige og trygge forhold overalt. Selv om det langtfra er slike forhold nå, forutsier Bibelen at jorden skal bli et herlig hjem for menneskene, et sted hvor de fullt ut vil kunne glede seg over livet.
2 Hva er det egentlig Bibelen lover? Hvordan kan vi være sikker på at løftene vil bli oppfylt?
Hvorfor vi kan stole på løftene
3, 4. a) Hva kan vi lære av den pålitelighet som kjennetegner de lovene som styrer universet? b) Hvem har fastsatt disse lovene, og hva har vi derfor også god grunn til å stole på?
3 Universet blir styrt av bestemte lover. Mange av dem tar vi som en selvfølge. Solen står opp, og solen går ned, månen gjennomgår sine faser, og årstidene kommer og går, noe som bidrar til å skape en ordnet tilværelse for menneskene. De lager kalendere og planlegger sin virksomhet mange år i forveien. De vet at solens, månens og planetenes bevegelser er pålitelige. Hva kan vi lære av dette?
4 At han som har laget disse lovene, er fullstendig pålitelig. Vi kan stole på det han sier. Det er i hans navn, i navnet til Skaperen av himmelen og jorden, at Bibelens løfter om en rettferdig, ny ordning er blitt gitt. (Jesaja 45: 18, 19, EN) I det daglige liv stoler vi til en viss grad på andre — på kjøpmannen, postbudet og nære venner. Er det ikke da fornuftig å ha langt større tillit til Gud og til at hans løfter vil bli oppfylt? — Jesaja 55: 10, 11.
5. Hvordan kan det styrke vår tro at det ikke ligger noe selvisk motiv til grunn for det Gud har lovt?
5 Selv om menneskers løfter ofte er upålitelige, er Guds løfter fullstendig pålitelige, og de er gitt til gagn for oss. Gud trenger ikke noe av det vi kan gi ham, men han finner likevel behag i dem som viser tro på ham fordi de elsker ham og hans rettferdige veier. — Salme 50: 10—12, 14.
6. Hva slags tro hjelper Bibelen oss til å få?
6 Bibelen appellerer dessuten til vår tenkeevne. Den krever ikke at vi skal ha en blind tro eller være godtroende. Den definerer i virkeligheten sann tro som «full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke ses». (Hebreerne 11: 1, EN) I Bibelen gir Gud oss et solid grunnlag for troen. Hvor solid dette grunnlaget er, blir tydeligere for oss etter hvert som vi vokser i kunnskap om Guds Ord og ser hvordan dets sannhet virker på vårt liv, og hvordan dets profetier blir oppfylt. — Salme 34: 9—11.
7. Hva kreves det ikke av oss for at vi skal tro på Bibelens løfter om framtidige velsignelser?
7 Bibelens løfter om framtidige velsignelser går mye lenger enn de løfter mennesker våger å komme med. Disse løftene krever likevel ikke at vi skal tro på noe som strider mot all menneskelig erfaring. De strider heller ikke mot normale menneskelige ønsker. Tenk over noen av disse store velsignelsene og legg merke til at det virkelig er slik.
Jorden skal bli et paradisisk hjem
8, 9. a) Hva bør ordet «paradis» få oss til å tenke på? b) Har noe slikt noen gang eksistert på jorden? c) Hva er det som viser at det er Guds hensikt at hele jorden skal bli et paradis?
8 Ordet «paradis» kommer fra lignende ord som ble brukt i gammel tid (hebraisk: pardesʹ; persisk: pairidaeʹza; gresk: parádeisos), ord som ble brukt for å beskrive ting som da virkelig fantes på jorden. Disse ordene inneholder tanken om en vakker park eller en parklignende hage. I dag finnes det akkurat som i fortiden mange slike steder, og noen parker er ganske store. Folk føler seg sterkt tiltrukket av deres skjønnhet. Bibelen lover at det vil komme en dag da hele jorden vil være en slik parklignende hage, et paradis.
