Denne kodeksen (som har betegnelsen B 19^A) er det eldste kjente komplette hebraiske håndskriftet til De hebraiske skrifter (Det gamle testamente). Kodeksen inneholder den massoretiske teksten, som ble skrevet av i 1008/1009 evt. i Fustat (Gamle Kairo) i Egypt. (Se DEN MASSORETISKE TEKSTEN.) Den oppbevares i det russiske nasjonalbiblioteket i St. Petersburg (tidligere Leningrad).

Kodeksen består av 491 ark av tykk, hvit pergament. Hvert av arkene måler 30 ganger 27 cm. Teksten er skrevet i tre kolonner på hver side unntatt i de poetiske bøkene Job, Salmene og Ordspråkene, der den er skrevet i to kolonner på hver side.

Leningrad-kodeksen ble utarbeidet av den lærde Samuel ben Jacob. Han brukte flere håndskrifter som var blitt laget av den kjente jødiske lærde Aron ben Asher, som hadde undersøkt alle tilgjengelige håndskrifter til De hebraiske skrifter med tanke på å rekonstruere en tekst som var mest mulig lik originalteksten. Denne kodeksen utgjør grunnlaget for nyere vitenskapelige utgaver av Biblia Hebraica, den hebraiske teksten som de fleste moderne bibeloversettelser er basert på. – Se BIBLIA HEBRAICA.

Den hebraiske bibelteksten i Leningrad-kodeksen stemmer bemerkelsesverdig godt overens med teksten i mange av Dødehavsrullene, som er over 1000 år eldre. (Se DØDEHAVSRULLENE.) Det finnes noen variasjoner i ordlyden, men budskapet er det samme. – Se Tillegg A3.