I De hebraiske skrifter var soning knyttet til at man bar fram ofre for å kunne nærme seg Gud og tilbe ham. Under Moseloven ble det båret fram ofre, spesielt på den årlige soningsdagen, for at folket kunne komme i et godt forhold til Gud selv om de som enkeltpersoner og som nasjon hadde syndet. Disse ofrene pekte fram til Jesu offer, som gjorde fullstendig soning for menneskenes synder en gang for alle, og som gir menneskene mulighet til å bli forsonet med Jehova. – 3Mo 5:10; 23:28; Kol 1:20; He 9:12.