Hva har Gud utrettet?
Kapittel 6
Hva har Gud utrettet?
1. Hva mener mange i dag om Gud? Har de rett?
I DAG er det mange som mener at Gud ikke er aktivt interessert i jorden, eller at han ikke gjør noe med de problemene menneskene strir med. Men sannheten er at Gud er svært interessert. Det kan nok være at han ikke har gjort det som mennesker har ventet at han skulle gjøre. Men det betyr ikke at han har vært passiv. Han har i virkeligheten gjort ting for menneskene helt fra begynnelsen av menneskehetens historie og fram til nå.
2. Hvordan kan det at menneskenes levetid er så kort, påvirke deres syn på dette spørsmålet?
2 En av grunnene til at noen tror at Gud ikke gjør noe, er at deres levetid er så kort. De er utålmodige og vil gjerne ha tingene gjort i løpet av den korte tiden livet gir dem. Ønsket om å se forandringer i deres egen levetid dominerer derfor deres tenkemåte. De er følgelig tilbøyelige til å bedømme Gud på grunnlag av en slik begrenset, menneskelig erfaring.
3. Hvorfor kan Jehova løse problemene på det best mulige tidspunkt?
3 Jehova er derimot evig. (Salme 90: 2, 4; Jesaja 44: 6) Han kan se nøyaktig hvor på tidens strøm hans handlinger vil være til størst mulig gagn for alle som blir berørt, og når de på beste måte vil bidra til at hans hensikt blir gjennomført. (Jesaja 40: 22; 2. Peter 3: 8, 9) Og det er nettopp dette Gud har gjort.
Hvordan Gud har åpenbart seg
4. Hva har Jehova kunngjort med hensyn til hva hans hensikt går ut på, og hvilken kunnskap har han derved gjort tilgjengelig for menneskene?
4 Jehova vil ha en rettferdig administrasjon for alle skapninger, en administrasjon som vil gjøre det mulig for menneskene å leve sammen i fred og enhet og føle seg fullstendig trygge. (Efeserne 1: 9, 10, NW; Ordspråkene 1: 33) Men Gud tvinger ingen til å komme inn under hans administrasjon. Han tar bare imot dem som tjener ham og elsker hans styremåte. Med tanke på å grunnlegge en hel verden som skal leve i samsvar med hans administrasjons rettferdige normer, har Gud sørget for at menneskene kan bli kjent med disse normene og hvordan hans administrasjon fungerer. Samtidig har han gjort det mulig for dem å tilegne seg livsviktig kunnskap om ham og hans personlige egenskaper. — Johannes 17: 3.
5. Hva kan vi lære om Gud ved å betrakte hans skaperverk?
5 Ettersom Jehova er ånd, er han naturligvis usynlig for menneskene. Hvordan kunne han da få mennesker av kjøtt og blod til å forstå disse tingene? Vi kan for det første lære mye om Skaperens egenskaper ved å betrakte hans skaperverk. (Romerne 1: 20) Det forunderlige samspillet mellom livsformene og de naturlovene som styrer all materie, vitner om hans visdom. Den veldige kraft som gir seg til kjenne i verdenshavene, i vær og vind og i stjernenes energi, vitner om hans allmakt. (Job 38: 8—11, 22—33; 39: 35) Og den store variasjonen av velsmakende mat, de vakre blomstene, fuglene, soloppgangene og solnedgangene og dyrenes lek forteller alt sammen om Skaperens kjærlighet til menneskene og hans ønske om at vi skal glede oss over livet. Men dette er ikke den eneste måten Gud har åpenbart seg på.
6. a) Hvordan har Gud skaffet til veie bestemte åpenbaringer av sin vilje? b) På hvilken annen måte har Gud åpenbart sine prinsipper og egenskaper for menneskene?
