Brukt i De kristne greske skrifter om en fengselslignende, fornedret tilstand som de ulydige englene på Noahs tid ble kastet i. Det at verbet tartarọo (å «kaste i Tartaros») blir brukt i 2. Peter 2:4, betyr ikke at «de englene som syndet», ble kastet i det hedenske mytologiske Tartaros (dvs. et underjordisk fengsel og mørkt sted for de mindre betydningsfulle gudene). Det betyr i stedet at de ble fornedret av Gud. De mistet sin plass i himmelen og de privilegiene de hadde hatt der, og ble overgitt til en tilstand av det dypeste mentale mørke, uten innsikt i Guds strålende hensikter. Framtidsutsiktene deres er også mørke, for Bibelen viser at det som venter dem, er evig tilintetgjørelse sammen med deres hersker, Satan Djevelen. Tartaros betegner altså den tilstanden av den dypeste fornedrelse som disse opprørske englene befinner seg i. Det er ikke det samme som den «avgrunnen» som er omtalt i Åpenbaringen 20:1–3.