En betegnelse som vanligvis brukes om jøder i det første århundre som hevdet at de var kristne, men som mente at det var nødvendig å holde Moseloven og følge de jødiske skikkene og tradisjonene. De la spesielt vekt på omskjærelse.

Ved sin lære begrenset judaistene friheten til de kristne og skapte splittelse i den første kristne menighet. Apostelen Paulus argumenterte mot deres lære, spesielt i brevet til galaterne, der han omtaler noen judaister som «de falske brødrene». (Ga 1:7; 2:4, 5; 4:9, 10; 6:12, 13; se også Apg 15:1, 2.) De «superapostlene» som er omtalt i 2. Korinter 11:5, 13, kan også ha holdt fram slike synspunkter. Paulus fortsatte å argumentere mot judaistenes lære i sine senere brev, noe som tyder på at deres innflytelse varte i en god del år. – 2Kt 11:5, 13; Kol 2:11, 16, 17; Tit 1:10, 11.

Ordet «judaister» forekommer ikke i De kristne greske skrifter, men det finnes i skriftene til den jødiske historieskriveren Flavius Josefus, som levde i det første århundre. (The Jewish War, II, 463 [xviii, 2]) Paulus brukte et beslektet gresk ord i brevet til galaterne. I Galaterne 2:11–14 beskrev han hvordan han i Antiokia i Syria korrigerte Peter for at han ikke ville spise sammen med kristne med ikke-jødisk bakgrunn. I vers 14 brukes det greske verbet Ioudaịzo sammen med det greske verbet for «å tvinge» i uttrykket «tvinge … til å leve etter jødisk skikk».