6 Ved forskjellige anledninger har han også talt fra himmelen. I noen tilfelle gjorde han dette personlig. I andre tilfelle talte han gjennom engler, som på Sinai-fjellet i Arabia, hvor han gav sin lov til millioner av israelitter. (2. Mosebok 20: 22; Hebreerne 2: 2) I løpet av mange hundre år talte han så til menneskene ved hjelp av sine profeter, og han lot dem skrive ned åpenbaringer om hans vilje. (2. Peter 1: 21) På denne måten har Jehova gradvis gjort menneskene kjent med sine rettferdige normer og sin vilje. En viktig side ved dette er den måten han har åpenbart sine prinsipper og egenskaper på ved å handle med menneskene. Menneskers opplevelser er derfor tatt med i Guds skrevne Ord, og det er noe som appellerer ekstra sterkt til oss. Det er opplysende å høre og lese Guds kunngjøringer av sin hensikt, men noe som er langt mer lærerikt og overbevisende, er å studere de levende eksemplene som er omtalt i Bibelens beretning, eksempler som hjelper oss til å forstå hans vilje bedre. (1. Korinter 10: 11) Hva viser så denne beretningen?
7. a) Hvordan har Gud vist at han ikke tolererer urettferdighet i det uendelige? b) Hva bør vi gjøre når vi får kjennskap til hvordan Gud betrakter slike ting?
7 Den gir beviser for at Gud ikke tolererer urettferdighet for evig. Han lot riktignok Adam og Evas etterkommere følge sine egne veier og skaffet derved til veie ugjendrivelige beviser for at menneskene ikke er i stand til å styre seg selv på en tilfredsstillende måte. Men han har ikke latt menneskeheten være uten vitnesbyrd om at han fordømmer deres urettferdige veier. På Noahs tid lot han det komme en vannflom fordi menneskene hadde «fylt jorden med lovløshet». (1. Mosebok 6: 11—13) Han ødela de moralsk fordervede byene Sodoma og Gomorra. (1. Mosebok 19: 24, 25; Judas 7) Han lot Israels folk, som hevdet at de tjente ham, bli bortført fordi de utøvde falsk religion. (Jeremia 13: 19, 25) Når vi blir kjent med hvordan Gud betrakter en slik handlemåte, kan vi foreta forandringer i vårt liv og derved vise at vi har kjærlighet til det som er rett. Vil vi gjøre det?
8. Er det noen som får overleve de ødeleggelser Gud iverksetter? Trekk fram eksempler.
8 Bibelens beretning viser også at Gud skiller mellom de rettferdige og de onde. Gud utryddet ikke «rettferdighetens forkynner», Noah, i den verdensomfattende vannflommen, men sparte ham og sju andre. (2. Peter 2: 5, EN) Og han gjorde det mulig for den rettferdige Lot og hans husstand å flykte før han lot ild og svovel regne ned over Sodoma. — 1. Mosebok 19: 15—17; 2. Peter 2: 7.
9. Hva kan vi lære av den måten Jehova handlet med det gamle Israel på?
9 Da Israels folk, som hadde sverget at de skulle tjene Gud, var troløse, forkastet han dem ikke med én gang. Som han sa: «Jeg [har] sendt alle mine tjenere profetene til dem, gang på gang, sent og tidlig.» Men de ville ikke høre. (Jeremia 7: 25, 26) Til og med like før Jerusalem ble ødelagt, sa Jehova: «Det er vel ikke min vilje at den ugudelige skal dø? . . . Nei, jeg vil at han skal vende om fra sin ferd og leve. . . . Vend om, så skal dere leve!» — Esekiel 18: 23, 32.
10. Hva viser disse beretningene om Gud foruten at han er tålmodig?
10 Hva er det vi legger merke til her? Jo, at Jehova har åpenbart sin store tålmodighet med menneskene på en måte som appellerer sterkt til de rettsindige. Samtidig understreker hans handlinger kraftig at han elsker rettferdighet, og at det er viktig at vi lever i samsvar med hans krav.
11. a) Hvordan kunngjorde Jehova sin hensikt i Eden? b) Hva har Gud gjort siden da?
