Bibelen sier at Satan «forfører hele verden». (Åpenbaringen 12: 9) Satan og hans demoner vil ikke at vi skal tro på Guds Ord, Bibelen. De prøver å få folk til å tro at de døde lever et eller annet sted i åndeverdenen. La oss se hvordan de går fram.

I mange religioner blir folk opplært til å tro at ethvert menneske har en sjel som kommer til åndeverdenen etter at det fysiske legemet dør. Det sies at legemet dør, men at sjelen ikke dør. Dessuten påstås det at sjelen ikke kan dø, at den er udødelig.

Men Guds Ord lærer ikke dette. Bibelen viser at sjelen er selve personen, ikke noe som befinner seg inne i en person. Adams skapelse blir for eksempel beskrevet slik i Bibelen: «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» (1. Mosebok 2: 7, EN; jevnfør Norsk Bibel, 1988; se også 1. Korinter 15: 45.) Det forholdt seg altså ikke slik at Adam fikk en sjel. Han ble til en sjel og var derfor en sjel.

 Det hebraiske ordet for «sjel» i Bibelens grunntekst blir også brukt om dyr. — 1. Mosebok 1: 20, 21, 24, 30.

Ettersom ordet «sjel» i Bibelen sikter til selve personen, burde det ikke overraske oss å få vite at sjeler kan dø og dør. Bibelen sier:

• «Den sjel som synder, den skal dø.» — Esekiel 18: 4, GN.

• «Og Samson sa: Min sjel dø med filisterne!» — Dommerne 16: 30, GN.

• «Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder en sjel fra døden.» — Jakob 5: 20.

Andre skriftsteder viser at sjeler kan hogges ned med sverd (Josva 10: 37, EN), kveles (Job 7: 15, EN), drukne (Jona 2: 6, EN) og utryddes (Apostlenes gjerninger 3: 23, EN). Med andre ord: Sjelen dør. (Se også samtlige skriftsteder i Norsk Bibel, 1988.)

Selv om du leser Bibelen fra perm til perm, vil du aldri finne uttrykket «udødelig sjel». Menneskesjelen er ikke en ånd. Læren om den udødelige sjel er  ikke en bibelsk lære. Det er en lære som skriver seg fra Satan og hans demoner. Jehova hater alle religiøse løgner. — Ordspråkene 6: 16⁠—19; 1. Timoteus 4: 1, 2.

Et annet middel Satan benytter til å villede folk, er spiritistiske medier. Et medium er en person som har evnen til å motta budskaper direkte fra åndeverdenen. Det er en utbredt oppfatning, også blant mediene selv, at disse budskapene kommer fra døde menneskers ånder. Men som vi har sett i Bibelen, er dette umulig. — Forkynneren 9: 5, 6, 10.

Hvem kommer så disse budskapene fra? De kommer fra demonene. Demonene er i stand til å iaktta et menneske mens det lever. De vet hvordan vedkommende snakket, hvordan han så ut, hva han gjorde, og hva han visste. Det er derfor en enkel sak for dem å etterligne mennesker som har dødd. — 1. Samuelsbok 28: 3⁠—19.

En annen metode Satan benytter  for å gi folk falske forestillinger om de døde, er å spre usanne historier eller myter. Slike historier får ofte folk til å vende seg bort fra Bibelens sannhet. — 2. Timoteus 4: 4.

I Afrika går det mange historier om folk som er blitt sett i live etter at de har dødd. Det typiske er at de angivelig blir sett på steder som ligger langt vekk fra der de bodde. Men spør deg selv: ’Hvis et menneske var i stand til å komme tilbake fra de døde, er det da rimelig at han ville komme til et sted langt borte fra sin familie og sine venner?’

Og kan det ikke tenkes at den personen som blir sett, bare er en som ligner den døde? For å ta et eksempel: To kristne forkynnere som virket i et landdistrikt, la merke til at en gammel mann fulgte etter dem i flere timer. Da de spurte hvorfor han gjorde det, fikk de vite at han trodde at den ene av forkynnerne var hans bror, som hadde dødd noen år tidligere. Han ville ikke innse at han tok feil. Du kan sikkert forestille deg hva slags historie denne gamle mannen senere fortalte sine venner og naboer!

Du har antagelig hørt om merkelige ting som folk har sett, hørt eller drømt. Slike overnaturlige hendelser virker ofte skremmende på dem som opplever dem. Marein, en kvinne i Vest-Afrika, hørte stadig sin avdøde bestemors stemme om natten. Stemmen ropte på henne. Marein skrek av redsel og vekte opp hele huset. Til slutt gikk hun fra forstanden.

Hvis nå de døde virkelig var levende, ville det da være rimelig at de terroriserte sine kjære? Selvfølgelig ikke. Kilden til slike nedbrytende opplevelser er demonene.

Men hva skal vi si om budskaper som tilsynelatende er til hjelp og trøst? For å nevne et eksempel: Gbassay, en kvinne i Sierra Leone, var syk. Hun hadde en drøm hvor hennes avdøde far viste seg for henne. Han sa at hun skulle gå til et bestemt tre, ta et blad, blande det med vann og drikke blandingen. Hun skulle ikke snakke til noen før hun gjorde det. Hun gjorde dette og ble frisk.

En annen kvinne sa at hennes mann viste seg for henne en natt etter at han var død. Hun sa at han hadde et meget tiltalende utseende og vakre klær.

 Slike budskaper og syner kan oppfattes som gode og nyttige. Kommer de fra Gud? Nei. Jehova er sannhetens Gud. (Romerne 3: 4) Han ville aldri prøve å føre oss bak lyset. Det er det bare demonene som gjør.

Men finnes det gode demoner? Nei. De er onde alle sammen, selv om de noen ganger tilsynelatende er hjelpsomme. Da Djevelen snakket til Eva, var han tilsynelatende vennlig. (1. Mosebok 3: 1) Men hvordan gikk det med henne etter at hun hadde hørt på ham og gjort som han sa? Hun døde.

Du vet jo at det ikke er uvanlig at onde mennesker opptrer vennlig mot dem de ønsker å snyte og bedra. «Hvite tenner, svart hjerte,» heter det i et afrikansk ordtak. Og Guds Ord sier: «Selv Satan skaper seg om til en lysets engel.» — 2. Korinter 11: 14.

Gud henvender seg ikke lenger til mennesker på jorden gjennom drømmer, syner eller stemmer fra åndeverdenen. Han leder dem og underviser dem gjennom Bibelen, som fullt ut kan gjøre et menneske «rustet til all god gjerning». — 2. Timoteus 3: 17.

Når Jehova advarer oss mot Djevelens bedrag, gjør han det fordi han elsker oss. Han vet at demonene er farlige fiender.