Betegnelsen «Arabia» blir først og fremst brukt om Den arabiske halvøy i det sørvestlige Asia nær det afrikanske kontinent. Men den kan også bli brukt om nærliggende områder nord og vest for Den arabiske halvøy, for eksempel Den syriske ørken og Sinaihalvøya. Navnet Arabia forekommer ikke i De hebraiske skrifter, men betegnelsen ‘arabere’ blir brukt om innbyggerne i dette området. – 1Kg 10:15; 2Kr 9:14; 21:16; Ne 4:7.

Arabia består for det meste av ørkener og tørre høysletter. De araberne som er omtalt i Bibelen, var vanligvis nomader, som drev med husdyrhold og bodde i telt. (Jes 13:20; Jer 3:2, fotn.) Andre var kjøpmenn, og noen drev handel på vegne av Tyrus. (Ese 27:21) På kryss og tvers av halvøya gikk det karavaneruter som gjorde at folk i Øst-Afrika, India og de sørlige byene i Arabia kunne handle med folk i Egypt og landene i nord, deriblant Assyria, Syria og Babylon. Arabiske kjøpmenn og karavaner dro fra oase til oase og handlet med slike varer som krydder, røkelse, myrra, gull, algumtømmer og edelstener. – 1Kg 10:10, 11, 15; Jes 60:6.

Flere av Guds tjenere bodde i Arabia eller hadde kontakt med folk fra dette området. For eksempel bodde Job i landet Us, som sannsynligvis lå i det nordlige Arabia. (Job 1:1) Moses var 40 år i Arabia da han bodde hos midjanitten Jetro. (2Mo 3:1; Apg 7:29, 30) I dommertiden ble Israel herjet og plyndret av flokker av midjanitter, amalekitter og folk fra øst som kom fra Arabia ridende på kameler. (Dom 6:3–6) Dronningen av Sabas rike lå muligens i den sørvestlige delen av Arabia. (1Kg 10:1–10, 15; 2Kr 9:1–9, 14; Mt 12:42 og studienote) I regjeringstiden til Juda-kongen Jehoram plyndret arabere Jerusalem. De tok med seg eiendeler fra kongens slott og også sønnene og konene hans. – 2Kr 21:16, 17.

I De kristne greske skrifter står det tre ganger om arabere eller Arabia. Det var «arabere» blant dem som var samlet i Jerusalem på pinsedagen i år 33. Det kan altså være at noen arabiske jøder ble kristne ved den anledningen. (Apg 2:11, 41) Paulus nevner Arabia to ganger i brevet til galaterne. I Ga 1:17 forteller han om det han gjorde etter at han var blitt omvendt i Damaskus (i Syria): «Jeg [dro] til Arabia, og så vendte jeg tilbake til Damaskus.» Betegnelsen «Arabia» kunne bli brukt om en hvilken som helst del av Den arabiske halvøy. Men det er mulig at Paulus dro til Den syriske ørken, et område like øst for Syria og Israel. I det første århundre ble dette området noen ganger kalt Arabia, noe Josefus bekrefter. Han skrev at man kunne se Arabia ved å se mot øst fra et bestemt tårn (Psefinos-tårnet) i Jerusalem. (Den jødiske krig, Oslo 2002, Femte bok, kap. 4, pkt. 3 [s. 359]) I Ga 4:25 omtaler Paulus Sinai-fjellet som «et fjell i Arabia». Det var der Jehova opprettet lovpakten med nasjonen Israel. – Se Mediegalleri: «Sinai-fjellet».