DET er mange tusen som legger ut på den lange reisen fra Babylon til Jerusalem. Men da de kommer fram, viser det seg at Jerusalem er en eneste stor ruinhaug. Det er ingen som bor der. Israelittene må bygge alt opp igjen.

Noe av det aller første de gjør, er å bygge et alter hvor de kan legge dyr som de vil ofre til Jehova. Noen måneder senere begynner de å bygge på templet. Men i nabolandene bor det noen fiender som ikke vil at israelittene skal bygge templet. De prøver derfor å skremme dem for å få dem til å slutte å bygge. Til slutt får de den nye kongen i Persia til å lage en lov som sier at byggearbeidet skal stanses, og da stopper det opp.

Da det har gått 17 år etter at israelittene kom tilbake fra Babylon, sender Jehova profetene Haggai og Sakarja for å si til folket at de skal begynne å bygge igjen. Folket stoler på at Gud vil hjelpe dem, og gjør som profetene sier. De begynner å bygge igjen, selv om loven sier at de ikke skal gjøre det.

En persisk stattholder som heter Tattenai, kommer og spør israelittene om hvem som har gitt dem lov til å bygge templet. Israelittene sier at da de var i Babylon, sa kong Kyros til dem: «Dra nå til Jerusalem og bygg templet for Jehova, deres Gud.»

Tattenai sender et brev til Babylon og spør om det er sant at Kyros, som nå er død, har sagt det. Snart kommer det et svarbrev fra den nye kongen i Persia. Der står det at Kyros virkelig sa det. Den nye kongen skriver: «La israelittene få bygge templet for sin Gud. Og jeg befaler deg å hjelpe dem.» Etter cirka fire år er templet ferdig, og israelittene er veldig glade.

Det går mange flere år. Nå har det gått nesten 48 år siden templet ble ferdig. De som bor i Jerusalem, er fattige, og byen er ikke særlig pen. Templet er heller ikke så pent. En israelitt som heter Esra, og som fortsatt er i Babylon, får vite at Guds tempel kunne trenge å bli satt ordentlig i stand. Vet du hva han gjør da?

Esra går og snakker med Artaxerxes, kongen i Persia, og den snille kongen gir Esra mange gaver som han skal ta med til Jerusalem. Esra ber israelittene i Babylon om å hjelpe ham med å frakte disse gavene til Jerusalem. Det er cirka 6000 som sier at de vil bli med ham. De har en mengde sølv og gull og andre fine ting med seg.

Esra er bekymret for at de skal treffe røvere på veien. De kan komme til å stjele sølvet og gullet og drepe dem. Esra kaller derfor folket sammen, og de ber til Jehova, slik som du ser på bildet. De ber Jehova om at han må beskytte dem på den lange reisen tilbake til Jerusalem.

Og Jehova beskytter dem. Etter fire måneder kommer de trygt fram til Jerusalem. Viser ikke dette at Jehova kan beskytte dem som stoler på ham?