Kapittel 15

Hvorfor bør vi være interessert i andre?

1. a) Hva har fått mange til bare å passe sine egne saker og ikke bry seg om andre? b) Hva har dette ført til?

USELVISK interesse for andre er en nokså sjelden vare i vår tid. Alle er riktignok født med evnen til å vise kjærlighet, men når andre utnytter dem eller misforstår deres bestrebelser for å vise kjærlighet, kommer de kanskje til at det er bedre bare å passe sine egne saker. Andre, som ser at noen av dem som utnytter sine medmennesker, gjør det godt materielt sett, vil kanskje tro at dette er den beste måten å oppnå fremgang på. Resultatet er at mange er fulle av mistillit og har få virkelige venner, hvis de i det hele tatt har noen. Hva er grunnen til denne bedrøvelige tilstanden?

2. a) Hva er den grunnleggende årsaken til problemet, ifølge Bibelen? b) Hva betyr det å kjenne Gud?

² Kjærligheten mangler, den kjærlighet som kommer til uttrykk ved oppriktig interesse for andres varige ve og vel. Og hvorfor mangler den? Bibelen viser hva som er årsaken, når den sier: «Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Det er nok mange egenkjærlige mennesker som hevder at de tror på Gud, og til og med går i kirken. Men faktum er at de ikke virkelig kjenner Gud. Å kjenne Gud betyr å være godt kjent med hans personlighet, å anerkjenne  hans myndighet og å handle i samsvar med det vi vet om ham. (Jeremia 22: 16, EN; Titus 1: 16) For å kunne finne virkelig glede i livet, noe som bare er mulig når en viser kjærlighet og blir gjenstand for kjærlighet, må vi derfor lære Gud å kjenne og anvende det vi lærer.

3. Hvordan har Gud vist sin store kjærlighet til menneskene?

³ Apostelen Johannes skrev: «Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud [først], men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» (1. Johannes 4: 9—11) Gud lot ikke menneskenes ukjærlige handlemåte kvele sin egen kjærlighet. Som det står i Romerne 5: 8: «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.»

4. Hva får dette deg til å føle for Gud?

⁴ Hvor mange elsker du så høyt at du ville gi ditt liv for dem, selv om de aldri har gjort noe for deg? Hvis du er en far eller en mor, kan vi spørre: Finnes det noen som du ville la ditt barn dø for? Det var en slik kjærlighet Gud viste oss. (Johannes 3: 16) Hva får dette deg til å føle for Gud? Hvis vi virkelig verdsetter det han har gjort, vil det ikke være noen byrde for oss å holde hans bud. — 1. Johannes 5: 3.

5. a) Hva er det ’nye bud’ som Jesus gav sine disipler? b) Hvordan berører dette vår troskap mot Gud? c) Hva må vi gjøre hvis vi skal være lydige mot dette ’nye budet’?

⁵ Kvelden før Jesus døde, gav han sine disipler et av disse budene. Ved å holde det ville de vise at de var annerledes enn verden for øvrig. Han sa: «Et nytt bud  gir jeg dere: Dere skal elske hverandre.» Jesu bud var «nytt» i den forstand at han ikke bare sa at de skulle elske hverandre som seg selv, men «som jeg har elsket dere». De skulle være villige til å gi sitt liv for hverandre. (Johannes 13: 34, 35; 1. Johannes 3: 16) En slik kjærlighet er et uttrykk for troskap mot Gud, for den viser at Djevelen løy da han påstod at ingen mennesker vil adlyde Gud hvis det setter deres liv i fare. (Job 2: 1—10) Det er tydelig at vi må være oppriktig interessert i hverandre for å kunne holde dette ’nye budet’. — Jakob 1: 27; 2: 15, 16; 1. Tessaloniker 2: 8.

