1. Hvem stoler Paulus og reisefellene hans på, og hvorfor?

 ET SKIP med gallionsfiguren «Zevs’ sønner» seiler ut fra Malta med kurs for Italia. Det er omkring år 59. Om bord på skipet, trolig et stort kornskip, er Paulus – en fange som er under bevoktning – og trosfellene hans Lukas og Aristarkus. (Apg 27:2) I motsetning til skipets mannskap stoler ikke disse kristne mennene på at sønnene til den greske guden Zevs, tvillingbrødrene Kastor og Polydevkes, skal gi dem beskyttelse. (Se studienote til Apostlenes gjerninger 28:11, nwtsty.) Nei, de tjener Jehova, som har gjort kjent at Paulus skal vitne om sannheten i Roma og stå for keiseren. – Apg 23:11; 27:24.

2, 3. Hvilken rute følger det skipet Paulus reiser med, og hvilken støtte har Paulus hatt på hele reisen?

² Tre dager etter at skipet kom fram til Syrakus, en vakker siciliansk by som er nesten like viktig som Aten og Roma, seiler det videre til Regium, på Italias sørspiss. Derfra seiler skipet de 175 nautiske milene til den italienske havnebyen Puteoli (i nærheten av vår tids Napoli). Med god hjelp av sønnavinden bruker det mye kortere tid på denne reisen enn det som er vanlig, og kommer fram den andre dagen. – Apg 28:12, 13.

³ Paulus har nå lagt ut på den siste etappen av reisen til Roma, hvor han skal stilles fram for keiser Nero. «Den Gud som gir all trøst», har vært med ham hele veien. (2. Kor 1:3) Som vi skal se, blir ikke denne støtten mindre, og det blir heller ikke Paulus’ iver som misjonær.

4, 5. (a) Hvordan ble Paulus og reisefellene hans vist gjestfrihet i Puteoli, og hva kan ha vært grunnen til at Paulus fikk så stor frihet? (b) Hva kan en kristens gode oppførsel i fengsel føre til?

⁴ I Puteoli traff Paulus og reisefellene hans noen brødre som ba dem «om å bli hos dem i sju dager». (Apg 28:14) For et godt eksempel på kristen gjestfrihet! Disse brødrene fikk nok mye igjen for at de var gjestfrie, for Paulus og reisefellene hans ga dem sikkert mye åndelig oppmuntring.  Men hvordan kunne en fange som var under bevoktning, ha så stor frihet? Grunnen kan være at han hadde oppført seg på en måte som gjorde at de romerske vaktene stolte på ham.

⁵ Jehovas tjenere i vår tid som har vært i fengsler og fangeleirer, har opplevd det samme. På grunn av sin kristne oppførsel har det ofte hendt at de har fått en viss frihet og blitt vist spesielle hensyn. I Romania var det for eksempel en mann som hadde fått en dom på 75 år for ran. Han begynte å studere Bibelen og forandret personlighet totalt. Det førte til at fengselsmyndighetene lot ham dra alene inn til byen for å gjøre innkjøp til fengselet! Men det viktigste av alt er selvfølgelig at vår gode oppførsel gir ære til Jehova. – 1. Pet 2:12.

6, 7. Hvordan viste brødrene fra Roma stor kjærlighet?

⁶ Fra Puteoli gikk Paulus og reisefellene hans sannsynligvis videre til fots de omkring tre milene til Capua. De fulgte den berømte landeveien Via Appia, som førte til Roma. Veien var brolagt med store, flate lavablokker og gikk gjennom vakre italienske landskaper. Noen steder hadde man utsikt over Middelhavet. Veien gikk også gjennom De pontinske sumper, som lå cirka seks mil fra Roma. Her lå Appius-torget. Lukas skrev at da brødrene i Roma hørte nyhetene om dem, kom noen av dem helt til dette torget, mens andre ventet på dem ved De tre vertshus, som lå omkring fem mil fra Roma. De viste utrolig stor kjærlighet! – Apg 28:15.