11 Noe annet, som også er av stor betydning, trer tydelig fram. Det viser seg at Gud helt fra begynnelsen av har hatt en bestemt hensikt med alt han har gjort. Og han har aldri unnlatt å gå til handling når det har vært nødvendig for at hans hensikt skulle bli gjennomført. Allerede i Eden ble denne grunnleggende hensikten kunngjort. Da Jehova avsa dommen over Satan, sa han at Satan skulle få anledning til å frembringe en «ætt». Den ville bestå av slike som la for dagen de samme egenskaper som han og støttet ham. Jehova forutsa også at det skulle frembringes en annen «ætt», en rettferdig befrier. Denne skulle rette et dødbringende slag mot «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan» og derved befri menneskeheten for hans ødeleggende herredømme. (1. Mosebok 3: 15, EN; Åpenbaringen 12: 9) Etter at Jehova på denne måten hadde kunngjort sin hensikt, begynte han å gjøre bestemte forberedelser med tanke på jordens endelige administrasjon, som skulle stå under ledelse av den lovte «ætt». Som vi skal se, ville dette forberedende arbeidet ta lang tid.
Hvorfor han handlet spesielt med det gamle Israel
12, 13. a) Hva var grunnen til at Gud utvalgte Israel og gav sine lover utelukkende til dette folket? b) Hva kan vi derfor lære av Israels historie og av andre nasjoners historie?
12 Lenge før vår tids nasjoner ble til, utvalgte Gud en nasjon som han brukte som sitt eget folk i mange hundre år. Hvorfor gjorde han det? For å kunne gi en levende demonstrasjon av den måten hans rettferdige prinsipper virker på. Dette folket, det gamle Israel, bestod av etterkommere av Abraham, en mann som hadde vist stor tro på Skaperen. Jehova sa til dem: «Når [Jehova] hadde godhet for dere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene. Nei, [Jehova] elsket dere og ville holde den ed han hadde sverget deres fedre.» — 5. Mosebok 7: 7, 8; 2. Kongebok 13: 23.
13 Etter at Jehova hadde utfridd dem av trelldommen i Egypt, tilbød han dem å komme i et spesielt forhold til ham, og de svarte: «Alt det [Jehova] har sagt, vil vi gjøre.» (2. Mosebok 19: 8) Jehova gav dem så sine lover. Derved skilte han dem ut fra alle andre nasjoner og gav dem detaljerte opplysninger om sine rettferdige normer. (5. Mosebok 4: 5—8) Det gamle Israels historie viser derfor hva som skjer når Guds rettferdige lover blir holdt, og hva som skjer når de blir overtrådt. Samtidig viser andre nasjoners historie hvordan det går med dem som ikke har Guds lov.
14. a) Begikk Gud en urett mot de ikke-israelittiske nasjonene når han ikke blandet seg opp i deres anliggender? b) Hvordan fikk de likevel nyte godt av Guds ufortjente godhet?
14 Hva skjedde med disse andre nasjonene? De gikk sine egne veier og valgte sine egne styreformer. De som tilhørte dem, var ikke uten enhver form for godhet. De hadde fortsatt en samvittighet, og den tilskyndte dem nå og da til å være menneskekjærlige og vise omsorg for sine medmennesker. (Romerne 2: 14; Apostlenes gjerninger 28: 1, 2) Men deres nedarvede synd og det at de forkastet Guds veiledning, førte til at de stort sett fulgte en selvisk handlemåte som resulterte i grusomme kriger og umoralske handlinger. (Efeserne 4: 17—19) Gud kunne ikke holdes ansvarlig for de lidelsene som ble følgen av en levemåte som de selv hadde valgt. De eneste tilfellene da Gud grep inn, var når menneskenes handlinger kom i konflikt med gjennomføringen av hans hensikter. Men i sin godhet lot Gud også dem få glede seg over livet, over hans vakre skaperverk og over jordens grøde. — Apostlenes gjerninger 14: 16, 17.
15. Hvilke tiltak traff Gud for at mennesker av disse nasjonene skulle bli velsignet?
15 Jehova gjorde det heller ikke umulig for dem som tilhørte disse nasjonene, å høste gagn av det som var lovt gjennom Abrahams «ætt». Om denne ’ætten’ som skulle komme gjennom Abrahams slektslinje, sa Jehova: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» (1. Mosebok 22: 18) Så selv om Jehova utelukkende handlet med Israel, hadde han også til hensikt å velsigne de andre nasjonene senere, og han handlet på en upartisk måte med dette for øye, selv om de ikke var klar over det. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.