6. Hvem må vi ellers vise kjærlighet, og hvorfor?

⁶ Men Kristus døde for menneskeverdenen, ikke bare for sine disipler. Bibelen gir oss derfor denne formaningen: «La oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» (Galaterne 6: 10) Hver dag oppstår det anledninger til å «gjøre godt mot alle». Hvis vi ikke bare viser kjærlighet mot noen få, men er varmhjertete og gavmilde, etterligner vi Gud, «for han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett». — Matteus 5: 43—48.

Respekt for andre og for deres eiendom

7. Hva kan ha betydning for den måten vi behandler andre og deres eiendom på?

⁷ Vi lever i en ukjærlig verden. Du er kanskje klar over at du ikke alltid har vært så hensynsfull mot andre som du kunne ha vært. Men hvis en ønsker å tjene Gud, må en gjøre seg bevisste anstrengelser for å ’fornye sitt sinn’. (Romerne 12: 1, 2) En må forandre sin innstilling til andre og til det som tilhører dem.

8. a) Hvordan kommer den utbredte ringeakt for andres eiendom til uttrykk? b) Hvilket bibelsk råd vil hindre folk i å gjøre slike ting, hvis de følger det?

 ⁸ Noen steder er det en sjokkerende mangel på respekt for det som tilhører andre. Ungdommer ødelegger både privat og offentlig eiendom bare for moro skyld, eller de øver hærverk på ting som andre har arbeidet hardt for å skaffe seg. Noen sier at de er forferdet over en slik vandalisme, men de bidrar selv til den ved å kaste fra seg papir og annet avfall i parker, på gaten og i offentlige bygninger. Er dette i samsvar med Jesu formaning: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem»? (Matteus 7: 12) En slik ukjærlig handlemåte viser at en ikke er fullt ut i harmoni med Guds hensikt, som går ut på at jorden skal bli et paradis.

9. a) Hvordan blir alle berørt av tyveriene? b) Hvorfor er det galt i Guds øyne å stjele?

⁹ Fordi folk føler behov for å beskytte seg selv og sine eiendeler, er det mange steder vanlig at de låser dørene, har gitter foran vinduene og skaffer seg vakthunder. Forretningene legger på prisene for å få dekning for det som blir stjålet. Men tyveri vil ikke forekomme i Guds nye ordning. De som håper å få leve i den nye ordning, må derfor nå lære å ha en livsførsel som bidrar til at deres medmennesker kan leve i trygghet. Bibelen viser at det er en «Guds gave» at et menneske kan «få noe godt igjen for alt sitt harde arbeid». Det er derfor galt å prøve å berøve andre det de har oppnådd ved sitt arbeid. (Forkynneren 3: 13, NW; 5: 18) Mange som tidligere har vært uærlige, har nå forandret seg. De har ikke bare sluttet å stjele, men finner glede i å gi til andre. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Ettersom de ønsker å behage  Gud, gir de akt på det som står i Efeserne 4: 28: «Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.»

10. a) Hvordan kan vi være hensynsfulle mot andre ved den måten vi snakker på? b) Hva vil hjelpe oss til å vise kjærlighet på denne måten?

¹⁰ Ofte, særlig når noe går galt, er det vennlighet andre trenger, ikke noe materielt. Men hva skjer i situasjoner hvor en persons feil kommer fram i lyset? Noen kommer da med vredesutbrudd, ukvemsord eller sårende bemerkninger. Selv noen som er klar over at dette er galt, unnlater å holde tungen i tømme. Hvordan kan en legge av en slik vane? Det som i første rekke mangler, er kjærlighet, og dette viser at en trenger å lære Gud å kjenne. Når vi blir klar over hvor stor barmhjertighet Gud har vist oss, vil det være mye lettere å tilgi andre. Vi kan også begynne å tenke på hvordan vi kan gjøre noe for den som har handlet galt, og på en vennlig måte tilby oss å hjelpe ham, slik at han kan gjøre fremskritt. — Matteus 18: 21—35; Efeserne 4: 31 til 5: 2.