9 Da Gud skapte de to første menneskene, satte han dem i Edens hage. Dette navnet betyr «gledens paradis». Men paradiset skulle ikke begrenses til dette stedet. Gud sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» (1. Mosebok 1: 28; 2: 8, 9) Dette ville innebære å utvide paradiset inntil det omfattet hele jorden. Adam og Evas ulydighet forpurret ikke Guds uttrykte hensikt. Jesus Kristus viste at han hadde tillit til at denne hensikten vil bli gjennomført, da han lovte en mann som ble henrettet ved siden av ham, at han skulle få anledning til å leve i et slikt jordisk paradis. (Lukas 23: 39—43, NW) Hvordan vil dette skje?
10. Hvilke hindringer som står i veien for opprettelsen av paradiset, lover Gud å fjerne ifølge Åpenbaringen 11: 18?
10 I den kommende «store trengsel» skal Gud fjerne alle hindringer som står i veien for hans jordiske paradis, ved å «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Gud kommer dermed til å gjøre noe som menneskelige regjeringer aldri vil kunne gjøre. Han vil fjerne alle som i selviskhet forurenser jorden for å tilfredsstille sitt pengebegjær, alle som utkjemper ødeleggende kriger, og alle som misbruker jorden fordi de ikke har respekt for de rike gaver som Gud har gitt.
11. a) Hvilken historisk begivenhet viser at gjenopprettelsen av paradiset på jorden ikke er noe som er i strid med all menneskelig erfaring? b) Hvilket løfte om velsignelse styrker dette vår tro på?
11 Hele jorden vil da bli forskjønnet. Luften, vannet og jordsmonnet vil gjenvinne sin renhet. At paradiset skal bli gjenopprettet, er ikke noe som er helt utrolig eller i strid med all menneskelig erfaring. Da Israels folk ble utfridd av fangenskapet i Babylon for mange hundre år siden, førte Jehova Gud dem tilbake til deres hjemland, som da var en ødemark. Men som følge av at Gud velsignet dem og deres arbeid, ble landet snart så vakkert at nabofolkene kunne utbryte: ’Det er blitt som Edens hage!’ Landet ble også svært fruktbart, så det var ingen fare for sult og hungersnød. (Esekiel 36: 29, 30, 35; Jesaja 35: 1, 2; 55: 13) Det Gud gjorde den gangen, illustrerte i liten målestokk det han kommer til å gjøre i verdensmålestokk for å oppfylle sine løfter. Alle som blir regnet verdige til å leve da, vil kunne nyte livets gudgitte gleder i paradiset. — Salme 67: 7, 8; Jesaja 25: 6.
Slutt på fattigdom og økonomisk trelldom
12. Hvilke økonomiske tilstander og arbeidsforhold må bli fjernet hvis vi virkelig skal kunne glede oss over livet?
12 Jorden over finnes det mennesker som lever i fattigdom og trelldom under nasjonale økonomiske systemer. Paradiset ville ikke bringe virkelig glede hvis millioner måtte fortsette å slite og streve for å kunne skaffe seg det aller nødvendigste eller utføre et ensformig og lite givende arbeid.
13—15. a) Hvor finner vi et historisk eksempel på hva som er Guds vilje i denne forbindelse? b) Hvordan bidrog denne ordningen til å skape trygge og glederike forhold for den enkelte og for familien?
13 Hva som er Guds hensikt i denne forbindelse, fremgår av den måten han ordnet slike ting på i det gamle Israel. Der fikk hver familie et stykke jord som skulle gå i arv. (Dommerne 2: 6) Selv om dette kunne selges, og enda enkeltpersoner kunne selge seg selv som slaver hvis de kom i gjeld, traff Jehova tiltak for å hindre at noen skaffet seg store jordeiendommer og holdt folk som slaver i lang tid. Hvordan?
