HVA tenker du på når du hører ordene «sjel» og «ånd»? Mange tror at disse ordene blir brukt om noe usynlig og udødelig som eksisterer inni oss. De tror at denne usynlige delen av mennesket forlater kroppen og lever videre når døden inntrer. Siden dette er en så vanlig oppfatning, blir mange overrasket når de får vite at det ikke er dette Bibelen lærer. Hva viser så Guds Ord at sjelen og ånden er?

Vi kan ta for oss sjelen først. Du husker kanskje at det meste av Bibelen opprinnelig ble skrevet på hebraisk og gresk. Når bibelskribentene skrev om sjelen, brukte de det hebraiske ordet nẹfesj eller det greske ordet psykhẹ. Disse to ordene forekommer godt over 800 ganger i Bibelen, og Ny verden-oversettelsen gjengir dem konsekvent med «sjel». Når du undersøker den måten ordet «sjel» blir brukt på i Bibelen, ser du at det i bunn og grunn betyr (1) menneske, (2) dyr og (3) det liv et menneske eller et dyr har. La oss se på noen skriftsteder der ordet «sjel» blir brukt i disse tre betydningene.

 Mennesker. «I Noahs dager . . . ble noen få, det vil si åtte sjeler, ført trygt gjennom vannet.» (1. Peter 3: 20) Her er det tydelig at ordet «sjeler» står for mennesker — Noah, hans kone og deres tre sønner og tre svigerdøtre. I 2. Mosebok 16: 16 står det noen instrukser som israelittene fikk angående det å sanke manna. Det ble sagt til dem: «Sank sammen noe av det . . . etter det antall sjeler som hver av dere har i sitt telt.» Hvor mye manna de skulle sanke, ble altså bestemt på grunnlag av hvor mange personer det var i den enkelte familie. Noen andre eksempler på at Bibelen bruker ordet «sjel» om mennesker, finner du i 1. Mosebok 46: 18; Josva 11: 11; Apostlenes gjerninger 27: 37; Romerne 13: 1; 1. Korinter 15: 45.

Dyr. I Bibelens skapelsesberetning leser vi: «Gud sa videre: ’La det i vannene vrimle fram en vrimmel av levende sjeler, og la flygende skapninger fly over jorden i himlenes utstrakte rom.’ Og Gud sa videre: ’La jorden frambringe levende sjeler etter deres slag, husdyr og andre dyr som beveger seg, og jordens ville dyr, etter deres slag.’ Og slik ble det.» (1. Mosebok 1: 20, 24) Her blir både fisker, husdyr og ville dyr omtalt som «sjeler». Fugler og andre dyr blir også kalt sjeler i 1. Mosebok 9: 10; 3. Mosebok 11: 46; 4. Mosebok 31: 28.

Liv som en person. Noen ganger blir ordet «sjel» brukt i betydningen «liv som en person». Jehova sa til Moses: «Alle de menn som jaget din sjel, er døde.» (2. Mosebok 4: 19) Hva var det fiendene til Moses jaget? De var ute etter å ta hans liv. Og i beretningen om at Rakel fødte sin sønn Benjamin, sier Bibelen at «hennes sjel var i ferd med å gå ut (for hun døde)». (1. Mosebok 35: 16—19) Rakel mistet altså livet. Tenk også over noe som Jesus sa: «Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde overgir sin sjel for sauene.» (Johannes 10: 11) Jesus gav sin sjel, eller sitt liv, for menneskene. I disse bibelversene ser vi tydelig at ordet «sjel» blir brukt i betydningen «liv som en person». Du finner flere eksempler på denne bruken av ordet «sjel» i 1. Kongebok 17: 17—23; Matteus 10: 39; Johannes 15: 13; Apostlenes gjerninger 20: 10; Jakob 1: 21.