⁷ Appius-torget hadde ikke mye komfort å by på for dem som kunne trenge litt hvile etter en slitsom reise. Den romerske dikteren og satirikeren Horats skrev at torget var «fullt av sjømenn og gretne vertshusholdere». Han skrev også at «vannet  var redselsfullt». Han ville ikke engang spise der! Til tross for alt dette var en gruppe brødre fra Roma glade for å kunne vente på Paulus og reisefellene hans der og sørge for at de kom trygt fram til byen.

8. Hvorfor takket Paulus Gud da han fikk se brødrene?

⁸ Beretningen sier at «da Paulus fikk se [brødrene], takket han Gud og fikk nytt mot». (Apg 28:15) Ja, bare det at han så sine kjære brødre, styrket og trøstet ham. Han kjente kanskje noen av dem personlig. Hva var grunnen til at han takket Gud? Han visste at uselvisk kjærlighet er et trekk ved åndens frukt. (Gal 5:22) Også i dag får den hellige ånd de kristne til å ofre noe for hverandre og til å trøste dem som har det vanskelig. – 1. Tess 5:11, 14.

9. Hvordan kan vi etterligne de brødrene som møtte Paulus?

⁹ Den hellige ånd kan for eksempel få oss til å vise kretstilsynsmenn, misjonærer og andre heltidstjenere gjestfrihet. Mange av dem har ofret mye for å kunne tjene Jehova i større grad. Spør deg selv: Kan jeg gjøre mer for å støtte opp om kretstilsynsmannens besøk, kanskje ved å være gjestfri mot ham og kona hans? Kan jeg få en avtale om å samarbeide med dem i tjenesten? Du vil få mye igjen for det. Tenk for eksempel på hvor glade brødrene i Roma ble da de hørte Paulus og reisefellene hans fortelle noen av de mange trosstyrkende opplevelsene de hadde hatt. – Apg 15:3, 4.

10. Hvordan bodde Paulus i Roma, og hva gjorde han kort tid etter at han hadde kommet dit?

¹⁰ Da de reisende endelig kom fram til Roma, fikk Paulus «lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham». (Apg 28:16) Det var vanlig at en fange som satt i husarrest, var lenket til den som holdt vakt over ham, for at han ikke skulle rømme. Men Paulus var en forkynner av Riket, og en lenke kunne ikke på noen måte stoppe ham. Så etter å ha hatt bare tre dager til å komme seg etter reisen tilkalte han jødenes fremste menn i Roma for å introdusere seg for dem og forkynne for dem.

11, 12. Hvordan forsøkte Paulus å fjerne eventuelle fordommer hos jødene i Roma?

¹¹ «Menn, brødre», sa Paulus, «selv om jeg ikke hadde gjort noe imot folket vårt eller våre forfedres skikker, ble jeg tatt til fange i Jerusalem og overgitt til romerne. Etter at disse hadde forhørt meg, ønsket de å løslate meg, for jeg hadde ikke gjort noe som fortjente dødsstraff. Da jødene protesterte, ble jeg nødt til å anke til keiseren, men ikke fordi jeg ville komme med en anklage mot min nasjon.» – Apg 28:17–19.

¹² Ved at Paulus kalte de jødiske tilhørerne «brødre», forsøkte han å  skape en felles plattform og fjerne eventuelle fordommer hos dem. (1. Kor 9:20) Han gjorde det også klart at han var der for å anke til keiseren, ikke for å anklage sine jødiske landsmenn. Men jødene i Roma hadde ikke hørt om Paulus’ anke. (Apg 28:21) Skyldtes dette sviktende kommunikasjon? Hadde jødene i Judea unnlatt å informere dem? I et oppslagsverk står det: «Paulus’ skip må ha vært et av de første som kom til Italia etter vinteren. Representanter for de jødiske myndighetene i Jerusalem kunne ikke ha kommet dit, og det kunne heller ikke et brev om saken.»

13, 14. Hvordan kom Paulus inn på budskapet om Riket, og hvordan kan vi etterligne ham?

