Respekt for myndighet en forutsetning for fred
Kapittel 12
Respekt for myndighet en forutsetning for fred
1—3. a) Hva har bidratt til at det er blitt en utbredt ringeakt for myndighet i vår tid? b) På hvilke måter kommer denne holdningen til uttrykk? c) Hvor gjør virkningene av den seg gjeldende?
VERDEN er i dag gjennomsyret av uavhengighetens ånd. Det har utviklet seg en utbredt mistillit til dem som har myndighet, spesielt blant dem som er født etter den annen verdenskrig. Hvorfor? En faktor er at foreldrene deres var vitne til undertrykkelse i et omfang som var uten sidestykke, og til at de som satt med makten, benyttet hensynsløse, avskyelige metoder. Dette svekket deres respekt for myndighet. Mange av dem unnlot derfor å lære sine barn respekt for myndighet. Deres barn har sett myndighetspersoner være årsak til eller tolerere urettferdighet, og dette har ikke gjort saken bedre. Det er derfor blitt vanlig å mangle respekt for myndighet.
2 Denne respektløsheten gir seg til kjenne på forskjellige måter. Noen ganger kommer den til uttrykk ved at folk velger en klesdrakt eller en stil ellers som viser at de forkaster de vedtatte normer. Denne holdningen kan også gi seg utslag i forakt for politiet, voldshandlinger og blodsutgytelser. Men mangelen på respekt berører ikke bare slike ting. Også blant dem som ikke lar sin holdning komme så åpent til uttrykk, er det mange som ignorerer eller omgår lovene når de ikke er enige i dem, eller når de synes at det er for besværlig å overholde dem.
3 Dette har hatt stor innvirkning på atmosfæren i hjemmene, i skolene og på arbeidsplassene og også på forholdet til myndighetene. Folk er i stadig høyere grad imot at noen skal fortelle dem hva de skal gjøre. De trakter etter det de tror er større frihet. Hva vil du gjøre i betraktning av dette?
4. Hvilket stridsspørsmål blir berørt av vårt syn på myndighet?
4 Din handlemåte vil vise hvilken holdning du inntar til stridsspørsmålet vedrørende Jehovas universelle overherredømme. Har du respekt for Jehova som den som skal innføre virkelig fred og sikkerhet? Vil du sette deg inn i påbudene i hans Ord og leve i samsvar med dem? Eller vil du gjøre felles sak med dem som har en uavhengig ånd og selv avgjør hva som er godt, og hva som er ondt? — 1. Mosebok 3: 1—5; Åpenbaringen 12: 9.
5. a) Hva blir ofte resultatet av å følge mennesker som lover «frihet»? b) Hva slags frihet har de som gjør Guds vilje?
5 Nøyaktig kunnskap om det Bibelen sier, kan forhindre at du blir ført på avveier av dem som ’lover frihet, men som selv er slaver av det moralske forfallet’. Hvis du lar deg lede av slike mennesker, vil du bare bli slave av det samme som de er slave av. (2. Peter 2: 18, 19) Det er bare ved å lære Guds vilje å kjenne og deretter gjøre hans vilje at vi kan oppnå virkelig frihet. Hans guddommelige bud er «frihetens fullkomne lov». (Jakob 1: 25) Dette kan sies fordi Jehova ikke innskrenker vår frihet unødig ved å gi oss regler som ikke tjener noe nyttig formål. Men hans lov gir oss veiledning som fører til den frihet, fred og sikkerhet som er basert på et rett forhold til Gud og til våre medmennesker.
6, 7. a) Hvem er best i stand til å gjøre noe med det maktmisbruk som er så utbredt? b) Hvordan viste Jesus hva som skjer med dem som tar loven i sin egen hånd?
6 Gud vet bedre enn noen annen hvor utbredt menneskenes korrupsjon og maktmisbruk er. Og han har gitt sitt ord på at han skal kreve undertrykkerne til regnskap, uansett hvor høy stilling de har. (Romerne 14: 12, EN) Til Guds fastsatte tid skal «de ugudelige . . . ryddes ut og svikerne rives bort fra landet [jorden, NW]». (Ordspråkene 2: 22) Men vi vil ikke oppnå noe som er til varig gagn for oss, hvis vi blir utålmodige og tar loven i vår egen hånd. — Romerne 12: 17—19.