11. Hvorfor bør vi ikke bruke ukvemsord, selv når andre er uvennlige mot oss?

¹¹ Det kan nok være at andre ikke følger disse gode rådene fra Guds Ord når de har med oss å gjøre. Det hender også at vi blir utskjelt, trass i at vi har de beste motiver. Hva skal vi da gjøre? Bibelen gir dette rådet: «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» (Romerne 12: 17—21; 1. Peter 2: 21—23) Vedvarende vennlighet fra vår side kan med tiden gjøre dem mildere stemt og få fram det beste i dem.  Uansett hvordan de reagerer, bør vi fortsette å være vennlige. Dermed viser vi at vi støtter Guds herredømme, som er grunnlagt på kjærlighet.

Overvinn fordommer som skyldes rasemessige, nasjonale og sosiale motsetninger

12, 13. Hvordan hjelper Bibelen en til å kvitte seg med fordommer som skyldes rasemessige, nasjonale eller sosiale motsetninger?

¹² En som har ekte kjærlighet til sine medmennesker, tillegger ikke rase, hudfarge, nasjonalitet eller sosial status noen betydning. Hvorfor ikke? Fordi han er klar over at «alle folkeslag . . . stammer fra ett menneske», slik Bibelen sier. (Apostlenes gjerninger 17: 26) Alle mennesker er derfor i slekt med hverandre. Ingen rase er en annen overlegen på grunn av arv.

¹³ Ingen har grunn til å skryte på grunn av sin avstamning, rase, hudfarge, nasjonalitet eller stilling i samfunnet. «Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Alle er derfor avhengig av Kristi gjenløsningsoffer. Bibelen viser også at de som vil bli bevart under den kommende «store trengsel», er av «alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål». — Åpenbaringen 7: 9, 14—17.

14. Hvorfor er ikke en dårlig erfaring en har gjort, noen virkelig grunn til å ha fordommer mot mennesker av en bestemt rase eller nasjonalitet?

¹⁴ For å rettferdiggjøre sine fordommer vil kanskje noen tenke på at de en gang gjorde en dårlig erfaring i forbindelse med en som tilhørte en bestemt rase eller nasjonalitet. Men var alle som tilhører den rasen eller nasjonaliteten, innblandet i det gale som ble gjort? Og har ikke noen av ens egen rase eller nasjonalitet gjort seg  skyldig i akkurat det samme? Hvis vi håper å få leve i Guds fredelige, nye ordning, må vi rense vårt hjerte for enhver stolthet som kan skape en kløft mellom oss og andre.

15. Hvordan ville vårt forhold til Gud og Kristus bli berørt hvis vi uttalte oss om en spesiell rase eller nasjonalitet på en måte som en trosfelle tok anstøt av?

¹⁵ Det som bor i vårt hjerte, kommer før eller senere ut av vår munn. Som Kristus Jesus sa: «Det som hjertet er fullt av, taler munnen.» (Lukas 6: 45) Tenk om noen som viste interesse for Jehovas organisasjon, tok anstøt på grunn av bemerkninger som gjenspeilte fordommer. Dette er en så alvorlig sak at Jesus advarte: «Om noen blir årsak til fall for en av disse små som tror — for ham hadde det vært bedre om han var blitt kastet på sjøen med en kvernsten om halsen.» — Markus 9: 42, Erik Gunnes’ overs.

16. Hvordan viste Jesus at vi ikke må gjøre forskjell på folk?

¹⁶ De kristne er forpliktet til å vise kjærlig interesse for andre uansett hvilken rase eller nasjonalitet de er av, eller hvilken stilling de har i samfunnet. (Jakob 2: 1—9) Jesus kom med denne oppfordringen: «Når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen.» (Lukas 14: 13, 14) Når vi på denne måten viser interesse og omsorg for andre, gjenspeiler vi vår himmelske Fars gode egenskaper, blant annet hans kjærlighet.

Oppriktig interesse for andres evige ve og vel

17. a) Hva er det mest verdifulle vi kan dele med andre? b) Hvorfor bør vi føle oss tilskyndt til å gjøre det?

