JESUS har stoppet for å hvile ved en brønn i Samaria. Disiplene har gått inn i byen for å kjøpe mat. Den kvinnen Jesus snakker med, har kommet for å hente vann. Han sier til henne: «Gi meg noe å drikke.»

Kvinnen blir veldig overrasket over dette. Vet du hvorfor hun blir det? Det er fordi Jesus er jøde, og hun er samaritan. De fleste jøder liker ikke samaritanene. De vil ikke engang snakke med dem. Men Jesus er glad i alle slags mennesker. Han sier derfor: «Hvis du visste hvem det er som ber deg om noe å drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg livgivende vann.»

«Herre,» sier kvinnen, «brønnen er dyp, og du har ikke et spann til å dra opp vann med. Så hvor skal du få det livgivende vannet fra?»

«Når du drikker vann fra denne brønnen, blir du tørst igjen,» forklarer Jesus. «Men det vannet jeg vil gi, kan gi mennesker evig liv.»

«Herre,» sier kvinnen, «gi meg noe av det vannet, så jeg ikke blir tørst igjen. Så slipper jeg å komme hit for å hente vann.»

Kvinnen tror at Jesus snakker om vanlig vann. Men han snakker om sannheten om Gud og hans rike. Denne sannheten er som livgivende vann. Den kan gi folk evig liv.

Jesus sier nå til kvinnen: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.»

«Jeg har ikke noen mann,» svarer hun.

«Det er sant,» sier Jesus. «Men du har hatt fem menn, og han som du bor sammen med nå, er ikke mannen din.»

Kvinnen blir helt forundret, for dette er helt riktig. Hvordan kan Jesus vite det? Det er fordi Jesus er den som Gud har lovt å sende, og Gud har fortalt ham disse tingene. Nå kommer disiplene tilbake, og de blir overrasket da de får se at Jesus snakker med en samaritansk kvinne.

Hva kan vi lære av alt dette? Vi lærer at Jesus er vennlig mot alle slags mennesker. Det bør vi også være. Vi må ikke tenke at noen er dårlige mennesker, bare fordi de for eksempel tilhører en annen folkegruppe enn oss. Jesus vil at alle skal få høre den sannhet som fører til evig liv. Vi bør også hjelpe dem ved å fortelle dem om sannheten.