VET du hva de som er på bildet, samler opp fra bakken? Det ser ut som rim. Det er hvitt og ligger som et tynt lag. Men det er ikke rim. Det er noe som kan spises.

Det har bare gått omkring en måned siden israelittene drog ut av Egypt. De er nå i ørkenen, hvor det vokser lite de kan spise. Så de klager: «Vi skulle ønske at Jehova hadde drept oss i Egypt. Der fikk vi i hvert fall all den maten vi ville ha!»

Jehova sier derfor: «Jeg skal la det regne mat ned fra himmelen.» Og det er nettopp det Jehova gjør. Morgenen etter, da israelittene får se at det ligger noe hvitt på bakken, spør de hverandre: «Hva er det?»

Moses sier: «Dette er den maten Jehova har gitt dere.» Folket kaller det MANNA. Det smaker som tynne honningkaker.

«Dere skal samle så mye som hver enkelt kan spise,» sier Moses. Det gjør de. Når så solen begynner å varme utover dagen, smelter den mannaen som ligger igjen på bakken.

Moses sier også: «Ingen må spare noe manna til neste dag.» Men det er noen som gjør det likevel. Vet du hva som skjer da? Morgenen etter er det fullt av mark i den mannaen de har spart, og det lukter vondt av den!

Men Jehova sier at folket én dag i uken skal samle dobbelt så mye manna. Det er den sjette dagen. Jehova sier at de skal spare noe av mannaen den dagen til dagen etter, for den sjuende dagen vil han ikke la det komme noe manna. Når de sparer manna til den sjuende dagen, blir den ikke full av mark, og det lukter ikke vondt av den heller. Dette er enda et mirakel!

I alle de årene israelittene er i ørkenen, gir Jehova dem manna å spise.