(cirka 56–cirka 120 evt.) En romersk taler og embetsmann som ofte regnes for å være Romerrikets fremste historiker.

Tacitus’ mest berømte verker er Historiae (cirka 104–109 evt.) og Annales (cirka 115–117 evt.), som sammen dekker Romerrikets historie fra år 14 til år 96 evt. Tacitus, som ble sett på som moralist, kritiserte de romerske herskerne for deres moralske forderv og maktmisbruk. Han skrev for eksempel om hvor brutal Nero var mot de kristne, selv om han for sin del ikke hadde mye til overs for dem. Han forteller at Nero ga de kristne skylden for den store brannen som rammet Roma i år 64 evt.

Tacitus’ skrifter omtaler mange ganger personer som er konkret nevnt i Bibelen. Noen av disse er Kvirinius, romersk stattholder i Syria, Feliks, prokurator i Judea, og Pontius Pilatus, som fikk Jesus henrettet i keiser Tiberius’ regjeringstid. Alle disse omtalene er med på å bekrefte at Bibelens beretning er nøyaktig. – Mt 27:2; Lu 2:1, 2; 3:1; Apg 23:24, 26.