En somalisk kvinne i Sverige ble invitert til et møte i Rikets sal og bestemte seg for å gå. Men det ble ikke noen hyggelig opplevelse. Ingen ønsket henne velkommen; alle bare stirret på henne. Hun følte seg veldig utenfor. En som antagelig la merke til at hun virket utilpass, spurte henne: «Har du gått feil?»

«Ja, det tror jeg faktisk!» svarte hun. Så drog hun. Da kvinnen  senere møtte de forkynnerne som hadde invitert henne, var hun opprørt og sa at hun aldri ville dra tilbake dit igjen. De lurte på hva som hadde skjedd, for de kunne ikke huske å ha sett henne i Rikets sal. Etter å ha snakket litt mer om det fant de ut at hun ved en feiltagelse hadde vært i en kirke!

Forkynnerne oppmuntret henne til igjen å prøve å komme på et møte i Rikets sal. Hun var villig til det, men sa at hun ikke kom til å bli lenger enn ti minutter hvis hun ikke likte seg der. Da hun kom inn i Rikets sal, ønsket alle i menigheten henne hjertelig  velkommen! Hun likte seg så godt at hun var den siste som drog fra Rikets sal etter møtet. Siden da har hun gått regelmessig på møtene og er nå en døpt forkynner.

Stergios er en ung mann som bor i Hellas. En morgen da han gikk hjem fra jobb, bestemte han seg for å gå en annen vei enn han pleide. Stergios så noe ligge på gaten som fanget oppmerksomheten hans. Det var en invitasjon til høytiden til minne om Kristi død. På den stod spørsmålet: «Hvordan ser du på Jesus?» Siden det var folk rundt ham, vegret Stergios seg for å plukke opp invitasjonen fra bakken. Da han kom hjem, begynte han å tenke på det spørsmålet han hadde sett, og fikk lyst til å vite mer.

Stergios hadde avtalt å ta en kaffe med noen venner den ettermiddagen. På vei for å møte dem bestemte han seg for å gå ned den gaten der han hadde sett invitasjonen, og håpet at den fortsatt lå der. Det gjorde den, men det var fortsatt folk rundt, så igjen lot han være å plukke den opp. Da Stergios var på vei hjem etter å ha drukket kaffe med vennene sine, gikk han rett til den samme gaten. Invitasjonen lå der ennå. Denne gangen plukket han den opp og leste den. Etter å ha gjort det bestemte han seg for å gå på minnehøytiden.

Da minnehøytiden var over, tok Stergios imot tilbudet om et gratis bibelstudium. Han begynte å gå på møter og gjorde fine åndelige framskritt. Han ble døpt på et stevne i mars 2013.

I januar 2010 gikk Finn, en bror i København i Danmark, ut en tur og tok med seg noen blad. Mens han gikk ned en trang gate, så han en eldre mann som kom gående mot ham. Finn tilbød ham bladene for desember 2009, som blant annet inneholdt flere artikler om julen. Da den eldre mannen snakket, kjente Finn igjen stemmen hans. Han var en høyt utdannet mann som hadde sitt eget radioprogram. Neste dag hørte Finn på programmet hans og ble veldig overrasket over å høre denne radioverten fortelle at han hadde tatt imot bladene dagen før. Så leste han litt fra de forskjellige artiklene på luften. Blant annet leste han om den mystiske «stjernen» som viste seg i forbindelse med Jesu fødsel. Han sa seg enig i at den uten tvil var sendt av Satan.

Oppmuntret av denne responsen bestemte Finn seg for å ringe radioverten. I løpet av den samtalen som fulgte, spurte Finn høflig om det var mulig å lage et radioprogram om bibelske temaer. To uker senere fikk han et positivt svar. Mer enn 30 totimers programmer gikk på luften, alle sammen om Jehovas vitner og Bibelen. Radioverten og Finn diskuterte utvalgte temaer og besvarte hundrevis av spørsmål fra innringere.

En lytter ringte radiostasjonen og oppgav telefonnummeret sitt til teknikeren. Han ønsket å bli kontaktet av brødrene. Det ble raskt ordnet. Mannen hadde hørt venner og familie si mye stygt om Jehovas vitner i mange år, men på grunn av radioprogrammene hadde fordommene hans mot vitnene  blitt borte. Et bibelstudium ble startet, og i 2013 kom mannen på minnehøytiden og på det spesielle foredraget. Han går nå på alle søndagsmøtene og kommer med fine svar på Vakttårn-studiet. Andre har også reagert positivt på sannheten på grunn av det de har hørt i disse radioprogrammene.

Det var den siste dagen av et områdestevne i Italia. Mens Lucio tok farvel med noen venner, kom en mann og en kvinne bort til dem. Lucio spurte paret om hvilken menighet de gikk i. «Vi går ikke i noen menighet», sa de.

«Har noen invitert dere?» spurte Lucio.

«Nei, vi kom av oss selv», svarte de.

Dette gjorde at Lucio ble nysgjerrig, så han spurte dem: «Får jeg lov til å spørre om hva som fikk dere til å komme?»

De sa: «Vi fant en invitasjon ved døren og bestemte oss for å dra.»

Da de fortalte Lucio hvor de bodde, utbrøt kona hans, Ester: «Jeg la igjen den invitasjonen! Det var den siste dagen av kampanjen, og jeg tenkte at det var bedre å legge igjen de siste invitasjonene ved de dørene der ingen var hjemme, enn å kaste dem.» Etter å ha funnet invitasjonen bestemte paret seg for å reise til stevnehallen og overvære programmet den følgende søndagen. Etter en liten prat inviterte Lucio og Ester paret hjem til seg for å spise, og der fortsatte de samtalen. Det nyinteresserte paret sa ja til et bibelstudium. De er alltid godt forberedt til studiet og går nå på møtene og deltar i dem.