¹⁷ Vår interesse for andre bør ikke være begrenset til  deres fysiske behov. For at vår kjærlighet skal være fullstendig, er det heller ikke nok at vi er vennlige mot alle slags mennesker. Hvis livet virkelig skal få mening for folk, må de lære Jehova og hans hensikter å kjenne. Jesus sa i bønn til sin himmelske Far: «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Hvis du har lest denne boken helt fra begynnelsen, vet du hvordan du kan oppnå evig liv. Du har selv sett Bibelens profetier om den «store trengsel» og de begivenheter som viser at den er nær forestående. Du vet at Guds rike er menneskehetens eneste håp. Men driver din kjærlighet til Jehova og til din neste deg til å dele denne livsviktige kunnskapen med andre?

18. a) Hvilket arbeid forutsa Jesus skulle bli utført i vår tid, ifølge Matteus 24: 14? b) Hvilken holdning bør vi ha til å delta i det?

¹⁸ Da Jesus snakket om «avslutningen på tingenes ordning», sa han: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 3, 14, vers 3 fra NW) Det er virkelig et privilegium å representere universets Overherre, Jehova, ved å være med på å avlegge dette ’vitnesbyrdet’. Det er fortsatt anledning til å ta del i dette spesielle arbeidet, men muligheten vil ikke være åpen stort lenger.

19. Hvorfor bør vi ikke unnlate å ta del i dette arbeidet fordi vi føler at vi ikke er dyktige nok?

¹⁹ Når vi tenker på muligheten til å være med på å avlegge dette ’vitnesbyrdet for alle folkeslag’, bør vi være klar over at det ikke er våre egne evner, men Gud som sørger for at forkynnelsen bringer resultater.  (Apostlenes gjerninger 16: 14; 1. Korinter 3: 6) Hvis du har et villig hjerte, kan Jehova bruke deg til å gjennomføre hans vilje. Som apostelen Paulus sa: «Denne overbevisning har vi i Kristus, for Guds ansikt. Ikke slik at vi av oss selv er i stand til dette; vi kan ikke tenke ut noe, som kom det fra oss. Det er Gud som har satt oss i stand til det.» — 2. Korinter 3: 4—6.

20. a) Vil alle reagere positivt på det gode budskap? b) Hva oppnår vi ved å forkynne for folk som er likegyldige eller til og med motstår budskapet?

²⁰ Vi bør naturligvis ikke vente at alle skal reagere positivt. Mange vil være likegyldige. Noen vil være  motstandere av budskapet. Men de kan forandre seg. Saulus fra Tarsus, som en gang forfulgte de kristne, ble en nidkjær Jesu Kristi apostel. (1. Timoteus 1: 12, 13) Enten folk vet det eller ikke, trenger de Rikets budskap. Vi bør derfor være interessert i dem og anstrenge oss for å hjelpe dem med tanke på deres evige ve og vel. (1. Tessaloniker 2: 7, 8) Og selv om de ikke ønsker å ta imot budskapet om Riket, utretter vi noe godt. Vitnesbyrdet blir avlagt, Jehovas navn blir opphøyet, menneskene blir skilt i to grupper, og vi viser vår lojalitet overfor Jehova. — Matteus 25: 31—33.

Vis interesse for din egen familie

21. Hvilket ansvar har et familieoverhode når det gjelder familiens åndelighet?

²¹ Du bør også anstrenge deg for å hjelpe medlemmene av din egen familie til å dra nytte av Jehovas kjærlige foranstaltninger. Et familieoverhode er for eksempel ansvarlig for familiens åndelige vekst. Den blir direkte berørt av hvor regelmessig han setter av tid til å drøfte Guds Ord med familien. Og når faren i huset ber på vegne av familien, vil den dype hengivenhet og takknemlighet som han gir uttrykk for, bidra til å forme hele familiens innstilling.

