Et språk som tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, og som har utgjort grunnlaget for de romanske språkene (fransk, italiensk, portugisisk, rumensk og spansk). Ordet «latin» forekommer bare én gang i Bibelen, i Joh 19:20, der det står at den innskriften som ble satt opp over Jesu hode på torturpælen, var skrevet på hebraisk, latin og gresk.

Da Jesus Kristus var på jorden, var latin språket til de romerske myndighetene i Israel. Det forekom på offisielle innskrifter, selv om det ikke var det språket folk generelt brukte. Det er derfor ikke overraskende at man finner forskjellige latinismer i De kristne greske skrifter. Denne delen av Bibelen inneholder over 40 latinske navn på personer og steder, for eksempel Akvilas, Lukas, Markus, Paulus, Cæsarea og Tiberias. Det finnes også omkring 30 greske lånord som kommer fra latinske ord som har tilknytning til militærvesen og rettsvesen eller er betegnelser på mynter og forskjellige bruksgjenstander i hjemmet. Noen eksempler er centurio (Mr 15:39, offiser), denarius (Mt 20:2) og speculator (Mr 6:27, livvakt). Enkelte latinske uttrykksmåter og idiomer forekommer også, for eksempel «å gjøre ... til lags» (Mr 15:15) og «stilt en stor nok pengesum som sikkerhet» (eller: «stilt kausjon»). (Apg 17:9, fotn.) Man finner de fleste latinismene hos Markus og Matteus. Markus bruker slike ord oftere enn noen annen bibelskribent, noe som støtter den oppfatningen at han skrev sitt evangelium i Roma, og at han i første rekke skrev for ikke-jøder, spesielt for romerne. Paulus bruker få latinske ord og uttrykk, og det forekommer ingen i Septuaginta. At det forekommer latinismer i Bibelen, har ikke bare akademisk interesse for bibellesere. Det stemmer med bibelskribentenes beskrivelse av at Israel var okkupert av romerne da Jesus var på jorden. Det at verdslige greske forfattere i den samme perioden bruker disse og lignende latinismer, er også en bekreftelse på at De kristne skrifter ble skrevet i den tidsperioden de forteller om. Dette er derfor med på å styrke tilliten til De kristne greske skrifters pålitelighet.