7 Den natten Jesus ble forrådt og arrestert, understreket han dette for sine apostler. På grunn av forholdene i landet, blant annet fordi det fantes ville dyr der, bar folk ofte våpen. Ved denne anledningen hadde Jesu apostler to sverd. (Lukas 22: 38) Hva skjedde? Jo, apostlene så at rettferdigheten ble grovt krenket da Jesus ble arrestert uten grunn. Apostelen Peter trakk impulsivt sverdet og hogg øret av en av mennene. Men Jesus helbredet ham og formante Peter: «Stikk sverdet på plass igjen . . . For den som griper til sverd, skal falle for sverd.» (Matteus 26: 52) Også i vår tid kunne mange ha unngått en for tidlig død ved å følge dette rådet. — Ordspråkene 24: 21, 22.
Det rette syn på verdslige myndigheter
8. a) Hvordan må de kristne betrakte verdslige herskere, ifølge Romerne 13: 1, 2? b) Hva menes med at de er «satt i sine relative stillinger av Gud»?
8 Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Roma, ble han inspirert av Gud til å redegjøre for hvordan de skulle oppføre seg overfor de verdslige myndigheter. Han skrev: «Hver sjel må underordne seg under de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud. De som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom.» (Romerne 13: 1, 2, vers 1 fra NW) Betyr dette at det er Gud som har sørget for at de verdslige herskerne har kommet til makten? Bibelen svarer klart og tydelig nei. (Lukas 4: 5, 6; Åpenbaringen 13: 1, 2) Men de eksisterer fordi han tillater det. Og den ’relative stilling’ de har hatt opp gjennom historien, er blitt bestemt av Gud. Hva slags stilling er det de har hatt?
9. Hvordan kan vi respektere myndighetspersoner selv om de begår urette handlinger?
9 Det skriftstedet som nettopp ble sitert, sier at det er en «høyere» stilling. Vi bør derfor vise respekt for myndighetspersoner. De lover som de har vedtatt, må ikke ringeaktes. Dette betyr ikke at vi nødvendigvis må beundre personene, eller at vi er nødt til å godkjenne eventuelle uhederlige fremgangsmåter fra deres side. Men det er riktig å vise respekt for dem på grunn av den stillingen de innehar. — Titus 3: 1, 2.
10. Hvordan bør vi se på det å betale skatt? Begrunn svaret.
10 De verdslige lover er stort sett til gagn for oss. De bidrar til å opprettholde ro og orden og garanterer de enkelte en viss beskyttelse av liv og eiendom. (Romerne 13: 3, 4) Myndighetene sørger dessuten for veier, renovasjon, brannvesen, skoler og andre ting som er til gagn for folket. Skal vi betale dem for disse godene? Bør vi betale skatt? Dette spørsmålet vekker ofte sterke følelser på grunn av høye skatter og et utbredt misbruk av offentlige midler. På Jesu tid var dette spørsmålet også politisk betont. Men Jesus mente ikke at den daværende situasjonen gjorde det berettiget å unnlate å betale skatt. Han sa med tanke på den mynten som den romerske keiseren hadde latt prege: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» (Matteus 22: 17—21; Romerne 13: 6, 7) Så Jesus støttet ikke den tanke at enhver skulle lage sin egen lov.
11, 12. a) Hvordan viser Bibelen at det også er en annen myndighet som må tas i betraktning? b) Hva ville du gjøre hvis verdslige herskere gav deg befaling om å gjøre noe som var i strid med Guds krav? Hvorfor ville du gjøre det?
11 Jesus viste imidlertid at «keiseren», den verdslige stat, ikke er den eneste myndighet som må tas i betraktning. De «høyere myndigheter» er ikke høyere enn Gud eller likestilt med ham. Nei, de står mye lavere. Deres myndighet er begrenset, ikke absolutt. De kristne er derfor ofte blitt stilt overfor en viktig avgjørelse. Det er en avgjørelse som også du må treffe. Hva vil du gjøre hvis myndighetspersoner krever at du skal gi dem noe som tilhører Gud? Hvem vil du adlyde hvis de forbyr deg å gjøre noe som Gud befaler?
12 Jesu Kristi apostler sa respektfullt, men bestemt til medlemmene av Rådet i Jerusalem: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt . . . En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Apostlenes gjerninger 4: 19, 20; 5: 29) I krisesituasjoner har myndighetene av og til fastsatt bestemte restriksjoner, og det er forståelig. Men noen ganger har formålet med myndighetenes restriksjoner vært å hindre vår tilbedelse av Gud og gjøre det umulig for oss å oppfylle de forpliktelser han har pålagt oss. Hva skal vi gjøre da? Guds inspirerte Ord svarer: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.»