22. Hvorfor er det viktig at en far tukter sine barn, og hvilket motiv bør han ha?

²² Han har også det ansvar å gi tukt. Når det oppstår problemer, kan det kanskje virke lettere å ignorere dem. Men hvis faren bare tukter barna når han blir irritert, eller hvis han først tar seg av problemene når de blir alvorlige, er det noe som mangler. Ordspråkene 13: 24 sier at ’den far som elsker sin sønn, tukter ham tidlig’.  En kjærlig far gir derfor tukt på en konsekvent måte. Han forklarer tålmodig sine barn hvorfor noe er galt, og tar hensyn til den enkeltes mentale, følelsesmessige og fysiske begrensninger. (Efeserne 6: 4; Kolosserne 3: 21) Hvis du er far, viser du da dine barn en slik kjærlighet? Er du villig til å påta deg dette ansvaret og ikke bare tenke på familiens nåværende velferd, men også på dens framtidige ve og vel? — Ordspråkene 23: 13, 14; 29: 17.

23. Hvordan kan en mor bidra til å bygge opp familiens åndelighet?

²³ Hustruen kan også komme med viktige bidrag. Når hun samarbeider med sin mann og gjør god bruk av sin tid ved å forme barnas liv i samsvar med Guds Ord, vil dette vanligvis avspeile seg i barnas oppførsel og innstilling. (Ordspråkene 29: 15) Selv i de hjem hvor det ikke er noen far, vil grundig bibelsk undervisning og et rett eksempel gi gode resultater.

24. a) Hvilket stridsspørsmål bør en ha i tankene hvis en møter motstand hos sin ektefelle? b) Hvordan viser en kjærlighet til sin ikke-troende ektefelle under slike forhold?

²⁴ Men sett at familiefaren ikke godtar Guds Ord eller til og med er motstander av sannheten og lager vanskeligheter for sin kone. Hva bør hun da gjøre? Hvis hun elsker Jehova, vil hun ikke vende Ham ryggen. Satan hevdet at menneskene ville svikte Gud hvis de ble utsatt for vanskeligheter. Hun ønsker naturligvis ikke å handle i samsvar med hans påstand. (Job 2: 1—5; Ordspråkene 27: 11) Bibelen oppfordrer henne imidlertid også til å være interessert i sin manns evige ve og vel. Å gi slipp på det hun vet er sannheten, ville bety at ingen av dem oppnådde evig liv. Men hvis hun holder fast ved sin tro,  vil hun kanskje kunne hjelpe ham til å oppnå frelse. (1. Korinter 7: 10—16; 1. Peter 3: 1, 2) Ved å fortsette å holde sitt ekteskapsløfte, selv under vanskelige forhold, viser hun dessuten dyp respekt for Jehova Gud, som innstiftet ekteskapet.

25. Hvordan berører farens eller morens avgjørelse barnas utsikter til framtidig liv?

²⁵ En annen tungtveiende grunn til at en troende far eller mor bør være lojal mot Gud under motstand, er barna. Gud lover at små barn av hans hengivne tjenere vil bli bevart under den kommende «store trengsel». Selv om bare den ene av foreldrene er en tjener for Jehova, regner Jehova slike små barn for å være «hellige». (1. Korinter 7: 14) Men sett at vedkommende far eller mor sluttet å gjøre Guds vilje. Ved å gjøre det ville ikke bare han eller hun, men også barna miste Guds godkjennelse. (Hebreerne 12: 25) For en tragedie det ville ha vært!

26. Hva må vi gjøre for å kunne handle til gagn for oss selv og andre?

²⁶ Uansett hvilken side av livet vi betrakter, er det derfor tydelig at vi ikke bare må tenke på oss selv, men også på andre. Vi vil selv bli vist kjærlighet hvis vi stadig viser andre kjærlighet. (Lukas 6: 38) Men for å kunne vise ekte kjærlighet og unngå å bli villedet av en kortsynt, menneskelig tenkemåte må vi lære Jehova å kjenne og komme i et godt forhold til ham. Det krever imidlertid at vi treffer et personlig valg.

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 171]

Den kjærlighet Jehovas tjenere må ha, forplikter dem til å vise andre omtanke og interesse, uansett hvilken rase eller nasjonalitet de er av, eller hvilken stilling de har i samfunnet