Kapittel 2

Kan mennesker skape varig fred og sikkerhet?

1. Hvilke spørsmål bør vi stille, og hvorfor?

HVIS et håp skal ha noen mening, må det være basert på realiteter, på sannhet. Et falskt håp gjør bare folk blinde for realitetene. Vi bør derfor spørre: Forstår vi fullt ut hvor store problemer det er som må løses for at det skal bli virkelig fred og sikkerhet? Er vi klar over hvor alvorlig situasjonen er blitt? Har vi noe grunnlag for å tro at mennesker har gode nok løsninger til å makte den veldige oppgaven?

2, 3. a) Hvorfor er bestrebelsene for å oppnå fred og sikkerhet enda mer presserende i dag? b) Hvilke andre forhold truer livet på jorden?

² I tusener av år har menneskene forsøkt å skape varig fred og sikkerhet, men uten å lykkes. Nå er imidlertid situasjonen svært tilspisset på grunn av atomkrigstruselen. En kanadisk rapport sa: «Det er ikke mulig å vinne en atomkrig, for ettervirkningene ville være så forferdelige at de overlevende ville misunne de døde.»³ Astronomen Carl Sagan viste hvorfor, da han sa: «Det finnes nå mer enn 50 000 atomvåpen, . . . nok til å utslette en million byer på størrelse med Hiroshima.» Han tilføyde: «Det er liten tvil om at vår globale sivilisasjon ville bli tilintetgjort.»⁴

³ Det er også andre forhold som setter livet på jorden i fare. Et av dem er den verdensomfattende forurensningen av jord, luft og vann. Et annet er befolkningseksplosjonen og det som følger i dens kjølvann: hungersnød, sykdommer og uroligheter.

4. Hvordan er menneskehetens situasjon i dag blitt beskrevet?

 ⁴ Ved Institutt for fredsforskning (PRIO) ble det sagt følgende om de forskjellige truslene menneskeheten nå står overfor: «Dagens internasjonale situasjon kjennetegnes av en dyp krise som preger nesten alle områder av menneskelig virksomhet: økonomiske og sosiale, politiske og militære, åndelige og moralske.» Instituttet sa videre: «Voldsbruken øker, og bruken av makt som politisk og diplomatisk virkemiddel er blitt utbredt. . . . balansen mellom fred og krig blir stadig mer usikker.»⁵ Hvor bærer dette hen? FNs generalsekretær uttalte: «Vi befinner oss farlig nær et nytt internasjonalt anarki.»⁶

En verden uten krig ved menneskers anstrengelser?

5. Hva viser historien med hensyn til hvorvidt menneskene er i stand til å avskaffe krig?

⁵ Finnes det noe grunnlag for å tro at mennesker kan gjøre slutt på krig? Historien viser at det bare har vært noen få år da det ikke har vært krig noe sted på jorden. Bare i det 20. århundre er omkring 100 millioner mennesker blitt drept i krig. Folkeforbundet klarte ikke å stanse denne nedslaktingen, og det har heller ikke dets etterfølger, De forente nasjoner, klart.

6. Er frykten for en atomkrig et solid grunnlag for fred?

⁶ Men vil ikke frykten for tilintetgjørelse i en atomkrig endre dette? Ble det ikke vakt tilstrekkelig frykt for kjernevåpen i 1945, da to japanske byer ble utslettet av atombomber? Siden da er lagrene av mye kraftigere atomvåpen blitt tusen ganger større. Og bare siden 1945 er anslagsvis 35 millioner mennesker blitt drept i kriger og oppstander som mer enn 100 land har vært innblandet i. I løpet av ett år for ikke så lenge siden var 45 land innblandet i konflikter.⁷ Så frykten for atomvåpen har ikke satt en stopper for krig.