13, 14. a) Hvorfor bør vi overholde verdslige lover som ikke strider mot Guds lov? b) Trekk fram bibelske grunner for dette.
13 Ved at vi oppfyller denne forpliktelsen overfor Gud, kan det hende at vi må ignorere noe av det «keiseren» krever. Men dette er noe helt annet enn å bryte lover som vi ikke er enig i, bare fordi vi har en uavhengig innstilling. Enkelte kan nok synes at visse lover virker unødvendige eller unødig strenge. Men det rettferdiggjør ikke brudd på lover som ikke strider mot Guds lover. Hvordan ville det gå hvis alle bare holdt de lovene som de mente var til gagn for dem selv? Det ville bli anarki.
14 Noen mener at de av og til kan ignorere myndighet og gjøre som de vil, fordi de neppe vil bli oppdaget og straffet. Men det ligger en alvorlig fare i dette. Ringeakt for loven kan til å begynne med dreie seg om små ting, men hvis overtrederen ikke blir straffet, drister han seg kanskje til å begå alvorligere lovbrudd. Som Forkynneren 8: 11 sier: «Om dommen over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det onde.» Men er det bare frykten for å bli straffet som bør få oss til å holde loven? De kristne bør ha en langt viktigere grunn. Apostelen Paulus kalte den en «tvingende grunn» — nemlig ønsket om å ha en ren samvittighet. (Romerne 13: 5, NW) En som har oppøvd sin samvittighet i samsvar med Bibelens prinsipper, vet at en står «imot Guds ordning» hvis en handler i strid med loven. Selv om ikke andre mennesker vet hva vi gjør, vet Gud det, og hvorvidt vi skal oppnå framtidig liv, avhenger av ham. — 1. Peter 2: 12—17.
15. a) Hva bør være bestemmende for den holdning vi inntar til en skolelærer eller en arbeidsgiver? b) Hvilken ånd vil vi da ikke bli påvirket av?
15 Det samme er tilfellet med et barns eller en ungdoms holdning overfor lærerne på skolen og en voksens holdning overfor arbeidsgiveren. Det at mange andre begår urette handlinger, bør ikke være det avgjørende. Hvorvidt lærerne eller arbeidsgiveren vet hva vi gjør, bør ikke ha noe å si. Spørsmålet er: Hva er rett? Hva behager Gud? Hvis det vi blir bedt om, ikke er i strid med Guds lov eller rettferdige prinsipper, vil vi samarbeide. Skolelærerne representerer vanligvis de verdslige myndigheter, de «høyere myndigheter», og har derfor krav på å bli vist respekt. Og når det gjelder verdslige arbeidsgivere, kan vi anvende det bibelske prinsippet i Titus 2: 9, 10, selv om Paulus der skrev om et annet forhold, nemlig forholdet mellom slaver og herrer. Paulus sa: «Slavene skal . . . rette seg etter dem [sine herrer] . . . [og] alltid vise rett troskap, så de i ett og alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære.» (Titus 2: 9, 10) På denne måten unngår vi påvirkningen fra Satans ånd, som «er virksom i de ulydige», og vi bygger opp et fredelig forhold til våre medmennesker. — Efeserne 2: 2, 3.
Myndighet i hjemmet
16. Hvilken betingelse for et harmonisk familieliv blir framholdt i 1. Korinter 11: 3?
16 Familiekretsen er et annet område hvor respekt for myndighet kan føre til fredelige forhold. Altfor ofte mangler det en slik sunn respekt, noe som fører til at familieforholdet blir ødelagt, og i mange tilfelle til at familien blir oppløst. Hva kan gjøres for å forbedre forholdet i familien? Nøkkelen er å følge prinsippet om lederskap, som uttrykkes i 1. Korinter 11: 3: «Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.»
17. a) Hvilken stilling har mannen? b) Hvordan utgjør Kristus et godt eksempel for ektemenn med hensyn til lederskap?
17 Legg merke til at denne uttalelsen om Jehovas ordning ikke først peker på mannens stilling som hode. Oppmerksomheten rettes først mot det at det finnes en som mannen bør se hen til for å få veiledning, en som har foregått ham med et godt eksempel, nemlig Jesus Kristus. Han er mannens hode. I sitt forhold til menigheten, som sammenlignes med en brud, har Kristus vist hvordan en ektemann bør utøve sin myndighet som overhode. Kristi gode eksempel ansporet hans disipler til å følge ham med et villig hjerte. Da han tok ledelsen, opptrådte han ikke som en hard og krevende «sjef» overfor sine etterfølgere. Nei, han var «mild og ydmyk av hjertet», slik at de kunne finne hvile eller styrke for sine sjeler. (Matteus 11: 28—30, NW) Snakket han nedsettende om dem på grunn av deres ufullkommenheter? Nei, han gav dem kjærlig veiledning og gav til og med sitt liv for å rense dem for deres synder. (Efeserne 5: 25—30) Hvilken velsignelse vil det ikke være for en familie å ha et overhode som oppriktig bestreber seg på å følge dette eksemplet!
