Levittiske byer der en som hadde drept noen uten å ville det, kunne søke tilflukt fra blodhevneren. Det lå seks slike byer spredt omkring i det lovte land, og det var Moses og senere Josva som utpekte disse byene under Jehovas ledelse. Når drapsmannen nådde fram til en tilfluktsby, la han fram sin sak for de eldste i byporten, og de tok gjestfritt imot ham. For å forhindre at en som hadde drept en annen med vilje, benyttet seg av denne ordningen, måtte drapsmannen stå for retten i den byen der drapet hadde skjedd, for å bevise at han var uskyldig. Hvis han ble funnet uskyldig, ble han ført tilbake til tilfluktsbyen, og der måtte han bli resten av livet eller fram til øverstepresten døde. – 4Mo 35:6, 11–15, 22–29; Jos 20:2–8.