16. a) Hva gjorde Gud i løpet av hele denne tiden i forbindelse med sitt løfte om Ætten? b) Hvem viste det seg at denne lovte Ætt var?
16 I den tiden Jehova handlet med det gamle Israel, kunngjorde han en lang rekke profetier som dekket et viktig behov troende mennesker hadde, nemlig behovet for å kunne identifisere Abrahams lovte Ætt når han til slutt framstod. Det ble blant annet vist at hans slektslinje skulle gå gjennom Juda stamme og Davids hus. (1. Mosebok 49: 10; Salme 89: 36, 37) Hans fødested, Betlehem, ble spesielt nevnt. (Mika 5: 1) Det året da han skulle bli salvet som Messias, ble angitt mange hundre år i forveien. (Daniel 9: 24—27, EN) Hans prestetjeneste ble forbilledlig fremstilt. Det ble også det offer han frembar, som gav mennesker av alle nasjoner mulighet til å få evig liv. (Hebreerne 9: 23—28) Da den fastsatte tiden kom, viste derfor alt dette at Jesus Kristus var den lovte Ætt, som velsignelsene til slutt skulle komme gjennom. — Galaterne 3: 16, 24; 2. Korinter 1: 19, 20.
Noen utvelges til å herske over menneskeheten
17. Hva skulle Gud gjøre gjennom Jesus, og hvordan ble dette understreket ved Jesu fødsel?
17 Før Jesus ble født, sa en engel til hans mor, Maria, at hennes sønn skulle få et evig rike. Noen hyrder i nærheten av Betlehem ble underrettet om hans fødsel, og deretter hørte de en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sa: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» — Lukas 1: 31—33; 2: 10—14.
18. a) Hvordan ble han forberedt med tanke på stillingen som konge og prest ved det han erfarte på jorden? b) Hvordan åpnet hans død muligheten for å oppnå fred?
18 Tenk over fordelene ved at denne framtidige himmelske kongen har levd på jorden. Mens han var menneske, ble han kjent med og kunne forstå menneskenes problemer. Han bodde og arbeidet sammen med dem, delte deres sorger og ble selv utsatt for lidelser. Han beviste sin lojalitet overfor Jehova og sin kjærlighet til rettferdigheten under de hardeste prøver. På denne måten forberedte Gud Jesus med tanke på hans framtidige stilling som en forståelsesfull Konge og Øversteprest som skal utøse livgivende velsignelser over menneskeheten. (Hebreerne 1: 9; 4: 15; 5: 8—10) Ved å ofre sitt liv gjorde Jesus Kristus det dessuten mulig for menneskene å komme i et fredelig forhold til Gud. — 1. Peter 3: 18, EN.
19. a) Hvordan vet vi at Jesus ble oppreist fra de døde og steg opp til himmelen? b) Hva gjorde han med hensyn til sitt kongedømme da han vendte tilbake til himmelen?
19 Etter Jesu død oppreiste Gud ham til liv igjen, og han ble sett av over 500 personer, som kunne bevitne at oppstandelsen virkelig hadde funnet sted. (1. Korinter 15: 3—8) Førti dager etter sin oppstandelse steg Jesus opp til himmelen mens disiplene så på, og ble så usynlig for dem. (Apostlenes gjerninger 1: 9) Fra himmelen begynte han deretter å herske som konge over sine trofaste etterfølgere, og hans styres velsignelser førte til at de utgjorde en kontrast til resten av menneskeheten. Men var tiden da inne til at han skulle begynne å herske over nasjonene? Nei, for andre ting som stod på Guds store program, måtte vies oppmerksomhet. — Hebreerne 10: 12, 13.
20. Hvilket nytt arbeid hadde Jesus gitt sine disipler i oppdrag å utføre på jorden?
20 Et stort arbeid måtte bli utført over hele jorden. Før Jesu død og oppstandelse var det ingen av israelittene som hadde dratt ut som forkynnere for å omvende mennesker av andre nasjoner. Men enhver som ønsket å begynne å tilbe Jehova, kunne alltid få del i Israels velsignelser. (1. Kongebok 8: 41—43) Men da kristendommen kom, ble et omfattende, nytt arbeid påbegynt. Jesus Kristus viste hvordan det skulle utføres, og betrodde sine disipler å føre det videre. Før han steg opp til himmelen, sa han til dem: «Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» — Apostlenes gjerninger 1: 8.