18. a) Hvordan kan en gift kvinne vise at hun respekterer sin manns myndighet? b) Hvordan bør barna vise respekt for sine foreldre, og hvorfor?
18 Når mannen i en familie tar ledelsen på denne måten, vil det ikke være vanskelig for hans kone å se opp til ham. Og det vil være lettere for barna å være lydige. Men det er også mye hustruen og barna kan gjøre for å bidra til gleden og tilfredsheten i familien. Når hustruen steller for familien på en god måte og er innstilt på å samarbeide, viser hun at hun har «dyp respekt for sin mann». Er det slik i ditt hjem? (Efeserne 5: 33, NW; Ordspråkene 31: 10—15, 27, 28) Hvis barna villig adlyder både far og mor, viser de at de hedrer sine foreldre, slik Gud krever. (Efeserne 6: 1—3) Vil det ikke være langt mer fredelig og trygt i et slikt hjem enn i et hjem hvor familiemedlemmene ikke har respekt for myndighet?
19. Hva bør du gjøre hvis du er den eneste i familien som prøver å la deg lede av Guds Ord?
19 Du kan bidra til at ditt hjem blir trygt og fredelig. Enten de andre familiemedlemmene velger å følge Jehovas veier eller ikke, kan du gjøre det. Det kan hende at de andre begynner å følge ditt gode eksempel. (1. Korinter 7: 16; Titus 2: 6—8) Selv om de ikke gjør det, vil det du gjør, stå som et vitnesbyrd om at Guds veier er rette, og det i seg selv har stor verdi. — 1. Peter 3: 16, 17.
20, 21. a) Hvordan viser Bibelen at en ektemanns myndighet og foreldrenes myndighet ikke er absolutt? b) Hvilken avgjørelse kan en gift kristen kvinne eller troende barn bli stilt overfor, og hvilket motiv bør de ha?
20 Husk at det er Gud som har bestemt hvordan myndighet skal utøves i familien. Ektemenn må altså underordne seg under Kristus, hustruer under sine menn «som det sømmer seg for kristne» og barn under sine foreldre, «for det er Herrens gode vilje». (Kolosserne 3: 18, 20; 1. Korinter 11: 3) Så vi kan ikke unnlate å ta Gud i betraktning. Dette betyr at den myndighet som en mann har over sin kone, og som foreldre har over sine barn, er en relativ myndighet. Det vil si at kristne ektefeller og barn i første rekke er underlagt Gud og Kristus og må rette seg etter deres veiledning. Noen ikke-troende ektemenn eller foreldre vil kanskje til å begynne med mislike denne tanken. Men i virkeligheten er det til gagn for dem at den troende ektefellen og troende barn betrakter Gud som den høyeste myndighet, for det vil føre til at de blir mer pålitelige og viser større respekt.
21 Men hva om en mann krever at hans kone skal gjøre noe som ikke «sømmer seg for kristne»? Det hun gjør, vil vise om hun virkelig ’frykter Gud’ eller ikke. (Forkynneren 12: 13) Det samme gjelder barna når de er store nok til å forstå Guds Ord og rette seg etter det. Hvis barna ønsker å tjene Jehova og foreldrene ikke ønsker det, må barna avgjøre hvorvidt de vil være lojale mot Gud eller gjøre felles sak med sine foreldre og dele deres skjebne. (Matteus 10: 37—39) Men bortsett fra at barna først og fremst må oppfylle sine forpliktelser overfor Gud, må de underordne seg under sine foreldre «i alle ting», selv om det betyr at de må gjøre ting som de ikke liker. (Kolosserne 3: 20) En slik oppførsel kan også føre til at foreldrene føler seg tiltrukket av Jehovas ordning for frelse. Vår handlemåte er virkelig etter «Herrens gode vilje» når det er lojalitet overfor Jehova og hans rettferdige veier som driver oss, og vi ikke lar oss lede av uavhengighetens og ulydighetens ånd.