7. Er nedrustningsavtaler og fredstraktater noen garanti for varig fred?

 ⁷ Nasjonene undertegner nok nedrustningsavtaler og fredstraktater, og det vil de sikkert fortsette med. I århundrenes løp er tusener av slike overenskomster blitt undertegnet. Men når krigslysten ble sterk nok, viste disse traktatene seg å være fullstendig verdiløse. Heller ikke De forente nasjoner har klart å gjøre slutt på krig, for selv om nesten alle land i dag er tilsluttet FN, ignorerer de organisasjonen når de finner det for godt. Er det realistisk å håpe at lederne i verden vil være mer ordholdne i framtiden enn de har vært til nå?

8. Hva har Bibelen sagt om menneskenes manglende evne til å skape varig fred?

⁸ Bibelen er på den annen side i overensstemmelse med det historien viser. Den råder oss ikke til å sette vårt håp til menneskers fredsbestrebelser. Den har tvert imot for lang tid siden sagt at menneskene aldri vil kunne skape varig fred. Den forutsa at krig og uroligheter skulle tilta verden over like før enden for denne tingenes ordning. ’Folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike.’ (Lukas 21: 9, 10, 31; Åpenbaringen 6: 1—4) Det som har skjedd i verden siden 1914, har oppfylt disse profetiene. Bibelen vekker derfor ikke falske forhåpninger hos oss. Den sier det snarere slik det er, nemlig at «mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt». — Jeremia 10: 23.

Kan mennesker løse de problemene som befolkningseksplosjonen medfører?

9—11. a) Hvor hurtig øker jordens befolkning? b) Hvilke forhold er et stort antall mennesker berørt av?

⁹ Jordens befolkning kom opp i en milliard i det 19. århundre.  Nå er den på omkring fem milliarder,⁠⁸ og hver ny milliard kommer fortere og fortere. Hvert år øker befolkningen med omkring 90 millioner. Mesteparten av denne veksten fører bare til større lidelser i områder hvor fattigdom, matmangel og sykdom allerede er utbredt. Denne befolkningsveksten er blitt kalt befolkningseksplosjonen, og det med god grunn. Avisen The New York Times kommenterte: «Sannsynligheten for at store deler av jorden vil bli forvandlet til ørken på grunn av presset fra en uregjerlig befolkning og fattigdom, er like stor som sannsynligheten for at dette vil skje på grunn av et kjernefysisk holocaust.»⁹

¹⁰ Tidsskriftet Time sa følgende om omfanget av sulten i verden: «Sultproblemet er i dag helt annerledes enn før . . . Nå er det så lite mat i så mange deler av verden, år etter år, at hele 25 prosent av verdens befolkning er sultne eller underernært.»¹⁰ En kilde anslår at hvert år dør 11 millioner spedbarn før sin første fødselsdag på grunn av feilernæring og sykdom.

¹¹ Den samme rapporten forteller: «Minst én av fem personer lever i fullstendig fattigdom, en tilstand som er så ytterst elendig at den innebærer et taust folkemord.»¹¹ Og dette skjer etter at en internasjonal matvarekonferanse som ble holdt i Roma for over ti år siden, «hevdet at innen ti år ville ingen barn gå sultne til sengs, ingen familie ville bekymre seg for hvordan den skulle få mat neste dag, og ingen menneskers framtid ville bli ødelagt av feilernæring».¹² (The Toronto Star) Disse løftene viste seg virkelig å være tomme. Virkeligheten er slik som den engelske avisen The Guardian sa: «Verden står på randen av en menneskelig katastrofe . . . Hele kontinenter har mistet sitt håp for framtiden.»¹³

12. Ville det å skjære ned på utgiftene til det militære løse problemet?

 ¹² Problemet skyldes ikke først og fremst selve jorden, men dem som regjerer, og folk flest og deres holdninger. Nå bruker for eksempel nasjonene omkring ti billioner kroner i året til militærutgifter, mens millioner av mennesker sulter. Men selv om det ble slutt på denne voldsomme opprustningen, ville verdens splittede økonomiske system hindre en virkelig løsning på problemet. Når det finnes nok mat, forhindrer ofte ønsket om stort økonomisk utbytte at matvarene blir distribuert til dem som trenger dem. Noen steder har myndighetene betalt bøndene for at de ikke skal dyrke bestemte vekster, fordi overproduksjon ville ha ført til at prisene ble altfor lave. Store mengder av matvarer er til og med blitt ødelagt fordi det har vært overskuddslagre av dem.