21. Hva utrettet Gud gjennom dette forkynnelsesarbeidet?
21 Var målet å omvende hele verden? Nei. Jesus viste at det i tiden fram til «avslutningen på tingenes ordning» (NW) skulle finne sted en innsamling, hovedsakelig av «rikets barn» (EN). Ja, de andre medlemmene av den regjering som Riket skulle utgjøre, måtte bli utvalgt. (Matteus 13: 24—30, 36—43) Enhver som leser de kristne greske skrifter, vil lett kunne se at fra pinsedagen i år 33 e.Kr. ble andre innbudt til å regjere sammen med Jesus Kristus i hans himmelske rike. — 2. Timoteus 2: 12; Hebreerne 3: 1; 1. Peter 1: 3, 4.
22. a) Hvilke egenskaper krever Gud at disse arvingene til himlenes rike skal ha? b) Har utvelgelsen vært forhastet?
22 Det ville ta tid å utvelge disse medregentene som skulle herske over menneskeheten. Hvorfor? Jo, for det første skulle denne muligheten holdes fram for mennesker av alle nasjoner. Og selv om mange hevdet at de hadde grepet den, var det bare få som virkelig viste seg å være trofaste etterfølgere av Guds Sønn. (Matteus 22: 14) Det var høye normer som måtte følges. Selv om de kristne ikke har levd som en atskilt, nasjonal gruppe, slik det gamle Israel gjorde, er de blitt betraktet som fremmede og utlendinger, og de har gjort seg til talsmenn for en annen levemåte. (1. Peter 2: 11, 12) De må være moralsk rene og ta avstand fra de fordervede handlingene som blir begått i denne verden. (1. Korinter 6: 9, 10) For å være «Guds barn» må de være «fredsommelige» og ikke delta i nasjonenes kriger eller gjøre gjengjeld når de blir forfulgt for sin tros skyld. (Matteus 5: 9, EN; 26: 52; Romerne 12: 18, 19) De må være lojale overfor Guds herredømme og ikke gjøre seg til talsmenn for politiske regjeringer, som i Bibelen er fremstilt som ’dyr’. (Åpenbaringen 20: 4, 6) På grunn av alt dette og fordi de har satt Jesu Kristi navn høyt og æret ham som Guds salvede konge, er de blitt ’hatet av alle folkeslag’. (Matteus 24: 9) Utvelgelsen av dem som skal herske over menneskeheten sammen med Kristus i himmelen, har derfor ikke vært forhastet.
23. a) Hvor mange kommer til å være sammen med Kristus i den himmelske regjering? b) Blant hvem er de blitt utvalgt, og hvorfor?
23 Grunnen til at utvelgelsen har tatt så lang tid, er ikke at de utvalgte er så mange. Ifølge Bibelen har Gud begrenset antallet av dem som skal utgjøre denne regjeringen under Jesus Kristus, til 144 000. (Åpenbaringen 14: 1—3) Men Gud har utvalgt dem med stor omhu. De er blitt tatt ut fra «alle stammer og tungemål», fra «alle folk og nasjoner». (Åpenbaringen 5: 9, 10) Blant dem finnes det mennesker av alle samfunnslag, både menn og kvinner, slike som har erfart alle de forskjellige problemer som menneskene har å stri med. Det finnes simpelthen ikke noe problem som ikke en eller annen av dem har måttet overvinne i sine bestrebelser for å ikle seg den nye, kristne personlighet. (Efeserne 4: 22—24; 1. Korinter 10: 13) Dette gir oss virkelig grunn til å glede oss. Hvorfor? Fordi det utgjør en forsikring om at de alle vil være medfølende og barmhjertige konger og prester, og at de vil kunne hjelpe alle slags menn og kvinner til å høste gagn av den foranstaltning Gud har truffet for alle som ønsker å oppnå evig liv.
