HVORFOR er det så mange som ikke klarer å finne noen virkelig mening med livet? «Mennesket, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro. Lik en blomst er han kommet fram og blir han skåret av, og han flykter som skyggen og blir ikke stående.» (Job 14: 1, 2) De strålende utsiktene menneskeheten kunne ha hatt, ble ødelagt på grunn av noe som skjedde med det første menneskepar i paradiset.

² For at menneskene skal være virkelig lykkelige, må de stå i et godt forhold til Gud, og det må de gjøre fordi de selv ønsker det, ikke fordi de blir tvunget til det. (5. Mosebok 30: 15—20; Josva 24: 15) Jehova ønsker at man adlyder og tilber ham av hjertet, av kjærlighet. (5. Mosebok 6: 5) I Edens hage påla han derfor det første menneske, Adam, en restriksjon som gav ham mulighet til å bevise sin oppriktige lojalitet. «Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett,» sa Gud til Adam. «Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» (1. Mosebok 2: 16, 17) Det var en enkel prøve. Jehova forbød Adam å spise frukten på bare ett av alle trærne i hagen. Dette treet var et symbol på den allvise Skaperens rett til å bestemme hva som er godt, og hva som er ondt. Adam fortalte sin kone, som Jehova hadde gitt ham «som et motstykke til ham», om dette budet. (1. Mosebok 2: 18) Begge to var fornøyd med denne ordningen — å leve under Guds styre. De fant glede i å rette seg etter hans vilje og gav på den måten uttrykk for sin kjærlighet til sin Skaper og Livgiver.

³ Så en dag snakket en slange til Eva. Den spurte: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?» Eva svarte at det bare var frukten på ett  tre de hadde fått forbud mot å spise av, og det var ’det treet som stod midt i hagen’, treet til kunnskap om godt og ondt, ’for at de ikke skulle dø’. — 1. Mosebok 3: 1—3.

⁴ Hvem var denne slangen? Den bibelske boken Åpenbaringen viser at «den opprinnelige slange» var «han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord». (Åpenbaringen 12: 9) Har Gud skapt Satan Djevelen? Nei, det Jehova gjør, er fullkomment og godt. (5. Mosebok 32: 4) Denne åndeskapningen gjorde seg selv til både Djevelen, som betyr «bakvasker», og Satan, som betyr «motstander». Han ble «dratt og lokket av sitt eget begjær», ønsket om å være i Guds sted, og han begynte å gjøre opprør mot ham. — Jakob 1: 14.

⁵ Satan Djevelen sa videre til Eva: «Dere skal visselig ikke dø. For Gud vet at den dagen dere spiser av den, da vil deres øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» (1. Mosebok 3: 4, 5) Satan fikk det til å se fristende ut å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. I bunn og grunn påstod han: ’Det er noe godt Gud hindrer dere i å få. Bare spis av treet, så blir dere lik Gud og kan selv bestemme hva som er godt, og hva som er ondt.’ I vår tid bruker Satan fremdeles et slikt resonnement for å hindre mange i å tjene Gud. ’Gjør som du selv vil,’ sier han. ’Ikke bry deg om hva du skylder Ham som har gitt deg livet.’ — Åpenbaringen 4: 11.

⁶ Frukten på treet ble plutselig noe å lengte etter, noe helt uimotståelig! Eva tok frukten, spiste den og gav så noe av den til mannen sin. Adam hørte på sin kone og spiste frukten, selv om han var fullt klar over konsekvensene. Hvordan gikk det? Jehova felte denne dommen over kvinnen: «Jeg skal i høy grad øke smerten under ditt svangerskap; med fødselsveer skal du føde barn, og din attrå skal stå til din mann, og han skal herske over deg.» Og til mannen sa han: «Jorden [er] forbannet for din skyld. Med smerte skal du spise dens grøde alle dine levedager. Og torner og tistler skal den bære for deg, og du  skal spise plantene på marken. I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» Nå måtte Adam og Eva prøve å få et godt liv på egen hånd. Ville de klare det når de ikke tok hensyn til Guds hensikt? Det hyggelige arbeidet med å stelle det hagelignende paradiset og utvide det slik at det til slutt ville omfatte hele jorden, ble erstattet med hardt slit og strev for at de i det hele tatt skulle holde seg i live, og dette var ikke noe som var til ære for Skaperen. — 1. Mosebok 3: 6—19.

⁷ Den dagen det første menneskepar spiste av treet til kunnskap om godt og ondt, døde de i Guds øyne. Det begynte å gå nedover med dem fysisk sett, mot døden. Hva skjedde med dem da de til slutt døde? Bibelen gir oss innsikt i hva døden er. «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting, og de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.» (Forkynneren 9: 5; Salme 146: 4) Det er ikke slik at «sjelen» lever videre etter døden. Straffen for synd er døden, ikke evig pine i et brennende helvete. Døden fører heller ikke til evig salighet i himmelen. *

⁸ Menneskene var nå blitt ufullkomne og kunne derfor bare få ufullkomne barn. Dette kan sammenlignes med det som skjer når en bruker en kakeform med en bulk i. Alle kakene vil få den samme fordypningen. Bibelen forklarer det slik: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og . . . således spredte [døden] seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Vi er derfor alle født som syndere, «lagt under nytteløsheten». (Romerne 8: 20) Livet for Adams etterkommere ble en frustrerende tredemølle. Men finnes det en utvei?