14 Ved hjelp av økonomiske bestemmelser i den loven han gav sitt folk. Det sjuende året var et ’ettergivelsesår’ da enhver israelitt som var slave, skulle frigis. Hvert 50. år var et «jubelår» (EN) eller «frigivelsesår» for hele folket, et år da det skulle utropes «frihet i landet for alle dem som bor der». (5. Mosebok 15: 1—9; 3. Mosebok 25: 10) Da skulle enhver arvelodd som var blitt solgt, gis tilbake til den opprinnelige eieren. Alle som var slaver, skulle bli frigitt, selv om det ikke hadde gått sju år. Det var en glederik tid da familier ble gjenforent, og da de fikk en ny start i livet økonomisk sett. Ikke noe jord kunne selges for bestandig. Når et jordstykke ble solgt, ble det i virkeligheten bare forpaktet bort for en tid, i hvert fall ikke lenger enn til jubelåret. — 3. Mosebok 25: 8—24.
15 Alt dette bidrog til å skape stabile økonomiske forhold i landet og trygghet og fred for hver enkelt familie. Når disse lovene ble overholdt, kom ikke folket i en slik sørgelig tilstand som vi ser i dag i så mange land, hvor svært rike og svært fattige lever side om side. De fordeler den enkelte hadde, styrket nasjonen, for ingen trengte å være underprivilegert og nedtynget på grunn av dårlige økonomiske forhold. Det fortelles om den tiden da landet ble styrt av kong Salomo: «Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre.» (1. Kongebok 4: 25, EN) I vår tid er det mange som ikke får brukt sine evner og sin tiltakslyst fordi de er bundet av økonomiske systemer som tvinger dem til å tjene interessene til noen få eller til bare én. Guds lover hjalp arbeidsomme mennesker til fullt ut å bruke sine evner på en slik måte at det ble til gagn og glede for alle. Dette gir oss en idé om den følelse av verdi og menneskeverd de som får liv i Guds nye ordning, vil ha.
16. Hvilke boligforhold og økonomiske forhold vil Guds rike skape for alle sine undersåtter?
16 Profetien i Mika 4: 3, 4 vil da få en storslagen oppfyllelse over hele jorden. Fredselskende mennesker som lever under Guds rettferdige styre, vil «sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem. For [Jehova], Allhærs Gud, har talt». Ingen av Guds rikes undersåtter kommer til å leve i snuskete slumstrøk eller overfylte leiegårder. De vil ha sitt eget jordstykke og sitt eget hus. (Jesaja 65: 21, 22) Kongen, Kristus Jesus, lovte for lang tid siden at ’de saktmodige skal arve jorden’, og ettersom han har «all makt i himmel og på jord», kan han sørge for at dette skjer. — Matteus 5: 5, EN; 28: 18.
Varig sunnhet og evig liv
17—19. a) Hva er det som viser at det er naturlig for menneskene å ønske seg god helse og et langt liv? b) Hvilke kjensgjerninger i forbindelse med menneskenes liv og enkelte vekster får det til å virke underlig at menneskets levetid er så kort? c) Hvordan viser menneskehjernen at det er fornuftig å tro at mennesket ble skapt til å leve evig?
17 Disse utmerkede forholdene ville imidlertid ikke gjøre det mulig å erfare virkelig fred og sikkerhet så lenge framtidsutsiktene er formørket av sykdom, alderdom og død. Er det ufornuftig eller i strid med all menneskelig erfaring å håpe på at vi skal bli befridd for disse tingene? Det er i hvert fall ikke i strid med den menneskelige natur å ønske dette, for mange har brukt hele sitt liv og enorme pengesummer i sine forsøk på å gjøre dette mulig.
