En romersk keiser som regjerte i perioden 284–305 evt. Diokletian er kjent for sin brutale forfølgelse av de kristne og for sine befalinger om at avskrifter av Bibelen skulle ødelegges. Til tross for hans forsøk på å utrydde all tidlig kristen litteratur er flere tusen gamle fragmenter og håndskrifter blitt bevart fram til vår tid. – Se Tillegg A3, «Hvordan Bibelen er blitt bevart».

Diokletian var født i den romerske provinsen Dalmatia og het opprinnelig Diocles. Hans fulle navn var Gaius Aurelius Valerius Diocletianus. Han ble enehersker i 285, og reformene hans førte til en viss stabilitet i Romerriket. Diokletian delte opp riket administrativt og opprettet et tetrarki, et firemannsstyre. Han delte også riket i en østlig og en vestlig del – et trekk som noen historikere mener var det som banet veien for at det bysantinske riket oppsto. Han abdiserte i 305 og døde noen år senere, desillusjonert på grunn av kranglingen mellom sine etterfølgere.

Den siste store forfølgelsen av de kristne fant sted mot slutten av hans regjeringstid. Man mener at forfølgelsen skyldtes et ønske om å gjenopprette fullstendig enhet uten å måtte tolerere en angivelig fremmed sekt som ble betraktet som separatistisk, og også påvirkningen fra kristenfiendtlige filosofer. En annen faktor var innflytelsen fra Diokletians etterfølger, Galerius, som var en fanatisk tilhenger av den tradisjonelle romerske religionen.