Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

DEL 5

Lær Gud å kjenne

Lær Gud å kjenne

NÅR du går til noen for å få råd, går du ikke da til en du kan stole på? Hvis rådet kommer fra en du har tillit til, er det større sannsynlighet for at du følger det, enten du erfarer fordeler ved det med én gang eller ikke. For at du virkelig skal dra fordel av den praktiske veiledningen vi finner i Bibelen, må du lære dens Forfatter å kjenne. Da kan du til og med komme til å bli betraktet som hans venn! — Jesaja 41: 8.

Guds navn, som forekommer i den hebraiske teksten i Jesajas bok

2 Hvis du har lyst til å få en person som venn, er du sikkert interessert i å få vite hva han eller hun heter. Har Bibelens Gud et navn? Han har sagt: «Jeg er Jehova. Det er mitt navn; og min herlighet skal jeg ikke gi til noen annen, heller ikke min lovprisning til utskårne bilder.» (Jesaja 42: 8) Hans navn er «Jehova», som skrives יהוה på hebraisk (leses fra høyre mot venstre). Dette navnet forekommer nesten 7000 ganger i Bibelens hebraiske skrifter. Man forstår det slik at navnet betyr «han lar (eller: får til å) bli», noe som innebærer at Jehova lar seg selv bli hva han enn trenger å være for å gjennomføre sin hensikt, eller han får sitt skaperverk til å bli det som det trenger å være for å gjennomføre hans hensikt. Navnet står dessuten i en hebraisk grammatisk form som betegner en handling som er i ferd med å bli utført. Hva vil det si? Det forteller oss at Jehova har latt og fremdeles lar sin hensikt bli gjennomført. Han er en levende Gud, ikke en upersonlig kraft!

3 Jehova ble Skaperen. (1. Mosebok 1: 1) Han er «den levende Gud, som dannet himmelen og jorden og havet og alt som er i dem». (Apostlenes gjerninger 14: 15) Jehova har skapt alt. Det var han som skapte det første menneskepar, Adam og Eva. Han er «livets kilde». (Salme 36: 9) Han ble også livets Opprettholder. Så han har ’ikke latt seg uten vitnesbyrd, idet han har gjort godt og gitt menneskene regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mål med føde og glede’. (Apostlenes gjerninger 14: 17) I Afrika og Asia er det mange som dyrker sine forfedre fordi de har fått livet av dem. Burde de ikke føle at de stod i enda større gjeld til livets Skaper og Opprettholder, han som skapte det første menneskepar og gav dem forplantningsevnen? Når du tenker over dette, får du kanskje lyst til å si: «Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» — Åpenbaringen 4: 11.

4 Ved å lese i Bibelen kan du bli kjent med din Skaper, Jehova, og få vite hva slags Gud han er. Bibelen viser at «Gud er kjærlighet». (1. Johannes 4: 16; 2. Mosebok 34: 6, 7) Når du leser Bibelen fra 1. Mosebok til Åpenbaringen, finner du utallige beretninger som viser at han virkelig er en kjærlig Gud. Hvorfor ikke gjøre det til en vane å lese Guds Ord hver dag, så du kan lære din Skaper å kjenne? Studer Bibelen nøye med hjelp fra noen som er godt kjent i den. (Apostlenes gjerninger 8: 26—35) Da kommer du til å se at Gud også er rettferdig og ikke vil tillate det onde i all evighet. (5. Mosebok 32: 4) For oss mennesker er det ikke lett å ha den rette likevekt mellom kjærlighet og rettferdighet, men Jehova har i sin visdom alltid fullkommen likevekt mellom disse egenskapene. (Romerne 11: 33; 16: 27) Som Gud Den Allmektige har han også makt til å gjøre alt han vil, for å gjennomføre det han setter seg fore. (1. Mosebok 17: 1) Prøv å følge den kloke veiledningen du finner i Bibelen. Når du erfarer at hans veiledning alltid er til vårt beste, kommer du til å sette enda større pris på din Skaper.

Hvorfor ikke vende deg til Jehova i bønn?

5 Det er også en annen måte vi kan nærme oss Gud på. Det er gjennom bønn. Jehova er den «som hører bønner». (Salme 65: 2) Han kan «gjøre mer enn rikelig, langt ut over alt det vi ber om eller fatter». (Efeserne 3: 20) Men hva ville du synes om en «venn» som bare kom til deg når han skulle be deg om en tjeneste? Du ville sikkert ikke tenke særlig høyt om ham. Du bør derfor ikke bare benytte deg av det privilegium som bønn er, for å be Gud om noe du trenger, men også for å takke og lovprise ham. — Filipperne 4: 6, 7; 1. Tessaloniker 5: 17, 18.