18 Det er derfor ikke ufornuftig å håpe på å oppnå varig sunnhet og evig liv. Det som er ufornuftig og meningsløst, er snarere dette: Når menneskene når en alder da de begynner å få den kunnskap, den erfaring og de evner de trenger for å utrette noe verdifullt, begynner de å bli gamle, og til slutt dør de. På den annen side finnes det trær som lever i flere tusen år. Hvorfor skal mennesket, som ble skapt i Guds bilde, bare leve en brøkdel av den tiden visse vekster, som ikke har noen intelligens, lever? Ville det ikke være rimelig og fornuftig at menneskene levde mye lenger enn dem?
19 Forskere som studerer aldringsprosessen, sier at denne prosessen i det store og hele fortsatt er et mysterium. Noe annet en kan undre seg over, er at menneskehjernen er konstruert slik at den kan tilegne seg praktisk talt ubegrensede mengder opplysninger. En populærvitenskapelig forfatter sa at hjernen fullt ut er i stand til å «romme en hvilken som helst mengde opplysninger som det er sannsynlig at et menneske vil kunne tilegne seg og huske — og dessuten en milliard ganger så mye».55 Hjernen kan altså ikke bare romme alt det vi kan tilføre den i løpet av en levetid på 70—80 år, men en milliard ganger så mange opplysninger! Det er derfor ikke underlig at menneskene har så stor kunnskapstørst, et så sterkt ønske om å lære noe og utrette noe. Men deres korte levetid utgjør en hindring. Lyder det fornuftig at det ikke er meningen at vi skal bruke noe mer enn en liten brøkdel av menneskehjernens enorme kapasitet? Er det ikke langt mer fornuftig å trekke den slutning som Bibelen peker på, nemlig at Jehova skapte mennesket med tanke på at det skulle leve evig på jorden, og gav det en hjerne som fullt ut ville tjene denne hensikten?
20. Hva sier Bibelen at Gud har lovt å gjøre for menneskene når det gjelder synd og død?
20 Bibelen viser at menneskene opprinnelig hadde mulighet til å leve evig, men at de mistet denne muligheten da de gjorde opprør: «Synden kom inn i verden . . . på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) Men Bibelen inneholder også Guds løfte om at i det gjenopprettede paradiset skal «døden . . . ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte». (Åpenbaringen 21: 3, 4; jevnfør 7: 16, 17.) Den sier at Guds hensikt med menneskene går ut på at de skal få leve evig uten å være underlagt syndens virkninger. (Romerne 5: 21; 6: 23) Og ikke nok med det — den lover også at milliarder av mennesker som har dødd opp gjennom tidene, skal få del i de velsignelser Guds nye ordning vil bringe. Hvordan? Ved at de blir oppreist og menneskehetens felles grav blir tømt. Jesus forutsa på en overbevisende måte: «Den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram.» — Johannes 5: 28, 29.
21, 22. Hvorfor har vi grunn til å håpe på at menneskene skal kunne oppnå fullkommen helse?
21 Legevitenskapen kan i dag fremstille «mirakelmedisiner» og utføre kirurgiske bedrifter som ville ha virket helt utrolige bare for noen tiår siden. Bør vi tvile på at han som skapte menneskene, kan utføre langt mer forbløffende helbredelser? Nei, det er rimelig at Skaperen er i stand til å gi rettsindige mennesker en god helse og til og med snu aldringsprosessen. Og dette kan han gjøre uten å måtte benytte seg av medikamenter, operasjonssaler og kunstige organer. Gud har omsorgsfullt gitt oss beviser for at vi kan få del i slike velsignelser.