 Når du studerer Bibelen videre, vil du se at ordet «sjel» ikke forekommer noe sted i Bibelen sammen med ordene «udødelig» eller «evig». Guds Ord viser tvert imot at en sjel er dødelig, at den kan dø. (Esekiel 18: 4, 20; Jakob 5: 20) Bibelen omtaler derfor en som er død, som en «død sjel». — 3. Mosebok 21: 11.

La oss nå ta for oss Bibelens bruk av begrepet «ånd». Noen tror at «ånd» bare er et annet ord for «sjel». Men det er ikke tilfellet. Bibelen viser tydelig at dette er to forskjellige ting. Hva er forskjellen?

Bibelskribentene brukte det hebraiske ordet rụach eller det greske ordet pneuma om «ånd». Bibelen selv viser hvordan disse ordene skal forstås. I Salme 104: 29, for eksempel, står det: «Hvis du [Jehova] tar deres ånd [rụach] bort, utånder de, og til sitt støv vender de tilbake.» Og i Jakob 2: 26 står det at «kroppen er død uten ånd [pneuma]». I disse versene ser vi at «ånd» står for det som gir liv til en kropp. Uten ånd er kroppen død. I Bibelen blir derfor ordet rụach ikke bare oversatt med «ånd», men også med «kraft», i uttrykket «livskraft». Et eksempel på det har vi i noe Gud sa om vannflommen på Noahs tid: «Jeg lar vannflommen med dens vannmasser komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himlene, alt som livskraften [«-kraften»: rụach] er virksom i.» (1. Mosebok 6: 17; 7: 15, 22) Det er altså snakk om en usynlig kraft (livsgnisten) som gir liv til alle levende skapninger.

Sjelen og ånden er ikke det samme. Kroppen trenger ånden på omtrent samme måte som en radio trenger elektrisitet — det vil si for å fungere. Når du for eksempel setter batterier inn i en reiseradio og slår den på, fører den opplagrede elektrisiteten i batteriene til at det blir liv i radioen, for å si det slik. Uten batterier er radioen død. Og en radio som er koblet til en stikkontakt, slutter å fungere når en drar ut støpslet. På lignende måte er ånden den kraften som gir  kroppen vår liv. Og i likhet med elektrisiteten har ånden ingen følelser og kan ikke tenke. Den er en upersonlig kraft. Når vi «utånder» og kroppen ikke lenger har ånd eller livskraft, ’vender den tilbake til støvet’, slik vi leste fra Salmene ovenfor.

I Forkynneren 12: 7 står det om hva som skjer når et menneske dør: «Da vender støvet [kroppen] tilbake til jorden, slik som det var, og ånden vender tilbake til den sanne Gud, som gav den.» Når ånden, eller livskraften, forlater kroppen, dør kroppen og vender tilbake til jorden, som den kom fra. Og livskraften vender tilbake til Gud, som den kom fra. (Job 34: 14, 15; Salme 36: 9) Det er ikke dermed sagt at livskraften bokstavelig talt farer gjennom verdensrommet og opp til himmelen. Det som er tilfellet, er at for en som dør, er ethvert håp om framtidig liv avhengig av Jehova Gud. Vedkommendes liv er i Guds hender, for å si det slik. Det er bare ved hjelp av Guds makt at ånden, eller livskraften, kan gis tilbake, slik at en person kan bli levende igjen.

Det er virkelig til stor trøst å vite at Gud skal bruke sin makt nettopp på denne måten for alle dem som hviler i «minnegravene». (Johannes 5: 28, 29) Når oppstandelsen finner sted, skal Jehova skape en ny kropp til dem som blir oppreist, og gjøre deres kropp levende ved å gi den ånd, eller livskraft. Tenk for en fantastisk tid det blir!

Hvis du vil vite mer om hvordan Bibelen bruker ordene «sjel» og «ånd», kan du finne nyttige opplysninger i brosjyren Hva skjer med oss når vi dør? og i boken Resonner ut fra Skriftene (sidene 344—348 og 434—438), begge utgitt av Jehovas vitner.