Denne betegnelsen blir brukt om håndskrifter som inneholder de fem første bøkene i Bibelen, den eneste delen av Skriftene som samaritanene anerkjente som hellige skrifter. (Se SAMARITANENE.) Teksten er ikke en oversettelse, men en transkripsjon av den opprinnelige hebraiske Pentateuken til samaritanske bokstaver, iblandet samaritanske uttrykk. De samaritanske bokstavene er en variant av gammelhebraiske bokstaver.

De eldste eksisterende håndskriftene til Den samaritanske Pentateuken daterer seg fra 800-tallet og 1000-tallet evt. Men opprinnelsen til disse tekstene går mye lenger tilbake. Bibelforskere anslår at denne transkripsjonen første gang ble laget en gang mellom 300-tallet og 100-tallet fvt. Avskrifter av disse håndskriftene ble overlevert fra generasjon til generasjon blant samaritanene, uavhengig av jødiske avskrivere.

Den samaritanske Pentateuken er nyttig fordi den inneholder noen variasjoner i forhold til den hebraiske massoretiske teksten som svarer til ordlyden i andre håndskrifter, for eksempel i den greske Septuaginta. Noen ganger kan disse variantene gjøre meningen i visse bibelvers tydeligere. Et eksempel er 1Mo 4:8, der Den samaritanske Pentateuken, og også andre gamle oversettelser, inneholder setningen: «Bli med ut på marken.» Denne setningen er ikke med i tilgjengelige hebraiske håndskrifter. – Les mer om Den samaritanske Pentateuken i studienote til Joh 4:20.