Den viktigste helligdagen for israelittene. Den ble også kalt jom kippur (fra det hebraiske jom hakkippurịm, «overdekkingenes dag») og ble holdt den 10. etanim. Det var den eneste dagen i året øverstepresten gikk inn i Det aller helligste i tabernaklet og senere i templet. Der bar han fram blodet av ofrene til soning for sine egne synder, for de andre levittenes synder og for folkets synder. Det var en dag da man skulle holde en hellig sammenkomst og faste. Dagen var også en sabbat, da man ikke skulle utføre vanlig arbeid. – 3Mo 23:27, 28.