En verbform i bibelgresk som omtales som et tempus (en verbtid), men som vanligvis gir mer informasjon om hva slags handling som finner sted, enn om når handlingen finner sted. Verb som står i aorist, kan gjengis på forskjellige måter alt etter sammenhengen. Aoristformen kan for eksempel betegne en eller flere handlinger som er over på et øyeblikk, i motsetning til en eller flere handlinger som stadig gjentas eller er vedvarende.

I 1. Johannes 2:1 er aoristformen av det greske verbet for «å synde» gjengitt med «begå en synd». Bruken av aorist uttrykker her tydeligvis noe man gjør én gang, en handling som er over på et øyeblikk. Det dreier seg altså om én enkelt syndig handling. Presensformen av et gresk verb betegner på den annen side ofte vedvarende handling. I 1. Johannes 3:6, for eksempel, er presensformen av det samme verbet gjengitt med «praktiserer synd». I Matteus 4:9 indikerer bruken av aorist at Satan ba Jesus om å ‘tilbe ham én gang’, ikke om å tilbe ham permanent.

En befaling kan også stå i aorist. I motsetning til et forbud som står i presens, som ofte kan betegne en befaling om å slutte med å gjøre noe (Lu 5:10, fotn.; 23:28; Joh 2:16), kan et forbud som står i aorist, oppfattes som en befaling om å la være å gjøre noe på et hvilket som helst tidspunkt. Et eksempel på det sistnevnte er det som står i Matteus 6:34: «Vær ... aldri bekymret for morgendagen.» Her overbringer aoristformen tanken om at man ikke skal være bekymret på noe som helst tidspunkt.