22 Da Guds Sønn var på jorden, gav Gud ham makt til å helbrede. De kraftige gjerningene Jesus utførte, forsikrer oss om at det ikke finnes noen svakhet, skade eller sykdom som ikke kan helbredes ved Guds makt. Da en spedalsk bønnfalt Jesus om å helbrede ham, rørte Jesus medfølende ved ham og sa: «Bli ren!» Og den historiske beretning sier videre: «Straks ble mannen renset for spedalskheten.» (Matteus 8: 2, 3) Jesus gjorde slike ting i mange vitners nærvær, slik historieskriveren Matteus forteller: «Store folkemengder kom til ham. De hadde med seg lamme og vanføre, blinde, stumme og mange andre, og la dem ned for føttene hans. Han helbredet dem, og folk undret seg . . . Og de lovpriste Israels Gud.» (Matteus 15: 30, 31) Les Johannes 9: 1—21, og du vil se hvor saklig og realistisk den historiske beretningen om slike helbredelser er. At disse begivenhetene virkelig fant sted, ble bevitnet av mange, deriblant av legen Lukas. — Markus 7: 32—37; Lukas 5: 12—14, 17—25; 6: 6—11; Kolosserne 4: 14.
23, 24. Hvorfor er det ikke ufornuftig å tro at de døde vil bli oppreist til liv under Guds rike?
23 Av lignende grunner bør vi heller ikke mene at det er umulig å tro på Bibelens løfte om at «rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde». (Apostlenes gjerninger 24: 15) Selv mange år etter at en person er død, kan stemmen, utseendet og bevegelsene hans avspilles fra film eller videobånd. Skulle så ikke han som har skapt mennesket, og som kjenner til nøyaktig hvordan menneskenes atomer og molekyler er satt sammen, være i stand til å gjøre langt mer? Menneskelagde datamaskiner kan lagre og koordinere milliarder av opplysninger. Men Gud har skapt det ærefryktinngytende univers med dets milliarder av galakser. Hver galakse inneholder igjen milliarder av stjerner. Til sammen er det derfor snakk om trillioner av stjerner eller enda mer! Likevel sier Salme 147: 4: «Han fastsetter stjernenes tall og gir dem alle navn»! Det er enkelt for Gud, som har en så enorm hukommelse, å huske de enkelte menneskers personlighet, slik at han kan gjenreise dem til liv. — Job 14: 13.
24 Jehova har også sørget for historiske eksempler for å styrke vår tro på dette enestående håpet. Han gav sin Sønn makt til å vise i liten målestokk hva han ville gjøre i stor målestokk under sitt rettferdige styre over jorden. Jesus oppreiste flere døde, ofte mens mange andre så på. Lasarus, som han oppreiste i nærheten av Jerusalem, hadde til og med vært død så lenge at kroppen hans hadde begynt å gå i forråtnelse. Så oppstandelseshåpet har absolutt et solid grunnlag. — Lukas 7: 11—17; 8: 40—42, 49—56; Johannes 11: 38—44.
Jorden har plass til en så stor befolkning
25, 26. Vil det bli plass til alle når de døde blir oppreist?
25 Vil det være tilstrekkelig plass på jorden til alle dem som kommer tilbake i oppstandelsen? Det gikk over 5000 år før jordens befolkning kom opp i én milliard, noe som skjedde på begynnelsen av 1800-tallet. I dag har jorden en befolkning på omkring fem milliarder.
26 De som lever nå, utgjør derfor en betydelig prosentdel av det samlede antall mennesker som har levd. Noen har anslått den totale befolkning i hele menneskehetens historie til omkring 15 milliarder. Jordens landareal er på cirka 150 milliarder dekar. Det betyr at hvert menneske ville få omkring ti dekar (ti mål) til rådighet. Det vil dermed ikke bare bli plass til matproduksjon, men også til skoger, fjell og andre naturskjønne områder uten at paradiset blir altfor tett befolket. Bibelen viser dessuten at ikke alle som lever nå, vil få overleve og komme inn i den nye ordning. Jesus sa: «Bred er den vei som fører til fortapelsen [tilintetgjørelse, NW], og mange er de som går inn gjennom den.» Han sa også at når denne verden blir ødelagt, vil de som ikke gjør Jehovas vilje, «gå bort til evig avskjærelse». — Matteus 7: 13; 25: 46, NW.
