Dette velinhåndskriftet, som daterer seg fra 300-tallet evt., inneholdt opprinnelig hele Bibelen på gresk. Det er det eneste håndskriftet skrevet med uncialskrift der hele De kristne greske skrifter er intakt. (Se HÅNDSKRIFTER; UNCIALSKRIFT.) Derimot mangler nesten hele De hebraiske skrifter før Esra 9:9 og også noen deler etter det. Man regner med at Codex Sinaiticus besto av minst 730 blad, men i dag kjenner man bare til litt over 400 av disse.

Opprinnelsen til denne kodeksen er i det store og hele ukjent. Noen mener at den ble laget i Roma, Cæsarea eller Alexandria. Den ble etter hvert oppbevart i biblioteket i Katarinaklostret, som lå ved foten av Sinai-fjellet. Europeiske bibelforskere ble oppmerksomme på den på 1800-tallet, og mye av kodeksen ble overført til andre biblioteker. Deler av håndskriftet finnes nå på fire forskjellige steder, deriblant Katarinaklostret, men mesteparten oppbevares i British Library i London.

Bibelforskere har brukt dette autoritative håndskriftet, sammen med Codex Vaticanus og Codex Alexandrinus, til å identifisere og korrigere tilføyelser og avskrivningsfeil som er blitt gjort i senere bibelhåndskrifter. – Se Mediegalleri: «Codex Sinaiticus – avslutningen på Markusevangeliet».