13. Har Bibelens profetier om forholdene ved verdens ende vist seg å være nøyaktige?

¹³ Til tross for alle de vitenskapelige fremskritt har det moderne samfunn ikke kunnet unngå de tilstander som Bibelen har forutsagt. Den har på en nøyaktig måte forutsagt at det skulle bli alvorlig «matmangel» i denne «avslutningen på tingenes ordning». — Matteus 24: 3, 7, NW; Åpenbaringen 6: 5—8.

Kan menneskene leve i fred med jorden?

14—16. Hvor alvorlig er forurensningsproblemet?

¹⁴ Menneskene har nå i mange årtier ført krig mot selve jorden som de bor på. De har latt giftig avfall få samle seg opp i vannet, luften og jordsmonnet. En overskrift i avisen Toronto Star erklærte: «Forurensningen setter jorden i fare.» Artikkelen sa: «Planeten jorden er utsatt for et dødelig angrep. Og angriperen er mennesket.» Den bemerket at «de giftstoffene som er et resultat av fremskrittet»  nå truer menneskets eksistens, og sa også: «Vitenskapsmenn anser ødeleggelsen av miljøet som like alvorlig som atomkrigstruselen.»¹⁴

¹⁵ Tidsskriftet Discover sier for eksempel dette om USA: «Farlige kjemikalier og metaller siver ned i jorden og truer landets underjordiske vannreserver. Noen vannforskere frykter for at det allerede kan være for sent å redde en fjerdedel av dem.»¹⁵ I England skrev The Observer at kjemisk forurensning har besmittet «det meste av Englands drikkevann».¹⁶ Og New Scientist rapporterte: «Verdens helseorganisasjon sier at sykdommer som har sammenheng med forurenset vann, koster 50 000 mennesker livet hver eneste dag.»¹⁷

¹⁶ I USA viste en undersøkelse som var iverksatt av Kongressen, at det var store mengder giftstoffer i luften. The New York Times rapporterte: «Mange tusen tonn med kreftfremkallende stoffer og andre svært farlige stoffer blir sloppet ut i atmosfæren fra hundrevis av fabrikker.»¹⁸ I tillegg til dette kommer blant annet de farlige kjemikaliene som havner i jordsmonnet, for eksempel pesticider, og som går inn i næringskjeden som dyrefôr.

17. Er det sannsynlig at teknologien vil kunne løse dette problemet?

¹⁷ Kan teknologien komme til unnsetning? Er det særlig sannsynlig, når det er den som har skapt mange av problemene? Boken Environmental Ethics sier: «Teknologien er en tjener som vi bare har begrenset nytte av, og den er svært upålitelig. Når den løser et problem, skaper den ofte to nye — og det er ofte vanskelig å forutse bivirkningene.»¹⁹

18. Hvilken viktig kunnskap mangler de mennesker som prøver å bekjempe forurensningen, men hvem har denne kunnskapen?

¹⁸ Bibelen har også forutsagt menneskenes mangel på  visdom når det gjelder å bruke jordens rikdommer. En profeti i Åpenbaringen 11: 18 omtaler den tiden da Gud ville måtte gå til handling og «ødelegge dem som ødelegger jorden». Menneskene forstår ikke fullt ut jordens kompliserte økologiske system. Men det gjør Gud, for det var han som skapte det. Er det ikke da forstandig å se hen til Skaperen for å finne løsningen på problemene?

