Men hvorfor strever Satan og hans demoner så hardt for å føre menneskene bak lyset? Fordi de vil at vi skal delta i deres opprør. De vil at vi skal tilbe dem. De vil ha oss til å tro på deres løgner og være med på handlinger som Jehova ikke liker. Mange av disse handlingene utføres i forbindelse med skikker som er knyttet til de døde.

Det er vondt å miste en kjær slektning eller venn i døden, og det er både normalt og på sin plass å gi uttrykk for sin sorg. Det fortelles at «Jesus gråt» da hans venn Lasarus døde. — Johannes 11: 35.

Det er mange skikker som er knyttet til dødsfall, og de varierer sterkt fra sted til sted omkring i verden. Mange av disse skikkene er ikke i strid med Bibelens prinsipper. Men noen av dem er basert på den forestillingen at de døde lever og kan se de levende. Det å holde likvake, hemningsløse sørgeritualer og overdådige begravelsesseremonier bunner i frykten for å mishage de dødes ånder. Men «de døde vet slett ingen ting», og de  som praktiserer slike skikker, støtter derfor Satans løgner. — Forkynneren 9: 5.

Andre skikker eller seremonier har oppstått på grunn av en forestilling om at de døde trenger hjelp fra de levende og vil skade de levende hvis de ikke får det som de vil. I noen land blir det holdt en fest og frembåret offer enten 40 dager eller et år etter at et menneske har dødd. Dette skal formentlig hjelpe den døde til å ’komme over’ til åndeverdenen. En annen utbredt skikk går ut på å ofre mat og drikke til den døde.

Alt dette er galt fordi det støtter og fremmer Satans løgner om de døde. Vil Jehova godkjenne at vi har noe som helst å gjøre med skikker som er basert på demoners lærdommer? Absolutt ikke! — 2. Korinter 6: 14⁠—18.

Den sanne Guds tjenere deltar overhodet ikke i skikker som støtter Satans løgner. De anstrenger seg heller for å hjelpe og trøste de levende. De vet at det bare er Jehova som  kan hjelpe en som er død. — Job 14: 14, 15.

Noen kommer i kontakt med demonene enten direkte eller gjennom et menneskelig medium. Dette kalles spiritisme. Voodoo, hekseri, magi, spådomsvirksomhet og det å stille spørsmål til de døde er forskjellige former for spiritisme.

Bibelen fordømmer alt dette: «Hos deg må det ikke finnes noen som . . . tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann. Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde. For alle som gjør slikt, har [Jehova] avsky for.» — 5. Mosebok 18: 10⁠—12.

Hvorfor advarer Jehova oss så innstendig mot slike handlinger?

Til vårt eget beste advarer  Jehova oss mot alle former for spiritisme. Han elsker og bryr seg om menneskene, og han vet at de som befatter seg med demoner, kommer til å lide for det.

En som fikk erfare dette, var Nilda, en kvinne i Brasil, som tidligere var et spiritistisk medium. Demonene gjorde livet hennes til et mareritt. Hun forteller: «Åndene . . . hadde herredømme over meg og dirigerte meg. Jeg var avvekslende bevisst og bevisstløs og ble innlagt for psykiatriske problemer. Demonene forfulgte meg i den grad at det gikk på nervene løs. Jeg brukte beroligende medisiner og begynte å drikke og kjederøyke. Dette pågikk i årevis.»

Med tiden klarte Nilda ved hjelp av Jehova og hans vitner på jorden å rive seg løs fra demonenes innflytelse, og hun lever nå et rikt og godt liv. Hun sier: «Min oppfordring til andre er at de aldri, ikke et eneste øyeblikk, må befatte seg med [de onde] åndene.»