En gruppe mennesker som holder seg til en bestemt lære eller leder; de følger sine egne trosoppfatninger. Ordet blir brukt om to fremtredende grener av jødedommen: fariseerne og saddukeerne. Ikke-kristne omtalte også de kristne som en «sekt» – eller «nasareernes sekt» – ettersom de antagelig betraktet dem som en gruppe som hadde brutt ut av jødedommen. Med tiden oppsto det sekter i den kristne menighet. En slik sekt, Nikolaus-sekten, er nevnt i Åpenbaringen. – Apg 5:17; 15:5; 24:5; 28:22; Åp 2:6; 2Pe 2:1.