Trygghet ved at kriminaliteten fjernes

19. Hva er mange redde for i dag, og hvorfor?

¹⁹ Forurensningen setter våre livsbetingelser i fare. Men det er den tiltagende kriminaliteten som får de fleste til å engste seg. Kriminaliteten får stadig flere til å føle seg utrygge, ikke bare i de store byene, men også i småbyer og landdistrikter. Det er ikke bare ens eiendeler, men ofte også en selv som er i fare.

20, 21. a) Hvorfor vil ikke nye lover kunne gjøre slutt på kriminaliteten? b) Ville problemet bli løst hvis det ble større velstand, eller hvis det ble tatt i bruk nye metoder for å bekjempe kriminaliteten?

²⁰ Kan mennesker skape virkelig sikkerhet på dette området, for eksempel ved å vedta nye lover? Det finnes allerede tusenvis av lover i verdens lovbøker. Men disse lovene har ikke kunnet sette en stopper for kriminaliteten. Det har dessuten ofte vært alvorlige tilfelle av korrupsjon blant dem som skal håndheve loven. Uærlighet blant høyere tjenestemenn er ofte årsak til at ærlige politifolk anstrenger seg til ingen nytte.

²¹ Består løsningen i å finne nye metoder til å avsløre og forebygge kriminelle handlinger? For hver ny metode som blir uttenkt, finner forbryterne nye måter å gå fram på. Vil så økt velstand løse problemet? Det ville være feilaktig å tro at kriminalitet er noe som bare kjennetegner lavere  inntektsgrupper. Antall hvitsnippforbrytelser er også stadig stigende. I USA går for eksempel minst 80 milliarder dollar tapt hvert år på grunn av denne formen for kriminalitet. Den er årsak til omkring 30 prosent av alle konkurser. Fra Sør-Afrika meldes det at omkring 1500 firmaer gikk fallitt på ett år på grunn av tyverier som de ansatte stod bak.²⁰

22. Hva viser at menneskers bestrebelser alene ikke kan gjøre slutt på kriminaliteten?

²² Den tiltagende kriminaliteten begrenser seg ikke bare til noen få land. Den gjør seg gjeldende overalt. Her er noen avisoverskrifter fra forskjellige deler av verden: Brasil: «Kriminaliteten når nye høyder.» Canada: «Kriminalitet blant kvinner stiger sterkt.» England: «Stadig stigende barnekriminalitet.» India: «Organisert kriminalitet — en industri i vekst.» Sovjetunionen: «Økende kriminalitet skaper uro i Sovjet.»²¹ Bladet Maclean’s skrev: «Voldsforbrytelser er så vanlige i Detroit at selv drap bare får en kort omtale på en av de siste sidene i avisene.»²² Den tiltagende kriminaliteten er altså et internasjonalt problem, og menneskers anstrengelser alene kan ikke løse det. Hvis en menneskelig løsning hadde vært mulig, burde ikke kriminaliteten ha vært noe problem lenger etter all den tid som er blitt brukt og alle de anstrengelser som er blitt gjort for å sette en stopper for den.

23. Er Bibelens forutsigelser om forholdene i vår tid blitt oppfylt?

²³ Det som skjer, er akkurat det som Bibelen forutsa for lenge siden: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, . . . mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode . . . De elsker lystene høyere enn Gud.» (2. Timoteus 3: 1—4) Jesus sa også at ’lovløsheten skulle ta overhånd’ i tiden like  før Guds rike skulle gjøre jorden til et sted hvor det bare bor saktmodige mennesker. At «lovløsheten tar overhånd» i vår tid, er en kjensgjerning. — Matteus 24: 12; 5: 5, EN; Salme 37: 29.

Det største av alle problemer

24. Hvilke større fiender ville fortsatt eksistere, selv om menneskene løste alle de problemene som hittil er blitt drøftet?

²⁴ Sett at mennesker kunne løse de problemer som krig, fattigdom, sult, forurensning og kriminalitet utgjør. Ville du da få erfare fullstendig fred og sikkerhet? Nei, det ville fortsatt være noe som manglet. Sykdom og død ville fortsatt være ubeseirede fiender. Hvilken betydning har det egentlig å være fri for alle andre problemer, hvis du er vitne til at en av dine kjære sykner hen og dør, eller du selv blir angrepet av en dødelig sykdom?