24. Hvilket håp er det for de millioner av mennesker som har levd og dødd i løpet av denne tiden, og som i mange tilfelle ikke har hatt kjennskap til Bibelen?
24 Hvordan har det så forholdt seg med dem som har stått utenfor denne ordningen? I løpet av hele denne tiden har Gud ikke grepet inn overfor de forskjellige regjeringene. Han har latt menneskene følge den kurs de har valgt. Millioner har levd og dødd, og mange har aldri hørt om Bibelen eller Guds rike. Men Gud har ikke glemt dem. Han har truffet forberedelser med tanke på den tiden apostelen Paulus talte om: «Jeg har det . . . håp til Gud . . . : At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.» (Apostlenes gjerninger 24: 15) Under de gunstige forholdene i Guds nye ordning vil de få full anledning til å lære om Jehovas veier. På grunnlag av det de da lærer, kan de avgjøre hvilken side de vil stille seg på i stridsspørsmålet vedrørende det universelle overherredømme. De som elsker rettferdighet, vil få muligheten til å leve evig.
Mens «enden» nærmer seg
25, 26. a) Hvilken myndighet skulle Kristus få når tiden var inne til det, og hvem ville han gå til handling mot? b) Hvordan ville dette berøre forholdene på jorden?
25 Før denne nye ordning kom, måtte det inntreffe store begivenheter. Bibelen forutsa at det skulle finne sted en viktig forandring i verdens anliggender. Jesus Kristus skulle bli satt på tronen som konge, ikke bare for å herske over sine disipler, men med myndighet til å gå til handling overfor hele verden. Denne kunngjøringen skulle bli gitt i himmelen: «Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.» (Åpenbaringen 11: 15) Kongen skulle først gå til handling mot «denne verdens fyrste», Satan Djevelen, og hans demoner. (Johannes 14: 30) Disse onde maktene skulle bli kastet ned fra himmelen og få sin virksomhet begrenset til jordens nærhet. Hva ville det føre til?
26 Den profetiske beskrivelsen forteller om en røst fra himmelen som sier: «Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» (Åpenbaringen 12: 12) Det ville bli uroligheter uten like blant nasjonene, men enden skulle ikke komme med det samme.
27. a) Hvilket stort atskillelsesarbeid skulle bli utført mens «enden» nærmet seg, og hvordan? b) Hvor omfattende vil den forutsagte ødeleggelsen bli?
27 Det skulle utføres et stort atskillelsesarbeid i denne tiden. Under ledelse av kongen Jesus Kristus skulle hans trofaste etterfølgere forkynne «evangeliet om riket» i hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslag. Overalt skulle folk få anledning til å vise hvilken holdning de inntok til Guds herredømme. (Matteus 24: 14; 25: 31—33) Jesus sa at når dette forkynnelsesarbeidet var blitt fullført, ’skulle enden komme’. Det vil da bli «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». (Matteus 24: 21, EN) Ingen vil noen gang mer spørre: Hva har vel Gud gjort? De eneste som kommer til å overleve, er de som har vært tilstrekkelig interessert i å finne ut hva han har gjort, og som brakte sitt liv i harmoni med hans krav før den ’store trengsel’.
28. a) I hvilket århundre har Kristus fått kongemakt og skilt mennesker av alle folkeslag fra hverandre? b) Hva er det derfor av største betydning at hver enkelt av oss gjør?
28 Men når skulle alt dette skje? Når skulle Kristus få makt til å herske som konge og skille mennesker av alle folkeslag fra hverandre? Kjensgjerningene viser at Gud har latt dette skje nå i det 20. århundre. Kristus sitter allerede på sin himmelske trone, og atskillelsesarbeidet nærmer seg nå sin avslutning. Den tid da det ennå er anledning til å stille seg på Jehovas side i stridsspørsmålet vedrørende det universelle overherredømme, er meget kort. Den ’store trengsel’ er nær forestående! En undersøkelse av Bibelens profetier i lys av den nyere tids historie vil vise at det forholder seg slik. Vi oppfordrer deg til å undersøke dette nøye.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 62]
Da jordens nye hersker levde blant menneskene, lærte han å forstå dem bedre
