En lærreim eller et bånd som var vevd av slike materialer som dyresener, hår eller siv. Prosjektilet, ofte en stein, ble lagt i den brede, midterste delen av slyngen. Den ene enden av slyngen ble viklet rundt hånden eller håndleddet, mens man holdt den andre, løse enden i hånden, slik at den kunne slippes når man svingte slyngen. Oldtidens nasjoner hadde slyngekastere i sine hærer. – Dom 20:16; 1Sa 17:50.