¹³ Paulus kom nå inn på budskapet om Riket ved å si noe som må ha gjort de jødiske gjestene hans nysgjerrige: «Derfor har jeg bedt om å få se dere og snakke med dere, for det er på grunn av Israels håp jeg er bundet med denne lenken.» (Apg 28:20) Dette håpet var naturligvis knyttet til Messias og hans rike, som den kristne menighet forkynte om. «Vi synes det er riktig å høre deg selv fortelle hvilke tanker du har, for vi vet at denne sekten blir motsagt overalt.» – Apg 28:22.

¹⁴ Når vi har mulighet til å gjøre andre kjent med det gode budskap, kan vi etterligne Paulus ved å komme med tankevekkende uttalelser eller spørsmål for å skape interesse hos dem vi forkynner for. Vi kan  finne gode forslag i slike publikasjoner som Resonner ut fra Skriftene, Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen og Opplesning og undervisning – hvordan bli flinkere. Er du flink til å bruke slike hjelpemidler?

15. Hvilke fire punkter ved Paulus’ forkynnelse kan vi merke oss?

¹⁵ På en avtalt dag kom det enda flere jøder til det huset hvor Paulus bodde. «Fra morgen til kveld forklarte [Paulus] saken for dem ved å vitne grundig om Guds rike, og ut fra både Moseloven og Profetene prøvde han å overbevise dem om at de burde tro på Jesus.» (Apg 28:23) Det er fire punkter vi kan merke oss ved den måten Paulus forkynte på. For det første fokuserte han på Guds rike. For det andre prøvde han å appellere til dem han forkynte for, ved å snakke på en overbevisende måte. For det tredje brukte han Skriftene for å bevise at det han sa, var sant. Og for det fjerde var han selvoppofrende – han forkynte «fra morgen til kveld». For et godt eksempel for oss! Hva ble resultatet? Lukas forteller: «Noen begynte å tro på det han sa, andre trodde ikke. Fordi de var uenige med hverandre, begynte de å gå derfra.» – Apg 28:24, 25a.

16–18. Hvorfor ble ikke Paulus overrasket over den negative måten jødene i Roma reagerte på, og hvorfor bør heller ikke vi bli overrasket når budskapet vårt blir avvist?

¹⁶ Paulus ble ikke overrasket over denne reaksjonen, for den stemte med bibelske profetier og var noe han hadde sett før. (Apg 13:42–47; 18:5, 6; 19:8, 9) Han sa derfor til de uimottagelige gjestene sine da de gikk: «Den hellige ånd sa treffende gjennom profeten Jesaja til forfedrene deres: ‘Gå til dette folket og si: «Dere skal høre, men slett ikke forstå, og dere skal se, men slett ikke oppfatte. For dette folkets hjerte er blitt uimottagelig.»’» (Apg 28:25b–27) Det greske ordet som er gjengitt med «uimottagelig», betyr bokstavelig et hjerte som er blitt «gjort tykt (fett)». Så budskapet om Riket kunne ikke trenge inn i hjertet deres. (Apg 28:27, fotn.) For en tragisk situasjon!

¹⁷ Paulus sa til slutt at nasjonene kom til å reagere annerledes enn disse jødene. Han sa: «De kommer til å høre.» (Apg 28:28; Sal 67:2; Jes 11:10) Han hadde virkelig god grunn til å si det, for han hadde mange ganger sett at folk fra nasjonene hadde tatt imot budskapet om Riket. – Apg 13:48; 14:27.

¹⁸ I likhet med Paulus må vi ikke ta det personlig når folk ikke vil høre på det gode budskap. Vi er jo klar over at det er forholdsvis få som vil finne den veien som fører til livet. (Matt 7:13, 14) Men når oppriktige mennesker begynner å tilbe Jehova, gir det oss stor glede, og vi ønsker dem hjertelig velkommen i menigheten. – Luk 15:7.

19. Hvordan gjorde Paulus det beste ut av den situasjonen han var i?

¹⁹ Lukas avslutter beretningen sin på en varm og positiv måte: «Så ble [Paulus] to hele år i det huset han hadde leid, og han tok vennlig imot alle som kom til ham. Og med stor frimodighet forkynte han for dem om Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus, uten at noen hindret ham.» (Apg 28:30, 31) For et enestående eksempel på gjestfrihet, tro og iver!

