Dette uttrykket sikter til teksten i De hebraiske skrifter (vanligvis kalt Det gamle testamente) slik den forekommer i en rekke hebraiske håndskrifter laget av jødiske lærde og avskrivere. Disse mennene, som tok vare på tradisjonen med å lage nøyaktige avskrifter av De hebraiske skrifter, ble kjent som massoretene. (Det hebraiske ordet masorạh betyr «tradisjon».) Disse håndskriftene ble laget fra 500-tallet evt. og framover. Den massoretiske teksten utgjør grunnlaget for mange moderne bibeloversettelser av De hebraiske skrifter.

Massoretene gikk inn for å formidle den hebraiske teksten så nøyaktig som mulig. For eksempel telte de ordene og til og med bokstavene for å forsikre seg om at det ikke snek seg inn feil. Siden den hebraiske grunnteksten ble skrevet med bare konsonanter, utviklet massoretene et system med vokalpunkter og aksenttegn for å bevare den tradisjonelle uttalen. De gjorde også notater i margene og i slutten av håndskriftene for å påpeke visse variasjoner som fantes i teksten. Disse notatene er nyttige for bibelforskere som studerer hvordan den hebraiske teksten er blitt overlevert i århundrenes løp.

Av de over 6000 håndskriftene til De hebraiske skrifter som finnes i dag, inneholder de fleste den massoretiske teksten. Blant de eldste og mest autoritative massoretiske håndskriftene er Kairo-kodeksen med Profetene (opprinnelig datert til 895 evt., men forskere har i den senere tid oppgitt 1000-tallet som en mulig datering), Aleppo-kodeksen (cirka 930 evt.) og Leningrad-kodeksen (1008/1009 evt.). – Se ALEPPO-KODEKSEN; LENINGRAD-KODEKSEN.

Noen av vår tids bibelforskere har sammenlignet den massoretiske teksten med de delene av Dødehavsrullene som inneholder tekster fra Bibelen. Disse bokrullene er omkring tusen år eldre enn den massoretiske teksten. Likevel har bibelforskerne funnet ut at De hebraiske skrifter er blitt overlevert med bemerkelsesverdig nøyaktighet i århundrenes løp. – Se Tillegg A3.