(cirka 1494–1536) En prest, gresk- og hebraiskkyndig og bibeloversetter som var født og utdannet i England. Han var den første som oversatte De kristne greske skrifter og Pentateuken (de fem Mosebøkene) fra grunnspråkene til engelsk. Han oversatte også tekster i De hebraiske skrifter som ble lest høyt i kirkene, og utga dem sammen med De kristne greske skrifter. Det er mulig at han også oversatte andre bøker i De hebraiske skrifter.

Tyndale ønsket å oversette Bibelen til engelsk for at vanlige mennesker skulle få muligheten til å lese Guds Ord på morsmålet sitt. Men han møtte hard motstand fra den katolske kirke i England. Presteskapet ville at Bibelen bare skulle være på latin, et språk som de fleste ikke forsto. I 1524 dro Tyndale derfor til Tyskland og gikk i gang med å oversette De kristne greske skrifter der. Han prøvde å utgi sin engelske oversettelse i Köln i 1525, men møtte motstand. Det eneste man kjenner til i dag av det som ble trykt da, er det såkalte Köln-fragmentet, som inneholder Matteusevangeliet fram til midten av kapittel 22. Til slutt klarte Tyndale i all hemmelighet å få trykt hele De kristne greske skrifter i Worms i 1526.

Eksemplarer av Tyndales oversettelse ble smuglet inn i England, men mange ble konfiskert og brent. Tyndale flyttet fra Tyskland til Antwerpen (i dagens Belgia), der han oversatte Pentateuken (1530) og laget en revidert utgave av De kristne greske skrifter (1534). I 1535 ble han forrådt og arrestert, anklaget for å spre falsk lære. Han satt fengslet på slottet Vilvoorde nord for Brussel og ble henrettet i oktober 1536.

I 1537 ble en del av Tyndales oversettelse tatt med i den såkalte «Matthew’s Bible», utgitt av John Rogers, som hadde samarbeidet nært med Tyndale. Senere ble mye av Tyndales oversettelse tatt med i det som er kjent som Great Bible fra 1539, og også i King James Bible fra 1611.

William Tyndales oversettelse fra grunnspråkene hebraisk og gresk formidlet budskapet i Bibelen på en klar måte til mennesker på hans tid som snakket engelsk. Noen av de kraftfulle, enkle ordene han brukte, fikk varig innflytelse på det engelske språket. Han var også nøye med ordvalget. For eksempel brukte han «love» (kjærlighet) i stedet for «charity» (et gammelt og mer høytidelig ord som blant annet betyr kjærlighet), «congregation» (menighet) i stedet for «church» (kirke), «senior» eller «elder» (eldste) i stedet for «priest» (prest) og «repent» (angre) i stedet for «do penance» (gjøre bot). Noen ord, slik som «Passover» (påske), «peacemaker» (fredsstifter) og «scapegoat» (syndebukk), ble etter hvert vanlige ord i det engelske språket. Det viktigste var at Tyndale i sin oversettelse av Pentateuken brukte Guds navn, som han stavet «Iehouah». Dette var første gang Guds navn sto i en engelsk bibel. – Se Tillegg A4.