20, 21. Nevn noen som hadde nytte av den tjenesten Paulus utførte mens han var i Roma.

²⁰ En av dem som Paulus tok vennlig imot, var en mann som het Onesimus, en slave som hadde rømt fra Kolossai. Paulus hjalp Onesimus til å bli en kristen, og Onesimus ble Paulus’ «trofaste og kjære bror». Ja, Paulus sa om ham: «Mitt barn Onesimus, som jeg er blitt far til.» (Kol 4:9; Filem 10–12) Dette må ha vært veldig oppmuntrende for Paulus! a

²¹ Paulus’ gode eksempel var til nytte for andre også. Han skrev til filipperne: «Min situasjon [har] faktisk ... bidratt til at det gode budskap har hatt framgang. For det er blitt alminnelig kjent blant hele pretorianergarden og alle de andre at jeg er i lenker på grunn av Kristus. På grunn av mine lenker er de fleste av brødrene i Herren blitt styrket, og de har fått større mot og forkynner Guds ord uten frykt.» – Fil 1:12–14.

22. Hva gjorde Paulus mens han var fange i Roma?

²² Mens Paulus var fange i Roma, skrev han noen viktige brev til de kristne som nå er en del av De kristne greske skrifter. b Disse brevene var til stor nytte for dem de var skrevet til, og det er de for oss i dag også. For veiledningen i dem kommer fra Jehova og er like aktuell i dag.

23, 24. Hvordan har mange kristne i vår tid vist at de har en positiv innstilling, selv når de har blitt fengslet?

²³ Da Paulus ble satt fri, noe som ikke er omtalt i Apostlenes gjerninger, hadde han vært i fangenskap i omkring fire år – to år i Cæsarea og to år i Roma. c (Apg 23:35; 24:27) Men han hadde hele tiden en positiv innstilling og gjorde alt han kunne i tjenesten for Jehova. Mange av Jehovas tjenere i vår tid som har blitt fengslet på grunn av sin tro, har på lignende måte bevart gleden og fortsatt å forkynne. Tenk på Adolfo, som ble fengslet i Spania fordi han av samvittighetsgrunner nektet  militærtjeneste. «Vi skjønner oss ikke på deg», sa en offiser. «Vi har gjort livet i fengselet surt for deg, og jo verre vi gjør det for deg, jo mer smiler du, og du snakker alltid vennlig til oss.»

²⁴ Etter en tid stolte de som holdt vakt, så mye på Adolfo at de lot ham ha celledøren åpen. Noen av soldatene kom til ham for å stille bibelske spørsmål. En av vaktene gikk til og med inn i Adolfos celle for å lese i Bibelen, mens Adolfo sto og holdt utkikk. Så fangen «holdt vakt» over fangevokteren! Slike trofaste vitners gode eksempel motiverer oss virkelig til å vise ‘større mot og forkynne Guds ord uten frykt’, også under vanskelige forhold.

25, 26. Hvilken profeti hadde Paulus sett gå i oppfyllelse i løpet av litt under 30 år, og hva kan vi si om dette i vår tid?

²⁵ En Kristi apostel i husarrest som ‘forkynner om Guds rike’ for alle som besøker ham – for en rørende og hjertevarmende avslutning på den spennende boken Apostlenes gjerninger! I det første kapitlet leste vi om det oppdraget Jesus ga sine etterfølgere: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg i Jerusalem, i hele Judea og Samaria og helt til de fjerneste områdene på jorden.» (Apg 1:8) Nå, mindre enn 30 år senere, var budskapet om Guds rike «blitt forkynt blant alle mennesker under himmelen». d (Kol 1:23) Guds ånd har virkelig stor kraft! – Sak 4:6.

²⁶ Det er den samme ånd som i dag gjør at de salvede og de «andre sauer» klarer å fortsette «å vitne grundig om Guds rike» i 240 land og områder. (Joh 10:16; Apg 28:23) Gjør du alt du kan i dette arbeidet?