«Jeg vokste opp i en liten landsby nord i landet,» forteller Dauda i Sierra Leone. «En gang i mine guttedager var det en tvist mellom min familie og en annen familie om et jordstykke som begge familiene gjorde krav på. For å få avgjort saken tilkalte de en medisinmann. Han gav en annen mann et speil og dekket ham med et hvitt klede. Snart begynte mannen under kledet å skjelve og svette. Han så inn i speilet og ropte: ’Jeg ser en gammel mann som kommer hitover! Han har hvite klær på seg. Han er høy og gammel og gråhåret og går litt foroverbøyd.’

Han beskrev bestefar! Så ble han hysterisk og ropte: ’Hvis dere ikke tror det jeg sier, så kom og se selv!’ Det var det selvfølgelig ingen av oss som hadde mot til å gjøre. Medisinmannen roet ham ned ved å dynke ham med en magisk blanding av blad og vann som han hadde i en kalebass.

’Bestefar’ talte gjennom mannen med speilet og sa at jordstykket tilhørte vår familie. Han sa til bestemor at hun skulle dyrke jorden der uten frykt. Den andre familien godtok dommen. Tvisten var løst.»

 Slike opplevelser er ganske vanlige i Vest-Afrika. Her som i andre deler av verden tror utallige millioner av mennesker at de døde kommer til en åndeverden hvor de kan følge med i det som foregår på jorden, og gripe inn i folks liv. Er denne troen sann? Er de døde i virkeligheten levende? Hvis de ikke er det, hvem er det da som utgir seg for å være de dødes ånder? Det er viktig å kjenne de riktige svarene på disse spørsmålene. Ja, det er livsviktig.