27. Kan jorden produsere nok mat til alle disse menneskene?
27 Men kan jorden produsere nok mat til så mange mennesker? Vitenskapsmenn hevder at den kan gjøre det, selv under de nåværende forhold. I en rapport i avisen The Toronto Star stod det: «Ifølge De forente nasjoners organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (FAO) dyrkes det allerede nok korn i verden til at alle på jorden kunne få 3000 kalorier om dagen, noe som er . . . cirka 50 prosent over den laveste akseptable mengden.»56 Med hensyn til framtiden ble det sagt at selv under dagens forhold kunne det dyrkes nok mat til å dekke behovene til en befolkning som var dobbelt så stor som den vi har i dag. Vi må også huske at Jehova kommer til å lede sitt folk til å dyrke jorden og utnytte dens produksjonsevne på en rett måte, for Salme 72: 16 gir oss denne forsikringen: «Det skal være overflod av korn i landet, det skal bølge over åsene.»
28. Hvorfor er det ikke noen fare for at jorden skal bli overbefolket, selv om menneskene skal leve evig?
28 Vi bør merke oss hva som er Guds hensikt, den hensikt han kunngjorde for de to første menneskene. De fikk i oppdrag å ’fylle jorden og legge den under seg’ ved å utvide paradiset til det omfattet hele jorden. (1. Mosebok 1: 28) Dette betyr naturligvis at jorden skal fylles med passe mange mennesker, ikke at den skal overbefolkes. Jorden vil da likevel kunne være en verdensomfattende park etter mønster av den hagen som var menneskenes opprinnelige hjem. Denne guddommelige befalingen tyder derfor på at befolkningsøkningen på Guds måte vil bli brakt under kontroll når hans tid er inne til det.
Et sikkert grunnlag for varig lykke
29. Hvilken innvirkning har vårt forhold til andre mennesker på vår lykke?
29 Selv vakre omgivelser, materiell velstand, et interessant arbeid og god helse ville ikke utgjøre noen garanti for varig lykke. Mange har alt dette i dag, men er likevel ulykkelige. Hvorfor? På grunn av folk omkring dem, som kan være selviske, stridslystne, hyklerske eller hatefulle. En hovedårsak til den varige lykke i Guds nye ordning vil være at folk overalt på jorden kommer til å ha en annen innstilling. Deres kjærlighet til Gud og respekt for ham og deres ønske om å gjennomføre hans hensikter vil føre til åndelig velstand. Uten åndelig velstand blir materiell velstand tom og utilfredsstillende.
30. Hvordan vet vi at de som får leve i Guds nye ordning, bare vil være mennesker som bidrar til fred og sikkerhet for andre?
30 Ja, det er virkelig en glede å være sammen med mennesker som er ydmyke og vennlige — mennesker du kan elske og stole på, og som har samme innstilling til deg. (Salme 133: 1; Ordspråkene 15: 17) Det som frembringer en slik ekte nestekjærlighet, som vil gjøre livet i Guds rettferdige, nye ordning så gledebringende, er kjærligheten til Gud. Alle som Gud vil gi evig liv, vil ha vist at de har kjærlighet til ham og til sine medmennesker. Når du har slike naboer, venner og arbeidskamerater, vil du kunne erfare virkelig fred og sikkerhet og oppnå varig lykke. — 1. Johannes 4: 7, 8, 20, 21.
31. Hva bør vi gjøre nå hvis vi virkelig ønsker å leve i Guds nye ordning?
31 En slik framtid ligger åpen for deg. Det vil derfor være forstandig å finne ut hvilke krav du må oppfylle for å motta disse velsignelsene. Det er nå du må bringe ditt liv i harmoni med de krav Gud stiller til dem som ønsker å bli bevart under den kommende «store trengsel». — 2. Peter 3: 11—13.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 98]
Snart vil hele jorden bli forvandlet til et paradis