I den kristne menighet
22, 23. a) Hvordan er kristne tilsynsmenn til hjelp for menighetens medlemmer? b) Hvilken holdning viser Hebreerne 13: 17 at vi bør ha til dem?
22 Lojaliteten overfor Jehova bør også avspeiles i vår holdning til den kristne menighet og dem som drar omsorg for den. Jehova har sørget for at tilsynsmenn vokter ’hjorden’. De blir ikke betalt for dette, men gir av seg selv fordi de er oppriktig interessert i sine kristne brødre og søstre. (1. Peter 5: 2; 1. Tessaloniker 2: 7—9) De hjelper menigheten til å forkynne det gode budskap om Guds rike. Ettersom de har omsorg for alle menighetens medlemmer, hjelper de hver enkelt til å lære hvordan de kan anvende Bibelens prinsipper i sitt liv. Hvis en i menigheten begår et feiltrinn uten å være fullt ut klar over det, anstrenger de seg for å reise ham opp igjen. (Galaterne 6: 1, NW) Hvis et medlem av menigheten ringeakter bibelsk veiledning og fortsetter å gjøre seg skyldig i alvorlige overtredelser, vil tilsynsmennene sørge for at vedkommende blir utstøtt. Derved blir menigheten beskyttet mot hans fordervende innflytelse. — 1. Korinter 5: 12, 13.
23 Hvis vi verdsetter denne ordningen som Jehova i sin kjærlighet har truffet for å bevare freden blant sitt folk, bør vi følge formaningen i Hebreerne 13: 17: «Vær lydige mot deres ledere [dem som tar ledelsen blant dere, NW] og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.»
24, 25. a) Hva er en viktig grunn til at vi bør vise respekt for de eldste? b) Når og hvor bør vi anvende det vi lærer ut fra Bibelen? Hvorfor?
24 Bibelen understreker at en vesentlig grunn til at disse tilsynsmennene eller eldste skal vises respekt, er at de underviser i «Guds ord». (Hebreerne 13: 7; 1. Timoteus 5: 17) Og Hebreerne 4: 12, 13 sier følgende om den kraft som ligger i dette «ord»: «Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.»
25 Sannhetene i Jehovas Ord viser forskjellen mellom det vi kanskje ser ut til å være, og det vi i virkeligheten er. Hvis vi har sann tro på Gud og et oppriktig ønske om å behage vår Skaper, vil våre motiver gjenspeile «Guds herlighet» på rette måte også når vi ikke blir sett av de eldste i menigheten. (Romerne 3: 23) Vi vil ikke gjøre oss skyldig i en ubibelsk handlemåte bare fordi den ikke er blant de alvorlige overtredelser som en kan bli utstøtt av menigheten for. Hvis noen er tilbøyelig til å ta lett på noen av de rådene som blir gitt i Guds Ord, bør de derfor ransake seg selv for å finne ut hvilken innstilling de egentlig har til Gud. Er de i ferd med å bli lik den personen som omtales i Salme 14: 1: «Dåren sier [ikke offentlig, men] i sitt hjerte: ’Det finnes ingen Gud’»?
26, 27. a) Hvorfor er det viktig å ta «hvert ord» Jehova har uttalt, alvorlig? b) Hvordan blir vårt liv berørt av at vi viser respekt for myndighet?
26 Da Jesus ble fristet av Djevelen, sa han: «Mennesket lever . . . av hvert ord som kommer fra Guds munn.» (Matteus 4: 4) Tror du at «hvert ord» som Jehova har uttalt, er viktig, at ikke noen av hans ord må ignoreres? Det er ikke nok å oppfylle noen av Jehovas krav og betrakte andre som uvesentlige. Enten støtter vi Jehovas overherredømmes rettmessighet, eller så stiller vi oss på Djevelens side i stridsspørsmålet ved å lage vår egen norm for hva som er godt, og hva som er ondt. Lykkelige er de som viser at de virkelig elsker Jehovas lov. — Salme 119: 165.
27 Slike mennesker lar seg ikke lede av verdens splittende ånd. De gjør seg heller ikke skyldig i den slags skammelige gjerninger som blir begått av dem som har kastet alle moralske hemninger over bord. Deres dype respekt for Jehova og hans rettferdige veier bringer orden i deres liv. En slik respekt for Jehova og hans veier hjelper dem til å ha den rette respekt for dem som har myndighet her på jorden, noe som er en forutsetning for fred.
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 134]
Jesu apostler sa til Rådet: «En skal lyde Gud mer enn mennesker»
