Et slags stempel brukt til å lage et avtrykk med (vanligvis i leire eller voks) for å angi eierskap, ekthet eller overenskomst, eller selve seglavtrykket. Oldtidens segl besto av et stykke hardt materiale (stein, elfenben eller tre) med inngraverte, speilvendte figurer eller skrifttegn. Den måten segl ble brukt på, danner grunnlaget for flere billedlige uttrykk i Bibelen. Det blir for eksempel brukt som en bekreftelse på at noe er sant, som et tegn på at man eier noe, og som et uttrykk for at noe er skjult eller er en hemmelighet. – 2Mo 28:11; Ne 9:38; Åp 5:1; 9:4.