En løs sammenslutning av bystater langs østkysten av Middelhavet i oldtiden. Fønikia tilsvarte omtrent det som nå er Libanon og mindre deler av Syria og Israel. Til å begynne med var Sidon den viktigste byen i Fønikia, men den ble senere overgått av Tyrus, som opprinnelig var en sidonsk koloni.

Bibelen viser at sidonerne var etterkommere av Noah gjennom Kam, Kanaan og Sidon. (1Mo 10:1, 6, 15, 18, 19) Sidonerne kalte landet sitt Kanaan og praktiserte den kanaaneiske religionen. Senere kalte grekerne området for Fønikia. I Bibelen brukes ordene fønikisk, kanaaneisk og sidonsk noen ganger om hverandre som betegnelser på ett og samme område. (Jos 13:6; Dom 1:32; Apg 21:2) Med tiden ble det fønikiske alfabetet, som ligner veldig på det gammelhebraiske, grunnlaget for det greske og det latinske alfabetet. Fønikerne var dyktige skipsbyggere og sjøfolk. De var en av oldtidens store handels- og sjøfartsnasjoner og seilte til de fjerneste deler av den da kjente verden. – Ese 27:1–9.

I historiens løp ble Fønikia underlagt Assyria, Babylon, Persia og Hellas. Romerriket erobret området i år 64 fvt. I det første århundre evt. var Fønikia en del av den romerske provinsen Syria. Historien til Fønikia og de viktigste byene der understreker hvor nøyaktige Bibelens profetier er. – Jes 23:1–14; Jer 25:17, 22, 27; Ese 26:3, 4.