Dette hebraiske håndskriftet ble i flere hundre år oppbevart hos den jødiske befolkningsgruppen i Aleppo i Syria, men befinner seg nå i Israel Museum i Jerusalem. Det ble skrevet i Tiberias, som ligger ved bredden av Galilea-sjøen, og daterer seg fra cirka år 930 evt. – Se Tillegg A3.

Denne kodeksen blir regnet som det aller beste håndskriftet til De hebraiske skrifter som de massoretiske avskriverne laget. (Se DEN MASSORETISKE TEKSTEN.) Håndskriftet ble opprinnelig laget av avskriveren Shlomo ben Buya’a. Det ble fullført av den kjente jødiske lærde Aron ben Asher, som undersøkte alle de håndskriftene til De hebraiske skrifter som han hadde tilgang til, slik at han kunne utarbeide en tekst som var så nøyaktig som mulig. Han føyde til vokalpunkter og aksenttegn og også kommentarer til teksten. Det antas at den høyt respekterte jødiske lærde Maimonides, som levde på 1100-tallet, erklærte at dette håndskriftet var den mest autoritative teksten til den hebraiske bibelen. Deretter ble det akseptert som det av mange jøder.

Aleppo-kodeksen inneholdt opprinnelig hele De hebraiske skrifter skrevet på hebraisk på omtrentlig 490 pergamentblad, for det meste i tre kolonner. (Se PERGAMENT.) Omkring en tredjedel av bladene har gått tapt. For eksempel mangler begynnelsen av kodeksen nå det meste av Pentateuken (de fem Mosebøkene). Den siste delen av kodeksen – Høysangen (bokens avslutning), Forkynneren, Klagesangene, Ester, Daniel, Esra og Nehemja – er også borte. Men Leningrad-kodeksen, et massoretisk håndskrift datert til 1008/1009 evt., inneholder hele De hebraiske skrifter. – Se LENINGRAD-KODEKSEN.