25, 26. Hvilke utsikter mener medisinske forskere at det er til å få bukt med sykdom?

²⁵ Det er blitt gjort store fremskritt på det legevitenskapelige område. Men er vi blitt befridd for sykdom og død? En medisinsk autoritet svarer: «Vi har ikke beseiret infeksjonssykdommene. De er stadig den fremste dødsårsaken i verden, og her [i USA] er de de mest utbredte sykdommene.»²³ En rapport fra Afrika sier at sykdommene der har tatt overhånd i den grad at «av 1000 barn som blir født, vil omkring 500 dø før de blir fem år gamle».²⁴ Verden over er flere hundre millioner angrepet av malaria, sovesyke, kolera, spedalskhet og andre sykdommer. I noen industriland er hjertesykdommer årsaken til omtrent halvparten av alle dødsfall og kreft årsaken til ett av fem dødsfall. Og det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet sier: «Verden over forekommer det hvert år omkring 250 millioner nye tilfelle av gonoré og 50 millioner nye tilfelle  av syfilis. Andre sykdommer som kan overføres seksuelt, er muligens enda vanligere.»²⁵

²⁶ En vitenskapsmann sa at hvis man fant midler som kunne helbrede kreft, hjertesykdommer og nyresykdommer, ville bare andre sykdommer ta flere liv. Han uttalte: «I den nærmeste framtid er det små sjanser for at vi i nevneverdig grad vil kunne øke den forventede levealder eller utsette aldringsprosessen.»²⁶ Og en gruppe leger i Sovjetunionen sier: «I historisk tid har menneskenes levealder holdt seg uendret, trass i alle legevitenskapens bedrifter.»²⁷

27. a) Hvilken uttalelse i Bibelen om menneskenes levealder er like sann i dag? b) Hvor kan vi få kjennskap til årsaken til at menneskenes liv er så kort og fylt med så mange problemer?

²⁷ Bibelens ord i Job 14: 1, 2 er fortsatt sanne: «Mennesket, født av en kvinne, lever kort og fylles av uro. Det spirer som blomsten — og visner, det flykter som skyggen og blir ikke stående.» Som vi skal se senere, viser Bibelen også hva som er grunnen til dette, og den hjelper oss til å finne den grunnleggende årsaken til alle de problemene menneskene har.

Hva vil du sette ditt håp til?

28—30. Hvorfor er det mer realistisk å sette sin lit til Guds løsning enn til menneskers løsning på de problemene menneskeheten står overfor?

²⁸ Er det, hvis en skal være helt ærlig, realistisk å vente at mennesker skal kunne løse de problemene menneskeheten står overfor? Eller er det mer realistisk å sette sin lit til den løsningen Bibelen framholder, nemlig at Gud skal gripe inn ved hjelp av en rettferdig, himmelsk regjering?

²⁹ For lang tid siden skrev salmisten disse ordene under inspirasjon: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som  ikke kan hjelpe. Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer. Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til [Jehova] sin Gud, han som skapte himmelen og jorden.» — Salme 146: 3—6.

³⁰ Glem aldri at uansett hvor oppriktige mennesker kan være, eller hvor innflytelsesrike og mektige verdens ledere kan være, er de alle underlagt døden. Hvordan kan de frelse andre, når de ikke kan frelse seg selv? Det er bare Gud som kan gi frelse, og det vil han gjøre gjennom sitt rike.

[Studiespørsmål]

 [Bilde på side 13]

Opp gjennom historien har menneskene sjanglet blindt fra den ene katastrofen til den andre — krig, tiltagende kriminalitet, forurensning, fattigdom og mye annet. Bibelen sier med rette at «mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt»

[Bilde på side 21]

«Sett ikke lit til . . . mennesker, som ikke kan hjelpe»